Terje og Dag på tur.
Europatur nr.4
  
Høsten 2000 reiste  Dag Haugaløkken og Terje Floberg til 
Nederland, Tyskland, Belgia og Frankrike 


www.otta2000.com 
               

 

I oktober 2000 reiste Terje Floberg og Dag Gylder Haugaløkken 
rundt om i Mellom-Europa hvor de blant annet besøkte 
Verdensutstillingen i Hannover (EXPO 2000) - Eurodisney - Louvre - Eiffeltårnet

Del 2

En ny dag - videre gjennom Moseldalen og Luxemburg til Frankrike

Tidlig neste morgen bar det ut på veien igjen til Hersfeld, videre mot Geisen, videre mot Koblenz. E-44 mot Wittlich, vi tok av autobanen og beveget oss nedover bakkene til vi kom ned i Moseldalen. Her var det riktig idyllisk, og jeg kan godt anbefale Moseldalen i oktober. Ikke er det for mange turister, bøndene her foretar innhøsting av hva de har produsert i løpet av sommeren, spesielt det de er mest kjent for, nemlig druer, for øvrig har de markeder ute på torg og streder hvor de selger sine produkter til rimelige priser, her er det mye godt å sette tennene i samt fukte de tørre struper. 

Den lille byen vi kom ned til først var Cochem, absolutt verdt et besøk. Noe lenger nede i dalen stoppet vi i Bruttig, en idyllisk liten landsby ved bredden av Mosel. Her vandret vi rundt en stund og sugde inn atmosfæren fra denne deilige dalen. Etter en stund var det på tide å komme seg videre mot Luxembourg. Vi kjørte like godt opp på autobanen igjen, da var det mye raskere å bevege seg fra A til B. Luxembourg er som de fleste vet et ganske lite land, så her var det nesten bare å kjøre rett fram gjennom selve hovedstaden (Luxembourg), ta av til venstre og så strake veien rett inn i Frankrike. 

 

Franskmennene trekker ned sine rullegardiner

Det begynte å mørkne, kanskje var det på tide å se seg om etter et fransk herberge. (Verre enn i Nederland, der vi hadde lett etter overnatting sted, kunne det vanskelig være …  -  trodde vi.) 
Vår erfaring etter denne turen var nok dessverre at på den franske landsbygda, der er det ikke akkurat så tett mellom overnattingssteder. Mørket kommer fort slik om høsten. Og med mørket så trekker franskmennene ned sine rullegardiner eller skyver skoddene foran vinduene sine. Det var et problem, det var også dårlig med utelys, så vi kjørte og kjørte … - lenger enn langt, som det heter i eventyrene, (det virket nesten som et eventyr).


En bondegård .... eller?

Plutselig så vi et svakt lys fra en til dels mørklagt bygning. "Det er nok bare en bondegård", sa sjåføren. Etter noen hundre meter videre innover i tomrommet, tverrsnudde vi og kjørte tilbake mot lyset. Da vi kom helt frem til døra, så vi jo det at dette virkelig var det vi lette etter. Vi banket på, inne var det lys og varme, her satt de lokale innbyggere og noen andre som muligens var gjester … de så på oss, med lange blikk uten et ord, det var tyst. Så kom det en liten mørk 'mamselle', hun lirte av seg noe som selvfølgelig vi ikke skjønte noe av. Vi pratet i vei på engelsk, hun kunne faktisk litt, smilte og lo, ja så ble det liv i rommet igjen, alle vendte tilbake til sine samtaleevner og vi bestilte middag og rom. Hun viftet oss med, vi fulgte hakk i hel, ut av døra, inn i en trang trappeoppgang, opp trappa, inn i en like trang gang, opp en meget trang og bratt trapp, da var vi på loftet. Her var det nettopp pusset opp for det luktet sterkt av maling. Her ble vi vist inn på et pent lite rom med takvinduer, som ikke kunne åpnes. Den blide mamsellen smilte og forsvant, Terje og jeg så etter eventuelle nødutganger, hvis det skulle bryte ut brann, det fantes ingen sådanne, bare de to vinduene med dobbelt glassrute som ikke kunne åpnes. Loftstrappa som var en historie for seg selv var altså eneste mulighet til å komme ut, vi lurte på hva vi hadde i vente hvis det begynte å brenne et eller annet sted nede.
Vi tok oss en liten tår for tørsten, gikk ned og bestilte mat. Denne kvelden ble en deilig matopplevelse, det franske kjøkken har vel alle hørt om, den ene retten etter den andre ble båret inn og forsvant fort foran oss, vinen var fortreffelig, i det hele tatt helt superb. 

Stedet vi hadde tatt inn på var nok svært gammelt, kanskje det var en gård som var bygd om, vi fikk en følelse av at det var en familiebedrift. Vi ga en god slump driks til verten og sa at det var til mamselle som var ute på kjøkkenet og vasket opp, da vi skulle trekke oss tilbake for kvelden, han smilte og viste en hvit perlerad i det mørke fjeset, vi håpet at driksen kom i de rette lommer.

 

 


 

Vi sovnet inn i vår nymalte tilværelse, sov veldig godt og inntok en deilig men enkel frokost nede, vi gjorde opp for oss og ble ønsket god reise av denne gang noen som vi antok var bestemora på gjestgiveriet. Deretter la vi ut på landeveien med kurs mot Stenay. (Min gode venn Frank Strype hjemme i Norge, hadde på forhånd vært så snill å sette opp en reiserute for oss. Vår felles interesse for historie og kjente steder rundt om i Europa, gjorde denne turen nedover hit til en virkelig stor opplevelse). 


Stenay - Keltere - Dagobert I

Som sagt før så var vårt første mål Stenay. Denne lille byen ikke langt unna Ardennes og like i nærheten av Montmedy, er et svært interessant sted for den som ønsker å grave seg langt ned i historien over den keltiske æra og fremover. St. Dagobert I regjerte fra denne byen. Fra 650 og fremover var dette residens byen. 

Kong Dagobert den I ble drept i år 679. Ved siden av turistbyrået i Stenay finnes det i dag et lite museum om ham, Terje og jeg ble møtt av en veldig hyggelig og hjelpsom franskmann, som hadde veldig mye interessant å fortelle oss, vi fikk også være med ned i kjelleren under huset, her var en del av det opprinnelige gravkammeret til St. Dagobert rekonstruert. Noe av byggemateriellet her var av det opprinnelige og noe var av nyere dato. Inngangsportalen nede i krypten var original, samt en søyle inne i krypten. Det var også funnet en del virkelige klenodier i ruinene, da disse ble "gjenoppdaget" i 1944. 

 

 

Under den 2. verdenskrig gikk det hardt for seg i Stenay, en tysk mine sprengte vekk en bygning over de gamle restene som ble skjult allerede flere hundre år før, i det 17. århundrede. I 1965 var det en mann som arbeidet ute på eiendommen sin her i Stenay, han heter Laplante. Under sitt arbeide kom han over restene av det som senere viste seg å være gravstedet med portalen. I 1972 ble portalen tatt fra hverandre, og plassert i kapellet "De kronede hjerter" i Stenay. Denne interessante historien kan det fortelles mer om ved en senere anledning. 


Reims

Etter vår opplevelsesrike formiddag i Stenay, satt vi kursen mot Reims. Her er katedralen hvor alle franske konger har blitt kronet og dit også Jeanne d'Arc førte kronprinsen for å bli kronet. Personlig synes jeg at denne katedralen var minst like imponerende som Notre Dame i Paris, - mer om dette senere. For den som har vært i katedraler av denne størrelse så får man forståelsen av hva 'enormt' virkelig er, - når jeg sier at denne (og de andre katedralene som vi besøkte) var enorm. Konstruktørene av disse kjempebygningene rådde over en viten som nok var helt eksepsjonell. 

 

    

 

Videre mot Paris

Vi følte oss "mettet" foreløpig av de imponerende opplevelsene vi hadde fått denne dagen, og bestemte oss for å reise videre rett inn mot Paris. Vi kom inn til forstedene nordvest for storbyen, til byen Meaux. Vårt faste tilholdssted de nærmeste nettene ble på et enkelt men renslig og moderne hotell på det lille stedet Nanteuil-les-Meaux, som ligger like ved Meaux. Her er det mange "rimelige" spisesteder, renslige og med god service. For oss som hadde bil, så var det også et fint utgangspunkt, når vi skulle videre til togforbindelse inn mot Paris sentrum, eller f. eks. Versailles.

Vårt hotell var et av mange i en stor kjede spredd over hele Frankrike. Hotellene bar logomerket med et stort 1 tall ("1 class"). Det var forresten bare flaks at vi i det hele tatt fikk plass her. Det var stor feiring av Halloween både i "Euro- Disney", og ellers var det tilstelninger av forskjellig art knyttet til dette over hele omegnen. 


Hotellromproblemer

Terje og jeg parkerte ute på parkeringsplassen ved hotellet, der ventet jeg mens han var inne for å spørre om rom. Etter en stund kom han ut igjen med den opplysning at hotellet egentlig var fullbooket men det var en familie som ikke hadde innfunnet seg innen det absolutt seneste tidspunkt, resepsjonisten tilbød derfor Terje og meg dette rommet. Terje svarte straks ja til dette tilbudet. 

Mens han sto og skrev navnet sitt i gjesteboka, kom den savnede familien, de ville naturligvis ha sitt forhåndsbestilte rom men det var dessverre for sent. Terje hørte på argumentasjonen en stund før han fortet seg ut til meg. Vi bar inn bagasjen og pustet lettet ut. Resepsjonisten hadde for øvrig berettet til Terje at det nok kunne bli meget vanskelig å få tak i noe rom nå hvis en ikke hadde forhåndsbestilt. Rommet var ikke av det største slaget, vi hadde et stort bad med dusj, sånn passe stort soverom med dobbeltseng og tv. 

 

Disneyland

Det flasket seg for oss, nå var det på tide å planlegge den neste dags opplegg. Disneyland, var selvfølgelig det første vi måtte få med oss. Så det ble vårt mål neste dag, det lå også meget bekvemt til for oss i forhold til der vi nå bodde. Ca. 2-3 mil unna etter motorveien, på et sted som heter Màrne- la-Vallèe. Her var også endestasjonen for toget som vi skulle bruke for å komme inn til sentrum av Paris, hvis vi ikke ville kjøre bil dit selv, det var vi i alle fall helt sikre på at vi ikke ville. Disneyland i Paris er et opplevelsessted av dimensjoner, det er ikke så greit å gi en beskrivelse av dette stedet, det må ganske enkelt oppleves. Her er noe for enhver, store som små, alle vil få en opplevelse helt utenom det vanlige. Vi måtte betale 220 Franc, hver for å komme innenfor portene, det er jo en del men da var det også opp til oss selv hva vi deretter ville gjøre, for nå var allting gratis, ja bortsett fra suvenirbutikkene da, og de var det vitterlig mange av. 

 

         

 

               

 

Gaver til store og små - og berg-og-dal-bane, baklengs

Etter min mening så tok det noe av for den brave fremdenführer der, i de nevnte etablissementer. Bursdagsgaver til store og små til familien der hjemme, så var det jo jul snart må vite og da var det godt å ha med julegaver i samme slengen. Ikke å undres over at han en del timer senere sank utmattet sammen på en benk midt i hovedgaten, mens mørket la seg som blå fløyel over de sprakende fargene som dekket hele Disneyland. Å dette var jo bare vår første store dag i verdensmetropolen Paris. Riktignok er Terje og jeg to glade gutter, som tar for oss så det monner, og det gjorde vi jo også denne dagen og kvelden i Disneyland, for eksempel så var det også mange på vår alder som sto i lange køer for å oppleve det "kikket" som man kunne få av å suse baklengs av gårde i halsbrekkende fart, (vi ventet jo at det meste gikk forover, men den gang ei) først veldig bratt oppover så hodet kjentes noe tungt, (video kameraet ble holdt med opptaket i gang, i en ikke helt stødig hånd, gudskjelov for at det var en stropp over håndbaken) så vippet vi over kanten og raste baklengs ned i avgrunnen, gledeshylene forstummet merkbart når vi (baklengs) raste trill rundt opp ned i en 360 graders spiral (han som konstruerte dette skulle vært sperret inne for godt, nøkkelen skulle vært kastet), videre inn i noen svinger som gikk snart hit og snart dit. Mageinnholdet var på god vei opp når vi igjen raste nedover. Håndflatene var svette, pannen likeså, videofilmingen hadde jeg mistet helt følingen med, var det ikke snart slutt mon tro….

Terje var hvitere enn ellers, kanskje var det lyskastere eller gjenskinn av min egen svette glinsende isse, Gudskjelov det gikk bra (som det helt sikkert gjør hver gang), jeg føler meg faktisk litt uvel bare jeg lar tankene vandre tilbake til denne noe særegne opplevelsen, formen var ikke noe særlig bedre når vi vaklet ut av dette "kikk-blaster" opplegget. Noe senere var det på'n igjen, men denne gangen så lar jeg være å repetere det hele, det var visstnok noe med en vogn vi satt oss i som ble skutt rett oppover med en akselrasjon som tok "pipen" fra den mest taletrengte, for videre å skru nedover i mørket, opp og ned osv osv, det var riktig så man for all tid senere i livet (tross i et mulig hukommelsestap i fremtiden) ville huske i alle fall turen til Disneyland i Paris. 

Vi gjorde unna det meste av hva parken hadde å by på, og vi gutta fra islandet der nord følte oss ikke som noen oldiser blant barn, for vi delte opplevelsene med mange på vår egen alder, ja langt eldre med. Det var først etter dette at vi (Terje) begynte på den før omtalte handleturen. Som før nevnt så seg Terje noe sliten sammen på den grønnmalte benken i parken, under en ganske anselig haug med plastposer, der ble han sittende en stund for liksom å summe seg, klokka var ca. 19.30 og 'le grand finale' var nært forestående, avslutningsfyrverkeri over Askepotts slott, - en fantastisk dag var over, slitne var vi (kvalmen fra før, var på retur) og enige var vi om at vi hadde opplevd noe utenom det vanlige. 

Sammen med tusener på tusener av andre trette turister ruslet vi ut av parkområdet mot utgangene. Terje med armene fulle og capsen kjekt på snei. Vi hadde parkert vår bil på en gedigen parkeringsplass rett ved siden av parken og det var faktisk en stor nytelse å sette seg inn i bilen den kvelden. Nå bar det hjemover til vårt hotell hvor vi avsluttet kvelden på et "steak house" like ved, får håpe at vi ikke fikk i oss noe uhumskhet, i disse kugalskap tider. Kvelden før, ja den kvelden vi kom, avsluttet vi denne på "Buffalo Grill" ved siden av, der var det mye godt for ganen (og øynene).


Fransk biff

Noe som igjen slo meg var at når du i Frankrike bestilte f. eks. biff medium stekt, så vil vel vi fra det kalde nord oppleve medium som heller rå, godt stekt som middels rå og skosåle svidd som stekt. "Dracula" var det første jeg tenkte på når jeg over bordet så på Terjes fjes bak munnfuller av rått kjøtt. Det var godt jeg hadde aperitiffen foran meg (det ble et par av disse før hvert måltid), 'whisky on the rocks'.

Vel nå hadde vi avsluttet vår første dag og kveld i Paris sine forsteder, neste dag måtte planlegges. Det måtte bli selve sentrum av storbyen, kanskje var det mulig å ta en eller annen form for omvisning beregnet på turister, ellers var det naturlig at vi fikk med oss de store attraksjonene, som Eiffeltårnet, Notre Dame og Triumfbuen. Vel vi fikk ta det som det kom, den første store utfordringen ble vel å finne frem til de rette stedene hvor vi skulle gå av toget, for vi bestemte oss for at dette nok var det tryggeste for oss, så flinke som vi er til å finne frem. ( jeg kan ennå meget godt huske at noen dager før, etter at vi hadde overnattet i den lille tyske byen Eschwege, og skulle fortsette vår godt planlagte tur, utvekslet noen meningsfylte kommentarer : "Jeg lurer på hvor vi skal nå jeg Terje, der fremme er det et veikryss hvor det står Kassel"…. "Jeg føler meg så mye bedre i dag jeg, Dag for nå vet jeg at vi er et eller annet sted i Tyskland"…).
Natten senket seg over Paris og vi sovnet stille inn i vår gode seng. 

 

Del 3

Tilbake til start