|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Terje og Dag
på tur.
Europatur
nr.4
Høsten 2000 reiste Dag Haugaløkken og Terje Floberg til
Nederland,
Tyskland, Belgia og Frankrike
|
|
www.otta2000.com |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
I oktober 2000 reiste Terje Floberg og Dag Gylder Haugaløkken
rundt om i Mellom-Europa hvor de blant annet besøkte
Verdensutstillingen i Hannover (EXPO 2000) - Eurodisney - Louvre -
Eiffeltårnet
Del
2
|
|
|
En ny dag - videre
gjennom Moseldalen og Luxemburg til Frankrike
Tidlig neste
morgen bar det ut på veien igjen til Hersfeld, videre mot Geisen, videre mot
Koblenz. E-44 mot Wittlich, vi tok av autobanen og beveget oss nedover bakkene
til vi kom ned i Moseldalen. Her var det riktig idyllisk, og jeg kan godt
anbefale Moseldalen i oktober. Ikke er det for mange turister, bøndene her
foretar innhøsting av hva de har produsert i løpet av sommeren, spesielt det
de er mest kjent for, nemlig druer, for øvrig har de markeder ute på torg og
streder hvor de selger sine produkter til rimelige priser, her er det mye godt
å sette tennene i samt fukte de tørre struper.
Den lille byen vi kom ned til
først var Cochem, absolutt verdt et besøk. Noe lenger nede i dalen stoppet vi
i Bruttig, en idyllisk liten landsby ved bredden av Mosel. Her vandret vi rundt
en stund og sugde inn atmosfæren fra denne deilige dalen. Etter en stund var
det på tide å komme seg videre mot Luxembourg. Vi kjørte like godt opp på
autobanen igjen, da var det mye raskere å bevege seg fra A til B. Luxembourg er
som de fleste vet et ganske lite land, så her var det nesten bare å kjøre
rett fram gjennom selve hovedstaden (Luxembourg), ta av til venstre og så
strake veien rett inn i Frankrike.
|
|
|
Franskmennene
trekker ned sine rullegardiner
Det begynte å mørkne, kanskje var det på
tide å se seg om etter et fransk herberge. (Verre enn i Nederland, der vi hadde
lett etter overnatting sted, kunne det vanskelig være … - trodde vi.)
Vår
erfaring etter denne turen var nok dessverre at på den franske landsbygda, der
er det ikke akkurat så tett mellom overnattingssteder. Mørket kommer fort slik
om høsten. Og med mørket så trekker franskmennene ned sine rullegardiner
eller skyver skoddene foran vinduene sine. Det var et problem, det var også
dårlig med utelys, så vi kjørte og kjørte … - lenger enn langt, som det
heter i eventyrene, (det virket nesten som et eventyr).
En bondegård .... eller?
Plutselig så vi et svakt lys fra en til dels mørklagt bygning.
"Det er
nok bare en bondegård", sa sjåføren. Etter noen hundre meter videre
innover i tomrommet, tverrsnudde vi og kjørte tilbake mot lyset. Da vi kom helt
frem til døra, så vi jo det at dette virkelig var det vi lette etter. Vi
banket på, inne var det lys og varme, her satt de lokale innbyggere og noen
andre som muligens var gjester … de så på oss, med lange blikk uten et ord,
det var tyst. Så kom det en liten mørk 'mamselle', hun lirte av seg noe som
selvfølgelig vi ikke skjønte noe av. Vi pratet i vei på engelsk, hun kunne
faktisk litt, smilte og lo, ja så ble det liv i rommet igjen, alle vendte
tilbake til sine samtaleevner og vi bestilte middag og rom. Hun viftet oss med,
vi fulgte hakk i hel, ut av døra, inn i en trang trappeoppgang, opp trappa, inn
i en like trang gang, opp en meget trang og bratt trapp, da var vi på loftet.
Her var det nettopp pusset opp for det luktet sterkt av maling. Her ble vi vist
inn på et pent lite rom med takvinduer, som ikke kunne åpnes. Den blide
mamsellen smilte og forsvant, Terje og jeg så etter eventuelle nødutganger,
hvis det skulle bryte ut brann, det fantes ingen sådanne, bare de to vinduene
med dobbelt glassrute som ikke kunne åpnes. Loftstrappa som var en historie for
seg selv var altså eneste mulighet til å komme ut, vi lurte på hva vi hadde i
vente hvis det begynte å brenne et eller annet sted nede.
Vi tok oss en liten tår for tørsten, gikk ned og bestilte mat. Denne kvelden
ble en deilig matopplevelse, det franske kjøkken har vel alle hørt om, den
ene retten etter den andre ble båret inn og forsvant
fort foran oss, vinen var fortreffelig, i det hele tatt helt superb.
Stedet vi
hadde tatt inn på var nok svært gammelt, kanskje det var en gård som var bygd
om, vi fikk en følelse av at det var en familiebedrift. Vi ga en god slump
driks til verten og sa at det var til mamselle som var ute på kjøkkenet og vasket opp,
da vi skulle trekke oss tilbake for kvelden, han smilte og viste
en hvit perlerad i det mørke fjeset, vi håpet at driksen kom i de rette
lommer.
|
|
|
|
Vi sovnet inn i vår nymalte tilværelse, sov veldig godt
og inntok en deilig
men enkel frokost nede, vi gjorde opp for oss og ble ønsket god reise av denne
gang noen som vi antok var bestemora på gjestgiveriet. Deretter la vi ut på
landeveien med kurs mot Stenay. (Min gode venn Frank Strype hjemme i Norge,
hadde på forhånd vært så snill å sette opp en reiserute for oss. Vår
felles interesse for historie og kjente steder rundt om i Europa, gjorde denne
turen nedover hit til en virkelig stor opplevelse).
Stenay - Keltere - Dagobert
I
Som sagt før så var vårt
første mål Stenay. Denne lille byen ikke langt unna Ardennes og like i
nærheten av Montmedy, er et svært interessant sted for den som ønsker å
grave seg langt ned i historien over den keltiske æra og fremover. St. Dagobert
I regjerte fra denne byen. Fra 650 og fremover var dette residens
byen.
Kong Dagobert den I ble drept i år 679. Ved siden av turistbyrået i
Stenay finnes det i dag et lite museum om ham, Terje og jeg ble møtt av en
veldig hyggelig og hjelpsom franskmann, som hadde veldig mye interessant å
fortelle oss, vi fikk også være med ned i kjelleren under huset, her var en del av det opprinnelige gravkammeret til St. Dagobert
rekonstruert. Noe av
byggemateriellet her var av det opprinnelige og noe var av nyere dato.
Inngangsportalen nede i krypten var original, samt en søyle inne i krypten. Det
var også funnet en del virkelige klenodier i ruinene, da disse ble
"gjenoppdaget" i 1944.
|
|
|
|
Under den 2. verdenskrig gikk det hardt for seg
i Stenay, en tysk mine sprengte vekk en bygning over de gamle restene som ble
skjult allerede flere hundre år før, i det 17. århundrede. I 1965 var det en
mann som arbeidet ute på eiendommen sin her i Stenay, han heter Laplante. Under
sitt arbeide kom han over restene av det som senere viste seg å være
gravstedet med portalen. I 1972 ble portalen tatt fra hverandre, og plassert i
kapellet "De kronede hjerter" i Stenay. Denne
interessante historien kan det fortelles mer om ved en senere anledning.
Reims
Etter
vår opplevelsesrike formiddag i Stenay, satt vi kursen mot Reims. Her er katedralen hvor alle franske konger har blitt kronet og
dit også Jeanne d'Arc
førte kronprinsen for å bli kronet. Personlig synes jeg at denne katedralen
var minst like imponerende som Notre Dame i Paris, - mer om dette senere. For den
som har vært i katedraler av denne størrelse så får man forståelsen av hva
'enormt' virkelig er, - når jeg sier at denne (og de andre katedralene som vi
besøkte) var enorm. Konstruktørene av disse kjempebygningene rådde over en
viten som nok var helt eksepsjonell.
|
|
|
|
Videre mot Paris
Vi følte oss "mettet" foreløpig
av de imponerende opplevelsene vi hadde fått denne dagen, og bestemte oss for
å reise videre rett inn mot Paris. Vi kom inn til forstedene nordvest for
storbyen, til byen Meaux. Vårt faste tilholdssted de nærmeste nettene ble på
et enkelt men renslig og moderne hotell på det lille stedet Nanteuil-les-Meaux,
som ligger like ved Meaux. Her er det mange "rimelige" spisesteder,
renslige og med god service. For oss som hadde bil, så var det også et fint
utgangspunkt, når vi skulle videre til togforbindelse inn mot Paris sentrum,
eller f. eks. Versailles.
Vårt hotell var et av mange i en stor kjede spredd
over hele Frankrike. Hotellene bar logomerket med et stort 1 tall ("1
class"). Det var forresten bare flaks at vi i det hele tatt fikk plass her.
Det var stor feiring av Halloween både i "Euro- Disney", og ellers
var det tilstelninger av forskjellig art knyttet til dette over hele omegnen.
Hotellromproblemer
Terje og jeg parkerte ute på parkeringsplassen ved hotellet, der ventet jeg
mens han var inne for å spørre om rom. Etter en stund kom han ut igjen med den
opplysning at hotellet egentlig var fullbooket men det var en familie som ikke
hadde innfunnet seg innen det absolutt seneste tidspunkt, resepsjonisten
tilbød derfor Terje og meg dette rommet. Terje svarte straks ja til dette
tilbudet.
Mens han sto og skrev navnet sitt i gjesteboka, kom den savnede
familien, de ville naturligvis ha sitt forhåndsbestilte rom men det var
dessverre for sent. Terje hørte på argumentasjonen en stund før han fortet
seg ut til meg. Vi bar inn bagasjen og pustet lettet ut. Resepsjonisten hadde
for øvrig berettet til Terje at det nok kunne bli meget vanskelig å få tak i
noe rom nå hvis en ikke hadde forhåndsbestilt. Rommet var ikke av det største
slaget, vi hadde et stort bad med dusj, sånn passe stort soverom med dobbeltseng og tv.
|
|
|
Disneyland
Det flasket seg for oss, nå var det på tide å planlegge den neste
dags opplegg. Disneyland, var selvfølgelig det første vi måtte få med oss.
Så det ble vårt mål neste dag, det lå også meget bekvemt til for oss i
forhold til der vi nå bodde. Ca. 2-3 mil unna etter motorveien, på et sted som
heter Màrne- la-Vallèe. Her var også endestasjonen for toget som vi skulle
bruke for å komme inn til sentrum av Paris, hvis vi ikke ville kjøre bil dit
selv, det var vi i alle fall helt sikre på at vi ikke ville. Disneyland i Paris
er et opplevelsessted av dimensjoner, det er ikke så greit å gi en beskrivelse
av dette stedet, det må ganske enkelt oppleves. Her er noe for enhver, store
som små, alle vil få en opplevelse helt utenom det vanlige. Vi måtte betale
220 Franc, hver for å komme innenfor portene, det er jo en del men da var det
også opp til oss selv hva vi deretter ville gjøre, for nå var allting gratis,
ja bortsett fra suvenirbutikkene da, og de var det vitterlig mange av.
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Gaver til store og
små - og berg-og-dal-bane, baklengs
Etter
min mening så tok det noe av for den brave fremdenführer der, i de nevnte
etablissementer. Bursdagsgaver til store og små til familien der hjemme, så
var det jo jul snart må vite og da var det godt å ha med julegaver i samme
slengen. Ikke å undres over at han en del timer senere sank utmattet sammen på
en benk midt i hovedgaten, mens mørket la seg som blå fløyel over de
sprakende fargene som dekket hele Disneyland. Å dette var jo bare vår første
store dag i verdensmetropolen Paris. Riktignok er Terje og jeg to glade gutter,
som tar for oss så det monner, og det gjorde vi jo også denne dagen og kvelden
i Disneyland, for eksempel så var det også mange på vår alder som sto i
lange køer for å oppleve det "kikket" som man kunne få av å suse
baklengs av gårde i halsbrekkende fart, (vi ventet jo at det meste gikk
forover, men den gang ei) først veldig bratt oppover så hodet kjentes noe
tungt, (video kameraet ble holdt med opptaket i gang, i en ikke helt stødig
hånd, gudskjelov for at det var en stropp over håndbaken) så vippet vi over
kanten og raste baklengs ned i avgrunnen, gledeshylene forstummet merkbart når
vi (baklengs) raste trill rundt opp ned i en 360 graders spiral (han som
konstruerte dette skulle vært sperret inne for godt, nøkkelen
skulle vært kastet), videre inn i noen svinger som gikk snart hit og snart dit.
Mageinnholdet var på god vei opp når vi igjen raste nedover. Håndflatene var
svette, pannen likeså, videofilmingen hadde jeg mistet helt følingen med, var
det ikke snart slutt mon tro….
Terje var hvitere enn ellers, kanskje var det lyskastere eller gjenskinn av min
egen svette glinsende isse, Gudskjelov det gikk bra (som det helt sikkert gjør
hver gang), jeg føler meg faktisk litt uvel bare jeg lar tankene vandre tilbake
til denne noe særegne opplevelsen, formen var ikke noe særlig bedre når vi
vaklet ut av dette "kikk-blaster" opplegget. Noe senere var det på'n
igjen, men denne gangen så lar jeg være å repetere det hele, det var visstnok
noe med en vogn vi satt oss i som ble skutt rett oppover med en akselrasjon som
tok "pipen" fra den mest taletrengte, for videre å skru nedover i
mørket, opp og ned osv osv, det var riktig så man for all tid senere i livet
(tross i et mulig hukommelsestap i fremtiden) ville huske i alle fall turen til
Disneyland i Paris.
Vi gjorde unna det meste av hva parken hadde å by på, og
vi gutta fra islandet der nord følte oss ikke som noen oldiser blant barn, for
vi delte opplevelsene med mange på vår egen alder, ja langt eldre med. Det var
først etter dette at vi (Terje) begynte på den før omtalte handleturen. Som
før nevnt så seg Terje noe sliten sammen på den grønnmalte benken i parken,
under en ganske anselig haug med plastposer, der ble han sittende en stund for
liksom å summe seg, klokka var ca. 19.30 og 'le grand finale' var nært
forestående, avslutningsfyrverkeri over Askepotts slott, - en fantastisk dag var
over, slitne var vi (kvalmen fra før, var på retur) og enige var vi om at vi
hadde opplevd noe utenom det vanlige.
Sammen med tusener på tusener av andre
trette turister ruslet vi ut av parkområdet mot utgangene. Terje med armene
fulle og capsen kjekt på snei. Vi hadde parkert vår bil på en gedigen
parkeringsplass rett ved siden av parken og det var faktisk en stor nytelse å
sette seg inn i bilen den kvelden. Nå bar det hjemover til vårt hotell hvor vi
avsluttet kvelden på et "steak house" like ved, får håpe at vi
ikke fikk i oss noe uhumskhet, i disse kugalskap tider. Kvelden før, ja den
kvelden vi kom, avsluttet vi denne på "Buffalo Grill" ved siden
av, der var det mye godt for ganen (og øynene).
Fransk biff
Noe som igjen slo meg var at
når du i Frankrike bestilte f. eks. biff medium stekt, så vil vel vi fra det
kalde nord oppleve medium som heller rå, godt stekt som middels rå og skosåle
svidd som stekt. "Dracula" var det første jeg tenkte på når jeg
over bordet så på Terjes fjes bak munnfuller av rått kjøtt. Det var godt
jeg hadde aperitiffen foran meg (det ble et par av disse før hvert måltid), 'whisky on the
rocks'.
Vel nå hadde vi avsluttet vår første dag og kveld i Paris sine forsteder,
neste dag måtte planlegges. Det måtte bli selve sentrum av storbyen, kanskje
var det mulig å ta en eller annen form for omvisning beregnet på turister,
ellers var det naturlig at vi fikk med oss de store attraksjonene, som Eiffeltårnet, Notre Dame og Triumfbuen. Vel vi fikk ta det som det kom, den
første store utfordringen ble vel å finne frem til de rette stedene hvor vi
skulle gå av toget, for vi bestemte oss for at dette nok var det tryggeste for
oss, så flinke som vi er til å finne frem. ( jeg kan ennå meget godt huske at
noen dager før, etter at vi hadde overnattet i
den
lille tyske byen Eschwege, og skulle fortsette vår godt planlagte tur,
utvekslet noen meningsfylte kommentarer : "Jeg lurer på hvor vi skal nå
jeg Terje, der fremme er det et veikryss hvor det står Kassel"….
"Jeg føler meg så mye bedre i dag jeg, Dag for nå vet jeg at vi er et
eller annet sted i Tyskland"…).
Natten senket seg over Paris og vi sovnet stille inn i vår gode seng.
|
|
|
Del
3
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Tilbake
til start
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|