|
Med
Terje og Dag på tur.
"Med den Norske Amerikalinjen til USA og de
Vestindiske øyer i 1965"
Del
4
v/
Dag Haugaløkken
New York høsten
1965
- utsikten fra toppen av RCA-bygningen
(Web: Geir
Neverdal)
|
|
Andre
turer med
Terje og Dag
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Mandag
- landlov - og noen plikter
Jevne
slag mot skipsskroget vekker meg til en ny morgen.
Mandag, disse dagene
vi ligger ved kai, har vi landlov så å si hver dag.
Noe må dog gjøres,
og en av disse pliktene, er å pusse messing- gelenderet og noen lister i
trappene fra nederst til øverst på 1. Klasse. Vi er to pikkoloer som får
denne jobben. Sjefen vår ( ikke bossen ) skal kontrollere underveis.
Vi
to starter på hver vår ende, den ene opp og den andre nederst, det blir
frenetisk tempo. Merkelig nok så er sjefen fornøyd.
Når jeg endelig får
fri og kan gå i land er det allerede langt på dag, og det verker i
hendene etter all den gnikkinga. Alle de jeg kjenner ombord er for lengst
borte, så da bestemmer jeg meg for å prøve meg litt på egenhånd i
dag.
”Rockefeller
Center” og ”Empire State Building”
Om bord på båten hadde jeg kvelden før lest en del i folderen jeg
fikk av ekspeditøren i våpenforretningen, fine bilder. Så hadde jeg
sett litt på kart over byen og bestemte meg for at jeg neste dag ville prøve
og nå frem til ”Rockefeller
Center” og ”Empire State Building” (dette var to av datidens høyeste
bygninger i verden ). Det gikk an å ta heisen helt opp i Empire State
Building via flere heiser, dette virket som et fint valg.
Vel
snart er jeg ute på fortauskanten og vipper med skotuppene, før jeg
tar steget ut i det uvisse. Oppe på Sheridan
Square går jeg ned til subwayen, herfra tar jeg ”Irt lines” dette
sporet er merket med blå farge, (samme farge returnerte vi på i går
kveld ).
På Times Square går
jeg av og kommer opp i dagen igjen. Medbrakt har jeg en liten kartbok, på
dette virker det ikke som om det er så langt å gå til Rockefeller
Center (hvor feil går det egentlig an
å
ta).
|
|
En buss av det
gamle slaget
|
|
En
gave til mor - men hva?
Etter mye trasking
- og ett avbrekk med en tigger som jeg ikke tør å avfeie, demrer det i mitt sinn at hjemme i moderlandet så venter
familien på den enbårne sønn. - Mor må få en gave herfra, hva skal det
bli og hvor skal jeg kjøpe den, vel det er spørsmålet. På veien mot Rockefeller
Plaza som er en av New York store severdigheter velger jeg en gate som
for meg selvfølgelig virker uendelig og totalt ukjent, dette er E. –
42ND St.
Der jeg går så skuer med ett mine lyse blå en stor forretning
som virker fasjonabel,
”GOLD”
lyser det mot meg,
- hva navnet er fatter
jeg ikke men her går jeg inn i den tro at her kan jeg nok finne noe
passende til moderen.
I glassmontrene som opplyste står etter hverandre,
som stjerner, er det bare å velge. Ganske snart skjønner jeg at her
kommer jeg ikke langt med min reisekasse selv om jeg går til glassmonteren nærmest
døra - der pleier de billigste varene å stå - har jeg
erfart hjemme på berget.
Artikkelnummer eller pris?
-
Jeg lurte nesten på om det var artikkelnr. som
står på prislappen og ikke selve prisen. Allikevel går jeg litt nølende
bort til en ekspeditrise som ikke er av de helt yngste, hun virker for meg
som den mest forståelsesfulle i motsetning til de unge modellene som står
rundt om. Etter å ha stotret frem at jeg er sjømann og gjerne ville kjøpe
noe til min mor (det var nesten så en kunne begynne å grine av mindre
enn dette) i hjemlandet, blir hun stående litt å se på meg med
uttrykksløst ansikt.
Så virker det som hun får en ide, og ber meg
vente litt. Hun kommer tilbake med ett lite skrin, der inne ligger det et
gult kjede i noe jeg senere får greie på er rav, hun spør
smilende om dette kan være passende. Selv hadde jeg ikke den ringeste
anelse. Lurende spør jeg hvor mye det koster, hun kaster ett blikk på
meg å sier at jeg kan få kjøpe det for 30 dollar, det er vel litt i
overkant av hva jeg har råd til, - damen virker som en oppriktig og snill
person, jeg tror ikke hun vill jukse meg og forretningen som sådan oser
av eksklusivitet.
Hun pakker skrinet inn og gir meg et stempel på
kvitteringen, etter at jeg takker ja til tilbudet.
Bob Dylan, P. J. Proby og Tom Paxton
Litt senere står
jeg ute på fortauet igjen med gaven godt nede i lommen, glad for at mor
hjemme skulle få dette flotte kjedet. Snart kommer jeg frem til hjørnet
og langt der borte til venstre og på den andre siden av den kolossalt
brede avenyen ser jeg bygningen jeg skal til.
En kan nesten få kink bare
ved å se opp mot toppen langt der oppe, hvordan man kunne bygge så høye
bygninger virker for meg helt sinnsykt. Avenue
of the Americas er navnet på stredet. Borte ved Rockefellersenteret
virker det helt kolossalt. Her
ligger også Radio City Music Hall. Motsatt vei lenger enn langt mot syd/øst
skimter jeg silhuetten av Empire State Building. Jeg belager meg på en
lang spasertur.
Omsider, langt om lenge
- men med mye minner oppe i hjernen - orker jeg ikke mer. Nå må jeg hvile på en eller annen måte, litt
lenger framme ser jeg at det er en forretning som selger plater.
”SALE”, ordet lokker som vann for en uttørret ørkenvandrer. Inne i
det til dels skyggefulle lokalet er det paller med plater fra gulv til
tak.
Hjemme på berget har jeg for en tid siden hørt ett par låter med
Bob Dylan, en av dem han synger så vent er ”Street legal”, - den blir
sikret i forbifarten - og der fremme smiler P. J. Proby mot meg på ett
stort bilde, ja den plata må jeg simpelthen sikre meg, - Tom Paxton
har jeg også hørt om før, han har en fin låt som heter ”Last thing
on my mind”, det er mange flere som også frister, men veien frem til
Empire State Building er fortsatt drøy og turen hjem til båten mye
lengre, så jeg får greie meg med de tre jeg har nå.
Prisen på alle tre
er nærmest en vits sammenlignet med hva jeg sannsynligvis må betale for
dem hjemme.
Empire State Building
- til topps? - En skuffelse kommer sjelden alene.
Ute på gata igjen trasker jeg videre og smått om senn
nærmer jeg meg målet. Som alt
annet i denne kjempebyen, så er også denne kolossen enorm. Selv
har jeg tenkt meg opp til toppen…det blir det ikke noe av, til min store
skuffelse. Grunnet oppussing av diverse heiser og lignende.
Hva skal jeg
gjøre nå ? Det blir til at jeg vill prøve å komme inn på showet langt
der borte hvor jeg kommer fra, - jeg kaprer en drosje. Turen
dit går unna på noen få minutter. Før forestillingen skal det være
ett kjempeshow med kjente artister. - Det
lyser en stor rød lampe over billettlukene, under griner følgende mot
meg ”UTSOLGT”. For en skuffelse , ja, ja kanskje senere en gang da,
tenker jeg der jeg litt senere står ute på fortauet igjen.
Det er best
å komme seg tilbake mot båten. Fra Sheridan Square vil jeg ikke gå
alene, herfra bestemmer jeg meg for å ta taxi.
|
|
New York "by night"
|
|
En
litt spesiell - og kostbar - drosjetur
Det
er riktignok bare rett ned Cristopher Street men det er mørkt og jeg føler
meg ikke sikker på omgivelsene. Dette blir en trist affære, ett pluss er
allikevel at jeg får se nedre Manhattan og dokkområdet "by night".
Den
drosjen som jeg kapret, har tydeligvis ikke hatt altfor mye å gjøre den
siste tiden. Sjåføren som er en lang, tynn neger med en cap bak frem, er
temmelig påståelig da jeg sier til ham at dette umulig kan være rette
veien til pier 42.
Han har nok på et tidlig tidspunkt skjønt at jeg ikke
er fra distriktet, og ant at han her kunne tjene en hel del mer penger enn
den korte turen jeg hadde bestilt. Det blir kjøring på kryss og tvers før
vi seiler ned en rampe fra highwayen over NAL.
Han snur seg og forlanger
en ganske drøy sum, jeg betaler nølende, og bestemmer meg der og da at
dette skal være den andre og siste drosja jeg tar i denne byen.
Det
ordner seg til slutt - på Charley's Bar
Vel
om bord på båten treffer jeg en bekjent og forteller ham om rundturen med
drosja. Han blir forbannet på mine vegne, han er kjent i området og da
spesielt på drosjekafeen, ja den som de lokale sjåførene brukte. Dagen
etter ville han ta meg med dit en tur, kanskje kunne vi finne den
overivrige sjåføren.
Tirsdag
morgen, etter noen småjobber om bord møtte jeg han fra kvelden før, og
snart etter sto vi utenfor kafeen som viste seg å være ”Charley`s
Bar”.
Min
følgesvenn kjente bareieren og vekslet noen ord med ham, han hadde for
øvrig et godt øye til nordmenn, det var mange av dem innom baren hans.
Min bekjente fortalte om 'cap'en til sjåføren, den var nok ikke så vanlig,
for ganske snart forsvant barkeeperen vekk fra disken, han tok sikte på
ett bord innerst i lokalet og der satt jammen sjåføren.
Etter en liten
stund kom begge to bort til oss der vi sto, - han med 'cap'en forsikret oss om
at han grunnet språkbarrieren ikke hadde forstått hva jeg sa med en gang
kvelden før. Og da han omsider gjorde det sa han så, var vi langt fra
NAL.
Trodde han virkelig jeg gikk på den der, uansett så beklaget han
hele "misforståelsen" og ga meg nesten alle pengene tilbake.
Barkeeperen brummet og så fikk jeg hele
beløpet tilbake. Sjåføren forsvant inn i mengden av gjester, jeg var
veldig fornøyd og kjøpte meg en Pepsi cola. Det ble en del prating om
ditt og datt, det kom fram at det var en del sjøfolk som hadde trøbbel
med enkelte av de lokale sjåførene.
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Gjennom New Yorks
gater på dagtid
|
|
Radiokjøp
En stund senere var vi tilbake
på Oslofjord, der jeg takket min reisefelle for hjelpen.
Omsider traff
jeg ”bossen”, han hadde travet rundt på byen selv, hadde visst vært
i sjømannskirken og andre oppbyggelige steder. Vi ble enige om å ta en
tur på byen sammen i dag. Vi tok sikte på Wall Street, det skulle bli
artig å se strøket der de rike tjente sine dollar.
Wall
Street ligger lengst nede på Manhattan, og frem dit kom vi aldri, det ble
dessverre altfor langt.
Terje (”bossen”) og jeg fikk allikevel sett oss
grundig om denne dagen i storbyen.
Borte i en større gate, jeg husker
egentlig ikke hva gata heter, gikk vi forbi en liten sjappe der de solgte
bl.a. reiseradioer, der stanset vi og så på prisene. I forhold til i
Norge var det røverkjøp på de fleste. En snerten liten radio i skinnfutteral vekket vår oppmerksomhet, den kostet 21 dollar, vi sto og
vurderte prisen en stund men bestemte oss for å gå videre, kanskje var
det billigere lenger borte i gata.
Etter en del andre sammenligninger fant
vi ut at den første butikken hadde de billigste prisene. Vi gikk tilbake
og inn i forretningen, min venn Terje skulle prøve seg i prutekunnskapen. Der inne holdt jeg meg i ro, pruting er ikke min greie.
Omsider kom prisen ned i 14 dollar for to radioer pr. stk. Vi følte at
ekspeditøren ønsket oss dit pepper`n grodde. Ut kom vi, lykkelige over
det gode kjøpet.
Vi vandret videre, noen kvartaler lenger borte kom vi
til en ny sjappe merkelig lik den vi kjøpte radioene i. Der hang forsyne
meg de samme radioene under taket, der var prisen en helt annen
12 dollar……
Der
gjorde vi jammen ett ”super” kjøp…
Resten
av denne dagen trålet vi rundt på kryss og tvers, her var det så mye
flott og høyt, nakken kjentes stiv ut. Vi fikk sett bedre på omgivelsene
rundt Rockefellersenteret på
5th
Avenue at 50th St.
Central Park frister ikke - men i det fjerne lokker FN-bygningen
Central Park fikk vi ikke sett nøyere på,
skau
har vi nok av hjemme.
- Her i byen setter nok innbyggerne mer pris på
parken.
Vi passerte New York Public Library på 5th Avenue at 42nd St.
Langt der borte så vi den umiskjennelige FN bygningen rage opp ved East
River.
Vi bestemte oss for å komme inn der, ikke i dag men kanskje i
morgen, Onsdag.
Vi dro hjem til båten igjen og var enige om at det tross
alt hadde vært en fin dag, selv om det var vanskelig å få stilt inn
radioen på en hørbar kanal.
|
|
|
... ...
Del
1
- Del
2
- Del
3 -
Del
4 - Del
5 - Del
6 -
Del
7 -
Del
8 -
Del
9
Her
kan du lese om
Andre
turer med
Terje og Dag
(Web: G. Neverdal)
Bilder
© Terje Floberg og Dag Haugaløkken
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Tips:
|
|
|
Dersom
du vil ha større
eller mindre
skrift i teksten, venstreklikker du på dette ikonet
i verktøylinja og velger ønsket skriftstørrelse:
Dersom
dette ikonet ikke finnes i verktøylinja, kan du venstreklikke på
"Vis" og deretter "Tekststørrelse" -
du får da de samme valgmulighetene.
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|