|
|
|
Rustgruvene - Kulturminneområde
Del 4
Damtjønnin - Vetahøe -
Butjønne - Bukkedalen:
Tavlepunkt 15-18 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Kultursti - startside
Kultursti del 2- Tavlepunkt 2-8
Kultursti del 3 - Tavlepunkt 9-14
Kultursti del 4 - Tavlepunkt 15-18
Fra åpningen av kulturstien -
2009 |
1
Start / Parkering
2
Gruvedrift
3
Berghalder og gruvevann
4
Stollpåhugg fra ca.
1650
5 “Untere
Rösch”
6 Sakkerhus
7
Bergrom og sjakter
8 “Lichtloch”
9
Øvre Rustgruva |
10
Pumpemaskin
11 Pumpesjakt
12 “Lichtloch”
13 Bergrom
14 “Mysuholet”
15 Damanlegg
16 Vetahøe
17 Fangstanlegg for elg
18 Bukkedalen |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Web: Geir Neverdal
www.otta2000.com
Tekst og de fleste bildene © Sel kommune |
|
|
|
|
|
|
|
|
Tavlepunkt
15 - Damanlegg |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Damanlegg
For å skaffe driftsvann til
pumpemaskinen nede på Øvre Rustgruva, ble det bygget en dam for å regulere
vannet i de to små myrtjernene her oppe.
Dammen ser ut til å være en
stein- og torvdam av gammel type.
Ved utløpet er det
tømmerrester etter tappehus. Fra tappehuset ble vannet trolig ledet
gjennom grøft og renner ned de ca. 600 meterne til hjulhuset nedenfor
pumpesjakta.
Damanlegget ble bygget og
satt i drift i 1665/66. Likevel var det nok tidvis problemer med å forsyne
pumpemaskinen med tilstrekkelig driftsvann over tid. I et brev fra
sjiktmester Nicolaus Grein til overbergmester Johannes Barth på Kongsberg
rapporteres det i juli 1666 at pumpemaskinen igjen var satt i drift. Det var
rett før bygd en dam.
Det hendte ofte at
pumpemaskinen hadde stanset pga av mangel på driftsvann, særlig om vinteren.
Grein rapporterte i 1671 at maskinen bare kunne brukes fra slutten av april
til slutten av oktober. |
Kjell orienterer om tappehuset ved Damtjønne. |
|
|
|
Vi antar at dammen er av en eldre saksisk type som er kjent fra Kongsberg
fra 1660-årene. Den er bygd av stein og torv uten murte indre vegger og vi
ser tømmerrester etter et tappehus. Ulempen med konstruksjonen var at
steinen med tiden presset sammen torvkjernen slik at reguleringshøyden
minket. Illustrasjon: Etter Per J. Sagvolden, 2000. |
|
|
|
|
Kafferast på restene av dammen ved Damtjønne - juni 2009. |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Tavlepunkt
16 - Vetahøe |
|
|
|
|
|
|
|
Vetahøe (878
m.o.h.)
|
|
|
Snorre forteller om påbudet til kong Håkon den gode (920 – 960) om å danne
et landforsvar.
”De skulle lage ildvarder på høye fjell, slik at en kunne se fra den ene
varden til den andre”.
Det ble bygd en varderekke som strakte seg gjennom hele landet og det skulle
ta 7 dager
for budet å nå fra sør til nord.
I
Gudbrandsdalen var det mer enn
20 vardesteder,
og i Sel kjenner vi to varder (veter): Den ene er på Vetahøe og den andre i
Selsrosten på Vetahaugen.
Det finnes dokumentasjon på at vardene ble satt i stand i urolige tider.
Under den store nordiske krigen (1700 – 1720) ble både varder og vaktstuer
satt i god stand. Vaktholdet varierte, men i perioder kunne det være
kontinuerlig vakt på vardene. |
Utsikt mot Svartfjellet og Kringsæterfjellet fra Vetahøe |
|
En oversikt over vardene og bygdeborgene i Gudbrandsdalen. |
|
|
|
Utsikt fra Vetahøe (878 m.o.h.) mot Rondane. |
|
|
|
Utsikt fra Vetahøe mot Sandbumoen (med Zoom) |
|
|
|
Utsikt fra Vetahøe mot Kringsætrin (med Zoom) |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Tavlepunkt
17 - Fangstanlegg for elg |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Fangstanlegg for elg
Prinsippet for fangst av elg i gravde og murte groper er det samme som for
rein.
Gravene ble anlagt i faste trekkveier for elgen, og ved innsnevringer i
terrenget. Det ble satt opp ledegjerder og gravene ble tildekket med torv,
mose m.m.
Fangst av elg i graver spenner over meget lang tid; fra
ca. 4000
f.Kr. til ca. 1700
e.Kr.
I
1863 kom en lov som forbød all fangst av elg og hjort i graver, og alle
fangstgraver måtte fylles igjen.
I
motsetning til fangstgravene for rein, var elggravene sjelden murt. De var
gravd ut, og massen ble brukt til å heve terrenget rundt.
Den ferdige graven hadde en lengde på om lag 3 meter med en bredde på ca. 1
meter. Dybden kunne være på 2,3 til 2,5 meter.
For at det skulle være vanskelig for elgen å komme seg ut av graven, ble den
nederste delen av veggene gjerne tømret av kløyvde furustokker. |
Elg
(Illustrasjonsbildet er lånt fra
Wikipedia) |
|
|
|
Illustrasjonen: Kassekonstruksjon av fangstgrav for elg. Tegnet av Steinar
Oddløkken. |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Tavlepunkt
18 - Bukkedalen |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Bukkedalen
Vegen er seterveg til Kringsetrene.
Her ligger en rekke setrer med fine beiter og gode fiskevann.
Fra gammelt av var det en kløvsti fra dalen og opp Blekalia til Rustgardene.
Her delte vegfaret seg med en veg til Raphamn mens denne gikk opp Bukkedalen,
forbi Butjønne og videre til Kringsetrene.
|
|
I
tillegg til å være seterveg, har vegen vært brukt til frakting av mose fra
fjellet og tømmer fra skogen.
Vassrenner
Bukkedalen kan ha fått navnet sitt ved at de under gruvedriften på
1600-tallet prøvde å sikre driftsvann til vannkunsten på Øvre Rustgruva:
Renner fra vann lengre inn på Kringsetrene kan ha krysset dalen på bukker. |
Illustrasjonsbilde: Vassrenne |
|
|
|
Kvitmose fra fjellet var et viktig
vinterfor til husdyra. Fra Kringsetrene ble det fraktet mose ned til bygda.
Illustrasjon: Voldheim 2008. Tegning etter gammelt fotografi. |
|
|
|
|
|
|
|
Kartet er litt misvisende:
Like før en kommer til Bukkedalen går stien ned til og langs Butjønne - for
å få med seg dette vakre området.
Dette vil bli rettet opp i neste utgave av kartet.
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Kart som viser kulturstien
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Kultursti - startside
Kultursti del 2- Tavlepunkt 2-8
Kultursti del 3 - Tavlepunkt 9-14
Kultursti del 4 - Tavlepunkt 15-18
Fra åpningen av kulturstien -
2009 |
1
Start / Parkering
2
Gruvedrift
3
Berghalder og gruvevann
4
Stollpåhugg fra ca.
1650
5 “Untere
Rösch”
6 Sakkerhus
7
Bergrom og sjakter
8 “Lichtloch”
9
Øvre Rustgruva |
10
Pumpemaskin
11 Pumpesjakt
12 “Lichtloch”
13 Bergrom
14 “Mysuholet”
15 Damanlegg
16 Vetahøe
17 Fangstanlegg for elg
18 Bukkedalen |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
www.otta2000.com
|