Terje og Dag
på tur.
Europatur
nr.3
Høsten
2001 reiste Dag Haugaløkken og Terje Floberg til
Nord-Spania, Andorra og Sør-Frankrike - hvor de blant
annet tok for seg severdighetene i Barcelona - besøkte
gamle ridderborger med forbindelser til Katharene
i Sør-Frankrike og Nord-Spania
og sjekket handlemulighetene i Andorra.
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Del
9
|
|
|
|
Forbi
Valencia ... og videre sørover
Den ene byen etter
den andre passeres, først Oropesa deretter Benicasim, Castellòn, El Grao,
Sagunto, noe senere utenom Valencia som er en diger by. Videre nedover forbi
Gandia, nå mørkner det ute, trafikken er stor, disen legger seg og vi selv
begynner å få nok av bilkjøring
for i dag. Spørsmålet er bare, Hvor skal vi stoppe ? Vi får bruke
øynene, vi så for en stund siden en veikro med overnattingsmuligheter, det
er lenge siden nå og det ser ikke ut som det blir noen lenger fremme
heller. I hvert fall er det ingen skilt som viser sengelogo.
Calpe - På jakt etter et
overnattingssted
Vi nærmer oss Calpe,
her lyser det ene hotellet etter det andre mot oss i mørket som nå er
kommet for alvor. De ser dyre ut alle som en, vi kjører videre, etter en
stund så er det nærmest slutt på bebyggelsen igjen, vi nærmer oss Altea.
Her er det vi svinger av veien og kjører oppover mot en ferieby i høyden,
det er et hotell her og kan vi lese på et skilt. Vi får oss en
overraskelse når vi runder svingene på den godt opplyste
"avenyen". Vi kjører inn gjennom en stor port og inn på en
fasjonabel parkeringsplass med vaktbu og greier, flotte villaer ligger side
om side og over det hele troner et mektig og luksuriøst hotell.
Vi stanser litt
beskjemmet på parkeringsplassen, og ser oss rundt, dette er så absolutt
ikke noe for oss, vi kjører sakte ut av herlighetene mens vi ser med andakt
og følelse på dette storslagne som vi nå legger bak oss. Nede i svingen
ved hovedveien, bestemmer vi oss for å gjøre vendereis mot de hotellene
som vi kjørte forbi noe før. Etter en stund nærmer vi oss et på vår
høyre side, dette ser også veldig stort og flott ut der det ligger med
fasaden utover mot havet, godt opplyst av lyskastere.
Skal det bli noe overnatting på hotell, vel så må det bli her ett eller
annet sted. En stor grønn lysreklame over hele taket annonserer for alle
som ferdes forbi, at dette er "Rocinante hotell".
Vi stopper og Terje
går inn, selv sitter jeg ute i bilen og venter at Terje snart kommer ut
igjen med den beskjeden at dette hotellet nok er i dyreste laget, nei da,
når Terje noe senere kommer ut har han booket oss inn, alt i orden, - selv
tør jeg ikke spørre engang om hva de skal ha for rommet her. Som alt annet
på dette hotellet, så blir jeg mer og mer overrasket, alt er flott ja det
må være det rette ordet, riktig flott.
Vi har fått et stort
rom i 2. etasje. Med stort bad og altan med utsikt ned til selve byen. Nå
er det natt snart men Terje, ja han har bestilt sen middag han, ja den karen
er ikke sann. Når vi entrer spisesalen som er stor og luftig blir vi
ønsket velkommen av en overstrømmende blid og koselig kelner. Vi bestiller
dagens spesialitet, noe sent kanskje men ikke noe problem, - kokken har sagt
at det er i orden.
Den syngende
kelner (kokk? hotellsjef?) med forbindelser til Norge
Kelneren forsvinner
en stund og snart er han tilbake med nydelig mat ,like blid og snakkesalig.
Han er fransk, og kan fortelle at hotellet nå skal stenge dørene om en
ukes tid, det er jo ikke akkurat høysesong lenger. Kona hans skal reise på
ferie til den Italienske riviera, selv skal han til Mexico, hver sin vei
altså, det har seg slik at kona er redd for å fly så hun tar toget dit
hun vil.
Han sjøl elsker å
fly og er veldig glad i Mexico,
han har flere ganger vært der - og nå er det atter tid for ny reise dit.
Ferien varer et par måneder, så da blir det stille her. Baren blir betjent
av kelneren som jeg også har en mistanke om er både hotellsjef, kelner,
kokk og det meste andre også. Foruten Terje og meg er det få gjester her
nå.
Vår hotellvert kan
fortelle at han har arvet stedet etter sine foreldre, de har nå trukket seg
tilbake fra driften, for oss så ser det ut som om han greier alt sammen
selv, i alle fall nå da som ikke sesongen er den beste.
Hans søster er gift
med en nordmann og bor i Bergen, du snakker du. Ja kanskje nettopp derfor er
han så blid og snakkesalig ovenfor oss. Etter en god og næringsrik middag
med god vin attåt trekker vi oss tilbake til våre gemakker. Nå er det
natt, vi har reist langt og her blir vi til vi reiser oppover igjen, vi har
tilbakelagt ca. 60 mil i dag, det må sies å være en anstendig distanse.
|
|
|
|
En
ny dag
Utenfor
demrer dagen, vi ligger med åpen altandør, det er varmt i været, en
anelse rått kanskje ennå, det ser ut til å bli en flott dag. Sola ser
ut som en blodrød appelsin, ennå bare en halv en, der den stiger opp
over Middelhavets horisont. Det 332 meter høye fjellet "Penòn de
Ifach", rager dramatisk opp fra havet rett ved siden av.
Vi to har bestemt oss for at skal det bades på denne turen, så må det
skje her et sted. Først skal vi spise frokost - men aller først rusler
jeg inn på badet, hvor dusjen frister mest.
Inne i
spisesalen er det bare en annen mann - som sitter ved et bord med utsikt
utover haven bak huset. Det er stille i huset ennå, vår altmuligmann
beveger seg syngende rundt lenger inne i lokalet, ja han synger faktisk,
smiler som en sol og er i perlehumør. Terje og jeg finner oss et
oppdekket bord ved vinduene ut, det er kanskje oss det er dekket til. "Good
morning gentlemen, have you slept well ?" Vi smiler tilbake til
denne tilsynelatende alltid smilende mannen, og svarer bekreftende. Vi
spør han om tips om både det ene og det andre. Snart kommer det flere
gjester for å spise. Etter frokost og før vi skal reise tar jeg en tur
ut i hagen foran hotellet, her er det et stort svømmebasseng, eksotiske
planter omkranser den store hagen som virker innbydende men dette får
vente. På den andre siden driver Terje og rydder i bilen, det ser ut som
det er på tide noe blir gjort der inne og. Etter en uke med oss to i
bilen, så blir det noe helt innmari mye søppel.
Badelivet frister
Snart er vi på vei nedover mot byen, dette er nok en turistmaskin av de
store ser det ut til. De turistene vi ser rundt omkring, er hovedsakelig
litt eldre mennesker. Ikke så mye bråkete ungdommer, dette er nok
kanskje et sted for de litt eldre ja. Nede ved playaen vandrer mennesker
frem og tilbake på promenaden. Det er åpent hav rett ut fra
stranden, ennå er det ikke mange å se ute i vannet, klokka er bare
09.30. Sola er deilig, varmt og godt er det, herlig. En benk frister, med
utsikt mot havet, her setter jeg meg. Terje vil se seg litt rundt, det er
mange forretninger som bl. annet selger fine bluser og annet tøy.
|
|
|
Solen
varmer, dette er herlig, hadde vi enda hatt noen dager, så skulle vi fått
fin farge. - Slik saken nå er, så er det et faktum at vår ferie nærmer
seg slutten.
Gjennom halv lukkete øyne aner jeg mennesker kommer og går, benken har
jeg for meg selv, det er på tide å få av seg langbuksene og skjorta,
her går de fleste menn i Bermudashorts og ellers svært lite. På
stranden noen meter foran meg, går det en nydelig skapning forbi, i en
liten bikini. Terjes stemme kutter tankespinnet tvert av, "Har du
lyst på en is, så du får kjølt deg ned ?" Ikke vet jeg om han har
en sjette sans eller lignende. "Takk som byr, det ville vært
deilig", svarer jeg. Terje har faktisk funnet frem til en butikk som
selger pene bluser, og nå har han kjøpt inn til Anita, Daphne og til og
med til Turi. Han tenker nå på alt den karen ( det foresvever meg at jeg
har uttalt dette om ham før ). Isen kommer, nam nam, gjennom halvlukkete
øyne ser jeg langt borte på stranden den nydelige i den lille hvite.
"Skal vi bade, gamle ørn"?, spør jeg 'fremdenfuhreren'. Vi
finner oss en plass 8-10 meter lenger ut mot de rullende bølgene, sanden
er varm. Selv har jeg badeshorts under de mørke langbuksene mine, sanden
brenner under fotsålene når jeg løper ut mot bølgene. Terje har tatt
opp videokameraet, han skal forevige vårt første møte med badelivets
hemningsløse gleder.
Bølgene som ruller innover er større her inne på
grunna enn jeg først er klar over, temperaturen på vannet er en gledelig
overraskelse, jeg lar det stå til og kaster meg forover, ja du vet
hvordan det er, helt herlig. Det er langgrunt langt utover, jeg ruller
over på ryggen og lar meg drive parallelt med stranden. Suset fra havet
fyller ørene, ellers er alt stille, en helt blå himmel uten forstyrrende
elementer er alt jeg sanser, et vakuum hvor jeg flyter rundt. Et brus
fyller ørene og så er alt grått, buldrende og salt, jeg kaver med
hendene nedover, ingen kontakt med moder jord. En stor bølge har tatt meg
i sitt favntak og klemmer meg ned. Hikstende kommer jeg meg på bena. Inne
på stranda 40-50 meter unna ser jeg Terjes ivrige kameraøvelser, den
nydelige hvitkledte, sitter med ryggen mot ham vendt mot havet, mellom ham
og meg, en tanke farer gjennom meg, hva er det han filmer ?
|
|
|
|
|
|
|
Det blir noen herlige timer på stranda, Terje har også fått av seg det
meste, og snart er han og ute i de salte bølger.
Når dagen er på
hell, og den har gått fort, så har vi rukket å gå på handlerunde i byen
samt badet og solt oss i flere timer. I butikkene har det blitt både det
ene og det andre, finere ting som skal pryde buffet eller et annet møbel, -
samt andre artige minner fra denne herlige byen.
Benidorm neste
Vi to finner ut at kanskje skal vi kjøre en tur videre nedover kysten til
Benidorm, der kan vi spise middag og se oss rundt. Fra tanke til handling er
det ikke lange avstander og snart sitter vi i bilen. Ca 1 ½ mil lenger sør
svinger vi inn i Benidorm, skyskrapere, stor trafikk og masse mennesker over
alt. Hovedgaten har et yrende liv, ungdommer er i flertall, de fleste ser ut
som de har drevet med festing i lang tid, hoing og skriking gjør at trafikkduren nesten til tider blir
utvisket.
Vi parkerer inntil fortauskanten midt
i hovedgaten. Strendene her i Benidorm er noe helt for seg selv,
kilometerlange er de i hver retning. "El Castillo", skjærer
gjennom havet rett utenfor "Playa Levante"-stranden, ja det er
noen km. dit da, som stavnen på et skip. Det er ingen badende her lenger i
kveld, derimot er det mange som promenerer langs strandpromenaden, det er
et flott anlegg det hele, selv trekker vi oppover igjen mot hovedgaten som
ligger i le av skyskraperne som ligger som et vern mot havet.
Det er
salgsboder overalt, de fleste med asiatiske kjøpmenn, her selges alt mulig,
og prisene de er ikke avskrekkende sett med våre øyne. Her blir våre
koner og de der hjemme, tenkt på. Pengene våre får ben å gå på, og
bæreposer med tøy av forskjellig kategori, blir det vårt lodd å bære
med oss.. Det er på mange måter en helt ny ferieopplevelse dette her,
- helt
annet enn det vi har opplevd før på denne vår lange ferietur.
Vi tar sikte mot en større restaurant borte i gata, her sitter vi en stund
og suger inn stemningen i denne byen, en stemning som er helt annerledes enn
ellers. Maten er god og colaen med is smaker fortreffelig. Ute er det mørkt
når vi rusler bortover mot bilen vår, det er på tide å komme seg
hjemover til hotellet vårt i Calpe. Vi er fornøyde med vår nest siste dag
her nede i Spania, i morgen bærer det oppover mot Barcelona igjen.
Tilbake på hotellet tar det ikke lang tid, før er vi i ferd med å sovne
inn i sengene våre.
Lørdag - retur
til Barcelona
Lørdag morgen, tid for retur mot Barcelona. Persiennene foran altandøren
stenger morgendemringen ute, jeg drar de unna, og en ildrød sol på vei
opp over horisonten kaster sine første stråler over silhuettene av byen
nedenfor. Det er trist at stunden for avreise er her, alt har dessverre sin
slutt og vår ferie nærmer seg så avgjort denne.
Senere ved frokostbordet, kommer vi igjen i prat med vår vert, som nok nå
gleder seg ekstra til å få tømt hotellet for gjester.
Hans ferie står for
døren, det er kanskje derfor han synger så høyt og smiler om mulig ennå
mer enn i går. Etter at Terje har gjort opp for oss, blir vi ønsket god
tur nordover, og vi takker for to deilige dager her.
Snart er vi ute på veien igjen, vi har ca. 50 mil foran oss nå i dag.
Terje ser lyst på tilværelsen som vanlig og kan berette at det tar sånn
ca. 3 ½ time det, jeg ser bare på ham.
Veiene er jo gode de og det er lyst nå, ikke mørkt som sist vi kjørte
her. Det er en fin tur vi har, og mye nytt ser vi i dag, milene forsvinner
under hjulene. Været er varmt og godt, så da vi endelig bestemmer oss for
å stanse og hvile litt, er vi ikke så langt unna Tarragona. Det er deilig
å strekke på bena, vi har parkert inne på en større avkjørsel, her
står det mange trailere og en del personbiler, på den andre siden av
motorveien ser vi at det er en veikro, for å komme dit må vi over en
gangbru. Etter at vi har spist et godt måltid å avsluttet med is, inntatt
under en skyggefull parasoll, starter vi opp igjen.
På hotelljakt
Det er ennå noen mil
igjen til Barcelona, vi har planlagt å finne et overnattingssted i
nærheten av flyplassen, slik at vi i morgen før flyet går, har god tid
etter å ha levert bilen tilbake. Ca ½ time senere ser vi flyplassens
bygninger lengre fremme. Vi kjører inn mot avgangshallen og merker oss hvor
vi i morgen skal kjøre, slik at ingen problemer skal oppstå.
Rushtrafikk i
Barcelona
Etter denne
oppklarende turen, svinger vi ut fra plassen igjen. I nærheten her er det
sikkert et hotell, vi kjører litt rundt på måfå ( som ikke er noe nytt
for oss ). Etter en noe forvirret kjøretur, som ikke blir mindre
forvirrende etter hvert som usikkerheten er til å ta å føle på, svinger
vi inn i et forsted til Barcelona ??? Her er det sikkert et overnatting
sted,….etter en rekke forvirrende rundturer, og ikke noe klaff, svinger vi
ut mot motorveien mot det sted vi helst av alt ikke vil, nemlig sentrum av
Barcelona, skrekk og gru, hva venter oss nå mon tro ? Trafikken tetner til,
ingen mulighet til å komme unna, bare å følge på, det er visst rushtid
atpå til. Vi er på "Cinturò del Litoral", rett før vi kommer
inn til "Placa Portal de la Pau", rett der framme, tårner statuen
av Columbus midt i rundkjøringen, nå gjelder det å holde tunga rett i
munnen. Her er det 5 kjørefelt i bredden, det står 2 trafikk-konstabler,
de vinker oss heftig inn i rundkjøringen. Vi holder oss midt i. Selv ser
jeg rett ned i fanget mitt, Terje rett frem, der vi skjener rundt Columbus,
og på en eller annen underfundig måte er vi plutselig på vei ut over
igjen samme vei vi kom inn til Barcelona på.
Jeg tørker svetten og er ganske fort på høyden igjen, "der er jammen
"castell de Montjuìc"", kvekker jeg som om ingen ting
overhodet har skjedd. Vår videre
ferd foregår i taushet noen km. Her er det jammen langt mellom overnattingsstedene, vi får prøve lenger vestover. Så når vi ser avkjøringen mot
"Terrassa", tar vi den veien. Etter noen km, ser vi fjellene vi
så for en ukes tid siden, mot "Monasterio de Montserrat".
|
|
|
|
...
(fortsettes
neste uke)
Del
10
Tilbake
til start |
|
|
|
|
|
Tips:
Dersom du
leter etter et ord, et uttrykk, eller en link på en side med mye tekst
kan du gjøre følgende:
Hold nede Ctr-knappen på tastaturet og trykk f.
Da vil følgende vindu sprette opp:
|
|
|
Skriv inn
søkeord/uttrykk og trykk "Søk etter neste". Du vil da bli tatt
til neste forekomst av ordet/uttrykket
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|