Terje og Dag på tur.
Europatur nr.3


 Høsten 2001 reiste  Dag Haugaløkken og Terje Floberg til 
Nord-Spania, Andorra og Sør-Frankrike - hvor de blant 
annet tok for seg severdighetene i Barcelona - besøkte 
gamle ridderborger med forbindelser til  Katharene 
i Sør-Frankrike og Nord-Spania
og sjekket handlemulighetene i Andorra.


 

Del 9
  

 

Forbi Valencia ... og videre sørover

Den ene byen etter den andre passeres, først Oropesa deretter Benicasim, Castellòn, El Grao, Sagunto, noe senere utenom Valencia som er en diger by. Videre nedover forbi Gandia, nå mørkner det ute, trafikken er stor, disen legger seg og vi selv begynner å få nok av bilkjøring for i dag. Spørsmålet er bare, Hvor skal vi stoppe ? Vi får bruke øynene, vi så for en stund siden en veikro med overnattingsmuligheter, det er lenge siden nå og det ser ikke ut som det blir noen lenger fremme heller. I hvert fall er det ingen skilt som viser sengelogo. 

Calpe - På jakt etter et overnattingssted

Vi nærmer oss Calpe, her lyser det ene hotellet etter det andre mot oss i mørket som nå er kommet for alvor. De ser dyre ut alle som en, vi kjører videre, etter en stund så er det nærmest slutt på bebyggelsen igjen, vi nærmer oss Altea. Her er det vi svinger av veien og kjører oppover mot en ferieby i høyden, det er et hotell her og kan vi lese på et skilt. Vi får oss en overraskelse når vi runder svingene på den godt opplyste "avenyen". Vi kjører inn gjennom en stor port og inn på en fasjonabel parkeringsplass med vaktbu og greier, flotte villaer ligger side om side og over det hele troner et mektig og luksuriøst hotell. 

Vi stanser litt beskjemmet på parkeringsplassen, og ser oss rundt, dette er så absolutt ikke noe for oss, vi kjører sakte ut av herlighetene mens vi ser med andakt og følelse på dette storslagne som vi nå legger bak oss. Nede i svingen ved hovedveien, bestemmer vi oss for å gjøre vendereis mot de hotellene som vi kjørte forbi noe før. Etter en stund nærmer vi oss et på vår høyre side, dette ser også veldig stort og flott ut der det ligger med fasaden utover mot havet, godt opplyst av lyskastere. 
Skal det bli noe overnatting på hotell, vel så må det bli her ett eller annet sted. En stor grønn lysreklame over hele taket annonserer for alle som ferdes forbi, at dette er "Rocinante hotell". 

Vi stopper og Terje går inn, selv sitter jeg ute i bilen og venter at Terje snart kommer ut igjen med den beskjeden at dette hotellet nok er i dyreste laget, nei da, når Terje noe senere kommer ut har han booket oss inn, alt i orden, - selv tør jeg ikke spørre engang om hva de skal ha for rommet her. Som alt annet på dette hotellet, så blir jeg mer og mer overrasket, alt er flott ja det må være det rette ordet, riktig flott. 

Vi har fått et stort rom i 2. etasje. Med stort bad og altan med utsikt ned til selve byen. Nå er det natt snart men Terje, ja han har bestilt sen middag han, ja den karen er ikke sann. Når vi entrer spisesalen som er stor og luftig blir vi ønsket velkommen av en overstrømmende blid og koselig kelner. Vi bestiller dagens spesialitet, noe sent kanskje men ikke noe problem, - kokken har sagt at det er i orden. 

Den  syngende kelner (kokk? hotellsjef?) med forbindelser til Norge

Kelneren forsvinner en stund og snart er han tilbake med nydelig mat ,like blid og snakkesalig. Han er fransk, og kan fortelle at hotellet nå skal stenge dørene om en ukes tid, det er jo ikke akkurat høysesong lenger. Kona hans skal reise på ferie til den Italienske riviera, selv skal han til Mexico, hver sin vei altså, det har seg slik at kona er redd for å fly så hun tar toget dit hun vil. 

Han sjøl elsker å fly og er veldig glad i Mexico, han har flere ganger vært der - og nå er det atter tid for ny reise dit. Ferien varer et par måneder, så da blir det stille her. Baren blir betjent av kelneren som jeg også har en mistanke om er både hotellsjef, kelner, kokk og det meste andre også. Foruten Terje og meg er det få gjester her nå.

Vår hotellvert kan fortelle at han har arvet stedet etter sine foreldre, de har nå trukket seg tilbake fra driften, for oss så ser det ut som om han greier alt sammen selv, i alle fall nå da som ikke sesongen er den beste. 

Hans søster er gift med en nordmann og bor i Bergen, du snakker du. Ja kanskje nettopp derfor er han så blid og snakkesalig ovenfor oss. Etter en god og næringsrik middag med god vin attåt trekker vi oss tilbake til våre gemakker. Nå er det natt, vi har reist langt og her blir vi til vi reiser oppover igjen, vi har tilbakelagt ca. 60 mil i dag, det må sies å være en anstendig distanse.

 





 

 

En ny dag

Utenfor demrer dagen, vi ligger med åpen altandør, det er varmt i været, en anelse rått kanskje ennå, det ser ut til å bli en flott dag. Sola ser ut som en blodrød appelsin, ennå bare en halv en, der den stiger opp over Middelhavets horisont. Det 332 meter høye fjellet "Penòn de Ifach", rager dramatisk opp fra havet rett ved siden av.
Vi to har bestemt oss for at skal det bades på denne turen, så må det skje her et sted. Først skal vi spise frokost - men aller først rusler jeg inn på badet, hvor dusjen frister mest. 

Inne i spisesalen er det bare en annen mann - som sitter ved et bord med utsikt utover haven bak huset. Det er stille i huset ennå, vår altmuligmann beveger seg syngende rundt lenger inne i lokalet, ja han synger faktisk, smiler som en sol og er i perlehumør. Terje og jeg finner oss et oppdekket bord ved vinduene ut, det er kanskje oss det er dekket til. "Good morning gentlemen, have you slept well ?" Vi smiler tilbake til denne tilsynelatende alltid smilende mannen, og svarer bekreftende. Vi spør han om tips om både det ene og det andre. Snart kommer det flere gjester for å spise. Etter frokost og før vi skal reise tar jeg en tur ut i hagen foran hotellet, her er det et stort svømmebasseng, eksotiske planter omkranser den store hagen som virker innbydende men dette får vente. På den andre siden driver Terje og rydder i bilen, det ser ut som det er på tide noe blir gjort der inne og. Etter en uke med oss to i bilen, så blir det noe helt innmari mye søppel.


Badelivet frister

Snart er vi på vei nedover mot byen, dette er nok en turistmaskin av de store ser det ut til. De turistene vi ser rundt omkring, er hovedsakelig litt eldre mennesker. Ikke så mye bråkete ungdommer, dette er nok kanskje et sted for de litt eldre ja. Nede ved playaen vandrer mennesker frem og tilbake på promenaden. Det er åpent hav rett ut fra stranden, ennå er det ikke mange å se ute i vannet, klokka er bare 09.30. Sola er deilig, varmt og godt er det, herlig. En benk frister, med utsikt mot havet, her setter jeg meg. Terje vil se seg litt rundt, det er mange forretninger som bl. annet selger fine bluser og annet tøy.
 

Solen varmer, dette er herlig, hadde vi enda hatt noen dager, så skulle vi fått fin farge. - Slik saken nå er, så er det et faktum at vår ferie nærmer seg slutten.
Gjennom halv lukkete øyne aner jeg mennesker kommer og går, benken har jeg for meg selv, det er på tide å få av seg langbuksene og skjorta, her går de fleste menn i Bermudashorts og ellers svært lite. På stranden noen meter foran meg, går det en nydelig skapning forbi, i en liten bikini. Terjes stemme kutter tankespinnet tvert av, "Har du lyst på en is, så du får kjølt deg ned ?" Ikke vet jeg om han har en sjette sans eller lignende. "Takk som byr, det ville vært deilig", svarer jeg. Terje har faktisk funnet frem til en butikk som selger pene bluser, og nå har han kjøpt inn til Anita, Daphne og til og med til Turi. Han tenker nå på alt den karen ( det foresvever meg at jeg har uttalt dette om ham før ). Isen kommer, nam nam, gjennom halvlukkete øyne ser jeg langt borte på stranden den nydelige i den lille hvite.


"Skal vi bade, gamle ørn"?, spør jeg 'fremdenfuhreren'. Vi finner oss en plass 8-10 meter lenger ut mot de rullende bølgene, sanden er varm. Selv har jeg badeshorts under de mørke langbuksene mine, sanden brenner under fotsålene når jeg løper ut mot bølgene. Terje har tatt opp videokameraet, han skal forevige vårt første møte med badelivets hemningsløse gleder. 

Bølgene som ruller innover er større her inne på grunna enn jeg først er klar over, temperaturen på vannet er en gledelig overraskelse, jeg lar det stå til og kaster meg forover, ja du vet hvordan det er, helt herlig. Det er langgrunt langt utover, jeg ruller over på ryggen og lar meg drive parallelt med stranden. Suset fra havet fyller ørene, ellers er alt stille, en helt blå himmel uten forstyrrende elementer er alt jeg sanser, et vakuum hvor jeg flyter rundt. Et brus fyller ørene og så er alt grått, buldrende og salt, jeg kaver med hendene nedover, ingen kontakt med moder jord. En stor bølge har tatt meg i sitt favntak og klemmer meg ned. Hikstende kommer jeg meg på bena. Inne på stranda 40-50 meter unna ser jeg Terjes ivrige kameraøvelser, den nydelige hvitkledte, sitter med ryggen mot ham vendt mot havet, mellom ham og meg, en tanke farer gjennom meg, hva er det han filmer ?
  

 


Det blir noen herlige timer på stranda, Terje har også fått av seg det meste, og snart er han og ute i de salte bølger.
 

Når dagen er på hell, og den har gått fort, så har vi rukket å gå på handlerunde i byen samt badet og solt oss i flere timer. I butikkene har det blitt både det ene og det andre, finere ting som skal pryde buffet eller et annet møbel, - samt andre artige minner fra denne herlige byen.

Benidorm neste

Vi to finner ut at kanskje skal vi kjøre en tur videre nedover kysten til Benidorm, der kan vi spise middag og se oss rundt. Fra tanke til handling er det ikke lange avstander og snart sitter vi i bilen. Ca 1 ½ mil lenger sør svinger vi inn i Benidorm, skyskrapere, stor trafikk og masse mennesker over alt. Hovedgaten har et yrende liv, ungdommer er i flertall, de fleste ser ut som de har drevet med festing i lang tid, hoing og skriking gjør at trafikkduren nesten til tider blir utvisket. 

Vi parkerer inntil fortauskanten midt i hovedgaten. Strendene her i Benidorm er noe helt for seg selv, kilometerlange er de i hver retning. "El Castillo", skjærer gjennom havet rett utenfor "Playa Levante"-stranden, ja det er noen km. dit da, som stavnen på et skip. Det er ingen badende her lenger i kveld, derimot er det mange som promenerer langs strandpromenaden, det er et flott anlegg det hele, selv trekker vi oppover igjen mot hovedgaten som ligger i le av skyskraperne som ligger som et vern mot havet. 

Det er salgsboder overalt, de fleste med asiatiske kjøpmenn, her selges alt mulig, og prisene de er ikke avskrekkende sett med våre øyne. Her blir våre koner og de der hjemme, tenkt på. Pengene våre får ben å gå på, og bæreposer med tøy av forskjellig kategori, blir det vårt lodd å bære med oss.. Det er på mange måter en helt ny ferieopplevelse dette her, -  helt annet enn det vi har opplevd før på denne vår lange ferietur.
Vi tar sikte mot en større restaurant borte i gata, her sitter vi en stund og suger inn stemningen i denne byen, en stemning som er helt annerledes enn ellers. Maten er god og colaen med is smaker fortreffelig. Ute er det mørkt når vi rusler bortover mot bilen vår, det er på tide å komme seg hjemover til hotellet vårt i Calpe. Vi er fornøyde med vår nest siste dag her nede i Spania, i morgen bærer det oppover mot Barcelona igjen.
Tilbake på hotellet tar det ikke lang tid, før er vi i ferd med å sovne inn i sengene våre.

Lørdag - retur til Barcelona

Lørdag morgen, tid for retur mot Barcelona. Persiennene foran altandøren stenger morgendemringen ute, jeg drar de unna, og en ildrød sol på vei opp over horisonten kaster sine første stråler over silhuettene av byen nedenfor. Det er trist at stunden for avreise er her, alt har dessverre sin slutt og vår ferie nærmer seg så avgjort denne.
Senere ved frokostbordet, kommer vi igjen i prat med vår vert, som nok nå gleder seg ekstra til å få tømt hotellet for gjester.

Hans ferie står for døren, det er kanskje derfor han synger så høyt og smiler om mulig ennå mer enn i går. Etter at Terje har gjort opp for oss, blir vi ønsket god tur nordover, og vi takker for to deilige dager her.

Snart er vi ute på veien igjen, vi har ca. 50 mil foran oss nå i dag. Terje ser lyst på tilværelsen som vanlig og kan berette at det tar sånn ca. 3 ½ time det, jeg ser bare på ham.
Veiene er jo gode de og det er lyst nå, ikke mørkt som sist vi kjørte her. Det er en fin tur vi har, og mye nytt ser vi i dag, milene forsvinner under hjulene. Været er varmt og godt, så da vi endelig bestemmer oss for å stanse og hvile litt, er vi ikke så langt unna Tarragona. Det er deilig å strekke på bena, vi har parkert inne på en større avkjørsel, her står det mange trailere og en del personbiler, på den andre siden av motorveien ser vi at det er en veikro, for å komme dit må vi over en gangbru. Etter at vi har spist et godt måltid å avsluttet med is, inntatt under en skyggefull parasoll, starter vi opp igjen. 

På hotelljakt

Det er ennå noen mil igjen til Barcelona, vi har planlagt å finne et overnattingssted i nærheten av flyplassen, slik at vi i morgen før flyet går, har god tid etter å ha levert bilen tilbake. Ca ½ time senere ser vi flyplassens bygninger lengre fremme. Vi kjører inn mot avgangshallen og merker oss hvor vi i morgen skal kjøre, slik at ingen problemer skal oppstå. 

Rushtrafikk i Barcelona

Etter denne oppklarende turen, svinger vi ut fra plassen igjen. I nærheten her er det sikkert et hotell, vi kjører litt rundt på måfå ( som ikke er noe nytt for oss ). Etter en noe forvirret kjøretur, som ikke blir mindre forvirrende etter hvert som usikkerheten er til å ta å føle på, svinger vi inn i et forsted til Barcelona ??? Her er det sikkert et overnatting sted,….etter en rekke forvirrende rundturer, og ikke noe klaff, svinger vi ut mot motorveien mot det sted vi helst av alt ikke vil, nemlig sentrum av Barcelona, skrekk og gru, hva venter oss nå mon tro ? Trafikken tetner til, ingen mulighet til å komme unna, bare å følge på, det er visst rushtid atpå til. Vi er på "Cinturò del Litoral", rett før vi kommer inn til "Placa Portal de la Pau", rett der framme, tårner statuen av Columbus midt i rundkjøringen, nå gjelder det å holde tunga rett i munnen. Her er det 5 kjørefelt i bredden, det står 2 trafikk-konstabler, de vinker oss heftig inn i rundkjøringen. Vi holder oss midt i. Selv ser jeg rett ned i fanget mitt, Terje rett frem, der vi skjener rundt Columbus, og på en eller annen underfundig måte er vi plutselig på vei ut over igjen samme vei vi kom inn til Barcelona på.
 
Jeg tørker svetten og er ganske fort på høyden igjen, "der er jammen "castell de Montjuìc"", kvekker jeg som om ingen ting overhodet har
skjedd. Vår videre ferd foregår i taushet noen km. Her er det jammen langt mellom overnattingsstedene, vi får prøve lenger vestover. Så når vi ser avkjøringen mot "Terrassa", tar vi den veien. Etter noen km, ser vi fjellene vi så for en ukes tid siden, mot "Monasterio de Montserrat".

 

 

 

 

...

(fortsettes neste uke)

Del 10

 

Tilbake til start


Tips:

Dersom du leter etter et ord, et uttrykk, eller en link på en side med mye tekst kan du gjøre følgende:
Hold nede Ctr-knappen på tastaturet og trykk f
Da vil følgende vindu sprette opp:

Skriv inn søkeord/uttrykk og trykk "Søk etter neste". Du vil da bli tatt til neste forekomst av ordet/uttrykket