Terje og Dag på tur.
Europatur nr.4
EXPO 2000
  
Høsten 2000 reiste  Dag Haugaløkken og Terje Floberg til 
Nederland, Tyskland, Belgia og Frankrike 

I oktober 2000 reiste Terje Floberg og Dag Gylder Haugaløkken 
rundt om i Mellom-Europa hvor de blant annet besøkte 
Verdensutstillingen i Hannover (EXPO 2000) - Eurodisney - 
Louvre og Eiffeltårnet

Del 1

Reiselyst

Nå er jeg snart 55 år gammel, eller skal jeg si 55 år ung, for selv om 5 år over et halvt hundrede år er relativt mange år, så føler jeg at hungeren og lysten til opplevelser så absolutt er til stede, og så absolutt ikke har avtatt med årene, det er jo dessverre ikke til å benekte at en del av våre ungdommelige fikse ideer (til sine tider) har avtatt og kanskje har den såkalte fornuften som vi i årenes løp har tilegnet oss, tatt over litt etter litt, slik at det ikke tar helt av. 
Vel - etter mitt forrige reisebrev hvor jeg skrev om Terjes og mine til dels strabasiøse opplevelser i en heller komprimert lang weekend, beveger jeg meg nå inn på de erindringene som jeg sitter tilbake med etter denne vår foreløpig siste reise på de (for oss) ukjente egner. Ja min gode venn Terje hadde igjen lagt opp til en høsttur til de mer folksomme trakter av Europa, hvor vi to fra landet langt der nord som enkelte beboere fra de mer høykulturelle egner, kaller "islandet".

Denne gangen møtte Terje og jeg hverandre ved ankomsthallen for toget fra Oslo, på Oslo lufthavn Gardermoen. "Hei ,hei gamle ørn, hvilke opplevelser venter oss når vi nå når det store utland". Det er ikke til å unngå at tankene gikk tilbake til fjoråret med våre mange mange mil sammen i bil gjennom Sentral-Europa, opplevelser som sitter som spikret i min hukommelse, minner som jeg har levd godt på og som har gitt meg mange hint om tider som har vært fruktbare for andre mennesker som har levd før oss.

Å fly er morsomt, veldig morsomt, tenk på den fine utsikten, alt som er å se… (- utenfor silte regnet ned -  å så mørkt som det var, - men jeg så da lysene fra noe en stund i hvert fall, før alt ble borte i mørket). 

NRK viser interesse for Terje og Dags forrige Europatur

Når vi først er ved dette punktet i vår nye Europareise, ( og det ikke er noe å se…) så kan jeg berette litt om hva som har skjedd i det året som er gått siden Terje og jeg var på vår siste tur (I Marcello Haugens fotspor): 

- En gang på vårparten i år (2000), ble jeg oppringt av Jan Vidar Lie Pedersen fra Opplandsradioen. Han lurte på om det hadde blitt et resultat på vår tur som jeg var fornøyd med. Jo det kunne jeg skrive under på, han fikk kortversjonen pr. telefon ( den var ikke snau ). På slutten av samtalen så lurte han på om jeg hadde anledning til å møte ham og hans sjef Brynjulf Handgaard, ved en senere anledning på Lillehammer, for der over en middag og berette mer om turen. Jo det synes jeg ville bli spennende, så vi avtalte en dato for vårt møte.
Snart passet det slik at møtet kunne skje, vi møttes på en av Lillehammers koselige utesteder, hvor vi spiste og snakket sammen. Av natur så er jeg vel ganske åpen, så det ene ordet tok det andre. Frem kom beretningen om besøk på Grevskapet i Vichtenstein, Dogepalasset i Venezia samt tur til Sveits. De to nevnte herrer fra NRK Oppland, ble heltent på å lage en film om våre opplevelser der nede. Det betydde i praksis at turen måtte taes om igjen, med filmteam og det hele.  Selv syntes jeg da at dette var helt o.k. Det er vel ikke til å benekte at muligheten til å la hele historien om onkel Marcellos opplevelser ( så langt jeg vet om den historien ) komme på film - også attpå til i fjernsynet da, var fengende både for den ene og den andre. 
Våren gikk og sommeren kom, en dag ringte B. Handgaard fra NRK Oppland og kunne da berette at de hadde søkt om støtte til prosjektet i Oslo, med andre ord i NRK. Der inne hadde de virkelig tent på ideen og skrinlagt andre programmer til fordel for dette. Det var bevilget et større beløp til det hele, og programmet skulle sendes på NRK 1 i "Fakta på lørdag". Dette var jo "store" nyheter, derimot så var det dette med "den røde tråden" da. Det hadde ikke gått en dag inntil da den sommeren uten at jeg hadde gruet meg mer og mer til å sette i gang med dette opplegget.
Handgaard og jeg snakket en del om dette, han skjønte nok at det voldte meg en del problemer.
Hvis jeg derimot ikke ville gjennomføre opplegget så måtte jeg for all del bare si i fra nå. 
Noen uker senere utpå høsten, ringte Jan Vidar Lie Pedersen meg og sa at nå var det ikke lenge igjen før vi satte i gang. Vi to skulle liksom dra på skattetur og det hele skulle filmes. Før det hele ble en realitet så ville han at de to programansvarlige fra NRK i Oslo, han selv og jeg skulle møtes på Otta til en samtale. En mandag i midten av september, møttes vi alle på Grand Gjestegård på Otta. Gyrid Listuen, Torstein Vegheim, Jan Vidar Lie Pedersen og jeg. Det ble en lang og hyggelig samtale, etter en stund ble vi enige om at vi alle skulle reise opp til "Haugaløkken" hvor vi ville fortsette vår samtale om fremtidige prospekter. I løpet av samtalen skjønte nok både T. Vegheim og G. Listuen, at jeg hadde kvaler med å gå ut på riksnettet med alle sider vedrørende onkel Marcello sine aktiva og opplevelser for øvrig.
Noe senere denne kvelden dro Marius Michael opp til "Sameti" med de tre fra NRK. De hadde ikke vært der før, senere fikk jeg den forståelsen at de hadde satt stor pris på å få komme dit.
Dagen etter kom det en telefon fra Gyrid Listuen, hun spurte om jeg hadde kommet på andre tanker vedrørende opplegget vårt. (Nå måtte jeg ta en endelig avgjørelse syntes jeg ). Etter en lengre telefonsamtale ble vi enige om å legge det hele på is inntil videre.

Personlig har jeg den følelsen at et stort og tungt "åk" var tatt fra mine skuldre.
Gyrid Listuen og jeg kom under vår samtale frem til det at det beste for alle parter ville være at jeg og min familie, i fellesskap skulle foreta de undersøkelser som vi ville, uten å blande media inn i dette, før senere en gang kanskje.
Gyrid skulle hilse fra Torstein, som også var enig i det vi hadde pratet om.

……… Ja så var det tilbake til det blå store intet, høyt oppe. - Etter en del spising og drikking av ymse, satte flyet nesa nedover gjennom skyene, det ble igjen mørkere og mørkere. Regnet og tåka gjorde seg mer og mer gjeldende, - så vidt jeg kunne se. Men da vi tok bakken var det faktisk ikke så ille som jeg først trodde ute. 

Etter en stund var vi ute på landjorden og inne i bygningsmassen på Schiphol. Nå gjaldt det å finne bilutleiefirmaet, "Budget" som i fjor.

I år fant jeg ut at pratingen fikk den brave 'fremdenführer' ta seg av. Vel ute i de overfylte gatene kunne vi konsentrere oss om de nærmeste omgivelsene på en mer sansefull måte. Først var det den bilen vi denne gangen hadde leid. Ford Mondeo kupe med automatgir, den så så å si helt ny ut. Vi skulle nok greie oss bra med denne ja.
 

Nå er det vel greit å informere litt om hva som var noe av målene for denne turen. Selvfølgelig gikk det i hovedsak ut på å ha det trivelig på alle måter, dessuten så var det verdensutstilling i Hannover. Denne dagen var det altså den 15. oktober, - og den 31. oktober så var det slutt på denne utstillingen. Vi bestemte oss for rett og slett å reise mot Tyskland, så fikk vi se hvor langt vi kom denne kvelden før vi fant oss et sted hvor vi kunne overnatte. På mange måter så var det nesten som dette var en direkte fortsettelse av turen vår i fjor. Det var som om det som hadde skjedd i mellomtiden nærmest aldri hadde skjedd. 

Vi tok retning mot Enschede i første omgang. For å komme dit så var det altså min oppgave å finne ut hvilken vei vi skulle ta. Foreløpig så det ut til at det meste fungerte bra, ikke noen uhell ennå.

Vi tok av mot syd på E-19 mot Hoofdorp, så syd vestover mot Hilversum, som er en ganske stor by. Her ble det litt sightseeing på måfå før vi fant ut til de mer befolkete områder igjen, mørkt var det også. Vi kom oss ut på A-27, litt nordover og så rett vestover igjen, nå på E-231. 

Mye kjøring og lite søvn

Etter en lang tur i mørket kom vi til Apeldoorn, nå var vi på E-30. Videre fremover i mørket, (vi så heller lite av hva som var rundt oss), Etter en stund så vi et skilt som grein i mot oss over våre til dels blanke isser, Deventer, videre fremover, Holten, så var vi et eller annet sted rundt Hengelo. Nå begynte jeg å få problemer med synet, Terje så dobbelt tror jeg, vi ble enige om å finne oss et overnattingssted på vår vei mot de fjerne egner. Det var lettere sagt enn gjort, her i Nederland ble vår erfaring at det var heller dårlig med slike etablissementer, ( i alle fall på de traktene vi befant oss nå ). Vi krysset grensen mot Tyskland i mørket, kjørte videre og så og så etter et sted å sove, like resultatløst som før. Så vidt jeg kan huske så ble vi enige om å strekke litt på bena og se på et orienteringskart, ved en rasteplass for trailere like ved Osnabrück. 

Her var det en flott veikro med et menykart utenfor som viste oss de mest deilige retter, lyse fine lokaler, her kunne vi gå på et ordentlig toalett og så kunne vi kanskje få overnatte her?…… det ble med tanken, døra var stengt. Klokka var nå ca. 01.30. om natta. Etablissementet åpnet klokka 06.00. Vi tuslet inn i bilen vår igjen, spiste en liten bit sjokolade og bestemte oss for at vi like godt kunne sove i bilen de timene det var igjen før vi kunne gå inn og få spist frokost og stelt oss. Vi sovnet inn i nedslåtte seter. 

Hannover - men hvor er hotellet?

Vi startet opp og milene forsvant under oss. Minden , og rett til Hannover. Messeområdet lå litt sørøst for selve byen, et kjempeområde. Vi kjørte rundt omkring en stund før vi greide å orientere oss. Etter en stund kom vi frem til den rette inngangen der vi skulle entre området, - her et sted skulle hotellet ligge. Vi lette og lette. Ikke noe hotell var å se, 

Etter en stund parkerte vi inne på en stor parkeringsplass som selvfølgelig var bemannet med en del parkeringsvakter som var veldig ivrige etter å få avgift fra oss, vi forklarte så godt vi kunne på vår engelsktysknorsk at vi lette etter "Promo" hotellet,… kun hoderisting og en utstrakt hånd med parkeringsbilett var resultatet. Vi ga opp og kjørte rett inn på et område av parkeringsplassen som så ut som et anleggs område, her drev det på en hel masse mennesker og bygde noe stort og ubestemmelig. Parkerings vakta kom løpende etter oss, han skulle ha penger. Vi forklarte med mimikk og fingre at vi bare skulle spørre bygningsarbeiderne om de visste hvor hotellet vårt lå. Vakta mumlet noe surt, viftet oss av sted og gikk. 
 

Expo 2000 - to dager blir til en

Ja, ja det var det. Terje og jeg tenkte som så at vi fikk ta denne dagen og ta med oss det meste, i alle fall så mye vi kunne rekke over på en dag. Vår dag på Expo 2000 ble en opplevelse, her var det ikke spart på noe, masse mennesker overalt. Noen av paviljongene fra de forskjellige land var mer besøkt enn andre. Norge sin stand var faktisk et av de stedene som det var lange køer foran. Vi var innom svært mange og opplevelsesrike steder, i det hele en stor opplevelse. Terje snakket med en ekspeditrise i en suvenir forretning i fra et av landene i Afrika, der han forklarte at han var fra Norge, hun kvitterte med å si "åja islandet". Vår vandring rundt på området nærmet seg sin slutt, vi rakk riktignok bare over en del av det enorme området, til slutt tok vi oss en tur i en gondol bane som gikk over deler av messeområdet, en fin dag så langt. Etter en kort råd-slaging ble vi enige om at vi heller ville komme oss nedover i Tyskland mot Moseldalen, der var det visst innhøsting av vindruer.
 

Del 2

Tilbake til start