Terje og Dag på tur.
Europatur nr.4
  
Høsten 2000 reiste  Dag Haugaløkken og Terje Floberg til 
Nederland, Tyskland, Belgia og Frankrike 


www.otta2000.com 
               

 

I oktober 2000 reiste Terje Floberg og Dag Gylder Haugaløkken 
rundt om i Mellom-Europa hvor de blant annet besøkte 
Verdensutstillingen i Hannover (EXPO 2000) - Eurodisney - Louvre - Eiffeltårnet

Del 4

William den røde - sønn av William erobreren

Etter hvert begynte det å regne så mye at vi beveget oss mot bilen igjen, det hadde vært en opplevelse. Vi valgt nå å ta turen til Gisors. Denne borgen ble bygd av William den røde, sønn av William erobreren, i 1087, tempelherrene hadde tilknytning til dette stedet og mange andre episoder hadde skjedd her som er av stor interesse for den som søker å nå frem til (en del av) de evige sannheter. Her var det for øvrig samlet mange mennesker som danset og sang i sine bunader, det ble servert øl og andre godsaker til de som var med, på markedsdagen deres, 
Terje og jeg hadde andre ting å ta oss av, vi vandret oppover mot borgen som lå på en høyde over landsbyen, ved foten av borgmurene tok jeg med meg noen små steiner fra dette stedet med så mange og gamle historier bak seg. Inne i borgtårnet svingte en snirklete steintrapp seg bratt oppover til tårnet, trappene vitnet om at her var det tusener av andre som hadde vandret før oss.

 


Fra utkikksplassen oppe kunne man se utover hele landsbyen med omegnen og utover mot Champ Sacré. Vi så fra tårnet kirken nede i landsbyen, denne tok vi oss tid til å beskue før vi forlot den koselige byen, det var mange pekepinner om både det ene og det andre der. Vårt neste stopp på denne til dels strabasiøse dagen ble Les Andelys. Dette er byen som den sagnomsuste Rikard løvehjerte regjerte over. 
Borgen Gaillard, var det ikke så mye igjen av, men en kan fortsatt skjønne at dette i sine dager nok var et sted som vanskelig kunne inntas. Terje og jeg vandret rundt lenge her, i huler under borgen og rundt det hele. 
 
         

               

Bensintanken er nesten tom, kortproblemer -  Kvelden nærmer seg - må vi overnatte i bilen?

Min plan var at vi nå skulle besøke Rouen, men det ble det dessverre ikke tid til nå, for kvelden nærmet seg. 
Først ville vi ned en tur i landsbyen nedenfor, en sjarmerende liten by med gamle hus og koselige kafeer. På markedsplassen var det stor folkefest, her ble det som før solgt alt mulig som bøndene og de lokale produsenter hadde med seg. Vi to kjøpte med oss kaker av forskjellig slag, honning og andre godsaker.
Nå måtte vi dra videre, vi skulle til Lille før natten, og det var fortsatt noen mil dit.
Vi kom dit sent på kvelden, med en heller tom bensintank, det nok ikke var mange dråper igjen der. Endelig der var det en stasjon som så ut som den var åpen……vet du hva som skjedde der ? Jo det var kun mulig å fylle med kort, (vi hadde ikke noe sådant). 
En ung franskmann foran oss i køen kunne fortelle oss at vi måtte inn til sentrum hvis vi ville fylle bensin, det var jo søndag kveld, og alt annet var stengt. Nå begynte vi å bli virkelig redde for at vi måtte gjenta vår første overnatting i Nederland, nemlig i bilen, med tørr bensintank. 
Vi spurte franskmannen om han visste om et overnattingssted i nærheten, han gestikulerte og forklarte og vi skjønte ingenting. Vi kjørte ut i rundkjøringen og svingte dit franskmannen hadde sagt….
Vi følte oss som vanlig noe ute på viddene igjen. Plutselig kom det en bil opp bak oss, blinket med lysene og så var det franskmannen igjen. Han loste oss av gårde videre over flere gatekryss og stanset opp ved et gjerde der det så ut som det var et overnattingssted, det lyste grønt over hele området innenfor, og vi så at det sto "Etap Hotel" over døra. Vi var veldig takknemlige for den hjelpen vi hadde fått og ville takke franskmannen, men han kjørte av gårde før vi hadde rukket å gå ut av bilen. Her var det både rom og frokost neste dag, omtrent som det hotellet vi hadde vært på de siste
dagene i Paris. 

 

         

               

"Crocodile Grill & buffet"

Vi fikk greie på av resepsjonisten at mat var det desverre umulig å få der om kvelden, -  men rett borti veien var det et sted. Etter å ha ordnet oss litt dro vi ut for å finne mat. Joda vi fant et riktig fint sted som het "Crocodile Grill & buffet". Vi ble tatt imot av hyggelige servitører og vist til plass ved et bord ved siden av det største koldt bord med salater, kjøttretter og annet som du kan tenke deg, kelneren ga oss menyen og sa at mens vi ventet på maten kunne vi forsyne oss fra koldtbordet så mye vi ville. Av drikke var det mineralvann, øl eller vin av ymse slag ved egne tappe kraner, det var på huset, med andre ord gratis. Dette var en ny opplevelse for oss fra det kalde nord, her hadde nok de norske restaurant eiere noe å lære. Det er tydelig at søndagene er en dag da de franske familier er ute og spiser, for det varte ikke lenge før hele restauranten var full.
Nå kan det nevnes at hvis Terje og jeg hadde villet det så kunne vi ha spist og drukket oss stapp mette av alt det som var gratis før vi i det hele tatt hadde inntatt hovedmåltidet. 
Vi hadde for øvrig bestilt grillet svine ribbe med tilbehør, det var de største ribbene som jeg noensinne hadde sett. Etter en meget hyggelig kveld forlot vi stedet med svært fulle mager. Dette stedet kan trygt anbefales for andre. Noe vi var veldig omhyggelige med var å gi rikelig med driks, det satte nok personalet god pris på.
Vi sovnet fort etter denne strabasiøse dagen.

 

         

               


Mandag morgen -  sportsforretning med rause skostørrelser.

Mandag morgen skulle vi først av alt fylle bensin, det gikk greit nå på den stasjonen vi var kvelden før, nå tok de imot penger. Så ville Terje vise meg en sportsforretning helt utenom det vanlige, det er en kjede som heter "Decathlon". 
Den som var nærmest der vi hadde overnattet, var enorm men allikevel for ingenting å regne i forhold til den Terje ville vise meg, han hadde vært der før engang. Først så gikk vi inn for å se hva de hadde å tilby her, masse varer og mye interessant var å se.
Hjemme i Norge er det mange ganger vanskelig å skaffe seg store nok sko selv om mange sier at det er kjempenes hjemland. Her derimot var det ikke noe problem i det hele tatt. Hvis du vil ha størrelse 60 så sto det i hylla. Terje og jeg fant oss hver vårt par med vinterstøvletter, mine beskjedene i 46 og Terje sine noe mer rause hva størrelse angår med nr. 58, og prisen, jo den var det ikke noe å si på 130 franc, ( ca.170.-) 

Ekspeditøren var behjelpelig med å fortelle oss om veien til den virkelig store avdelingen, men det skulle etter en stund vise seg at han nok ikke var helt sikker selv heller, for langt om lenge, mange mil av gårde, så måtte vi snu og kjøre nordover igjen , vi fant ikke noen filial som var større enn den vi allerede hadde besøkt, det var en skuffelse, men men sånn er det. 

Tilbakeblikk

La oss hoppe tilbake litt i denne noe utbroderte reiseskildringen, - før vi reiste for å finne denne filialen så ville Terje vise meg et virkelig stort varehus. Denne gangen var det full klaff, aldri i mitt liv har jeg sett maken, det måtte være mange tusen kvadratmeter butikk under et tak, det var mange fotballbaner som fikk plass der hvor det bare var 1 forretning, her kunne man få alt mulig til en billig penge, ja det var rent så en fikk problemer av ymse slag. Alt fra tråsneller ( som ikke var av de billigste, ikke sant Terje?) til ja… you name it ….alt var der. Bare det å komme seg derfra var noe av et opplegg, antall kasser for å komme ut tror jeg var 73 i antall. Du verden for en butikk.
 

         

               


Flyet går klokken 19.00 - fra Amsterdam - først må vi krysse Belgia.

På vår ferd videre gjenom Frankrike så nærmet vi oss nå grensen til Belgia, det var vel på tide også, for klokka var ca 12.00 og flyet gikk fra Schipphol kl 19.00. Vi krysset grensa til Belgia, kjørte gjenom Kortrijk, videre via Gent, Antwerpen, Breda, Utrecht og strake veien til Amsterdam og Schipphol. Vi svingte inn på Budget bilutleie ca, kl. 17.15.og var igjennom passkontroll og det hele på under en halvtime. 
Dessverre hadde vi forregnet oss på vekten av vår bagasje, der var det atskillige kg i overvekt men det gikk allikevel greit mot et lite honorar til KLM. Så var vi fremme ved taxfree butikken igjen da og her gikk de siste Gülden med pluss noe mer. Snart satt vi på flyet helt bakerst og ventet på avgang til de hjemlige kjære trakter. 

Nå benytter jeg igjen anledningen til å takke blant annet Frank Strype for all velvillig assistanse med å legge opp reiserute i Frankrike, vi hadde gått glipp av svært mye interessant, hvis ikke han hadde stilt opp med opplagt rute etter kart utlånt av ham. ,,, 
Nesa på flyet pekte snart oppover, og kontinentet forsvant under oss, turen hjem gikk fint med mat og drikke og norske aviser. Snart var også denne fantastiske reisen gått over i historien, hjemme i Norge tok Terje og jeg flytoget til Sandvika, herfra tok vi drosje hjem til Terje. 
Anita ventet med god mat, to slitne og fornøyde turdeltakere var hjemme igjen (nesten). 
Til sist vil jeg igjen takke den etter hvert velkjente fremdenführer, hjertelig takk for atter en opplevelsesrik tur til fjerne egner.
Denne siste natten overnattet jeg på Hvalstad, dagen etter fikk jeg være med Terje til omvisning på nybygget ved "Sportshuset" på Slependen, det var sannelig flotte saker.
Deretter ble jeg kjørt ut til Turis foreldre, der Turi ventet.
Onsdag 25.10.00 om ettermiddagen svingte Turi og jeg inn på Otta, turen var omme.

Dag Gylder Haugaløkken
17.12.00.

Del 1      Del 2     Del 3

Tilbake til start