Forhistoriske dyr i Gudbrandsdalen

Ullhåret mammut - Mammuthus primigenius
Ullhåret mammut - Mammuthus primigenius
(Bildet er lånt fra Wikipedia. Les mer ...)
 

Tekst og web: Geir Neverdal (lektor)
www.otta2000.com


Sist oppdatert
30. mai 2021

 

 

 

 

INNHOLD:

Funn i Gudbrandsdalen

Mammutarter

Størrelse og utseende

Mat

Støttennene

Andre dyr
Doggerland

Hvorfor døde den ut?

Diverse (bl.a. mammut 
i England)

Noen lenker


(NB En del av faktatallene (vekt,
størrelse, årsangivelser etc.) varierer
fra kilde til kilde.
Norske, svenske, danske, amerikanske,
tyske og russiske kilder er benyttet
)

 

 

For omtrent 55 000 - 40 000 år siden
hadde vi en periode med mammut i Norge.
 

Midt i Otta sentrum, i elveleiet ikke langt fra jernbanestasjonen fant Gunnar Moen i 1910 en kinntann (675 gram) som hadde tilhørt en ullhåret mammut (mammuthus primigenius)
Dette var det andre registrerte mammutfunnet i Norge.

En del år senere, i 1944 ble det så gjort et kinntannfunn i Uladalen.  Gunnar Moen var også denne gang den som hadde øynene med seg.

 

Tegning av en ullhåret mammut .

(Bildet er lånt fra Wikipedia – les mer om rettigheter)

 

 


Gudbrandsdalen 

 

Det første funnet av rester etter mammut i Norge ble gjort i 1886 i Vågå i Gudbrandsdalen.

I senere tid har en - blant annet i grustak og veiskråninger på vestsiden av dalen like nord for Kvam og ved Fåvang - gjort flere funn, i alt over 25 i Norge.
Disse er fra 55 000- 40 000 år gamle. Dette var en mellomperiode i den siste istiden da deler av Norge var isfritt.

Gudbrandsdalen fra Kvam og nordover +Fåvang er hovedområdet for mammutfunn i Norge.

 

Slik er landskapet nær en av breene i Jotunheimen i dag.

Slik er landskapet nær en av breene i Jotunheimen i dag.

 

2013 - Siste: Nytt funn i Fåvang
2. juli melder GD om nytt funn i Myhre grustak ved Fåvang. Les mer på nettsidene til GD

 

Fåvang - kart.

Kart lånt fra OpenStreetMap. Les mer ...

Innfelt en faksimile av GD 2. juli 2013

 

Flere 'nyheter'

 

2010 - Mammutene hadde «frostvæske» i blodet
Les mer hos The Guardian engelsk tekst (2.mai 2010)

 

2009 - Nytt funn i Fåvang
29 oktober 2009 melder Lokalavisa Dølen om et nytt støt-tannfunn i Myhre grustak på Fåvang. Det er det andre funnet i gruva på et år og forskere fra Universitetet i Bergen planlegger derfor å undersøke grustaket nærmere om ikke lenge. De regner med flere funn i området. De vil få gjort en radiokarbondatering av funnet - men anslår foreløpig alderen til å være vel 47000 år (som fjorårets funn).

 

2009 Nytt mammutfunn under et parkeringshus i Los Angeles
En nesten intakt colombiansk mammut er funnet ved utgravinger i Los Angeles. Den hadde gått seg fast i en myr og døde der - et sted mellom 47 og 49 år gammel. Alderen på funnet er ikke fastslått ennå - men andre funn i samme området er mellom 10 000 og 40 000 år gamle. (les artikkelen fra Los Angeles Times - på engelsk)
Lagt ut 19 feb. 2009

 

2008 - Funn i Fåvang
Lokalavisa Dølen i Gudbrandsdalen melder den 13. november 2008 at gravemaskinfører Bjørn Erik Pettersen fant en 60 cm lang spiss av en mammuttann i Myhre grustak på Fåvang. Ifølge professor Kjell Bjørklund ved Naturhistorisk Museum i Oslo skal dette være det tredje største mammutfunnet i Norge.

 

1964 Funn av støttann ved Kvam

I Norsk Geologisk Tidsskrift 45 side 227-230 (trykt i juni 1965) kan du lese en detaljert beskrivelse av funnet.

 

1955-1961 Funn nr 9, 10 og 11
I Norsk Geologisk Tidsskrift 42 side 207-222 (trykt i mai 1962) kan du lese en detaljert beskrivelse av funn 9 (1955 ved Lillehammer), funn 10 (1959 ved Fåvang) og funn 11 (1961 ved Kvam).

 

1941 – Funn nr 6
I Norsk Geologisk Tidsskrift 25 side 168-173 (trykt i mai 1945) kan du lese en detaljert beskrivelse av funn nummer 6 i Norge – en støttann. Den ble funnet under grøftegraving i Fåvang.

 

 

«Mammuten» i Fåvang – en skulptur i syrefast stål laget av Linda Bakke fra Stange.

«Mammuten» i Fåvang – en skulptur i syrefast stål laget av Linda Bakke fra Stange.
Hun er også kunstneren bak «Storelgen» ved RV3 i Stor-Elvdal kommune.

 

 

Støttenner (deler) er funnet på følgende steder:

- Vågå 
- Kvam (5 funn)
- Fåvang (7 funn)
- Skreia
- Jessheim

Kinntenner er funnet her:

- Dovre
- Otta
- Ula
-
Skårvang
- Vågå
- Kvam

Skjelettknokler:

- Kvam (2 funn)
- Fåvang
- Lillehammer

Mye tyder imidlertid på at den ullhårete mammuten som levde i Nord-Europa var et "trekkdyr" som vandret nordover om sommeren og sørover - muligens ned til Alpe-dalene i Mellom-Europa i vinterhalvåret.

 

 

Mammutarter

 

Sammenligning av størrelsen til de fem best kjente mammutvariantene

Sammenligning av størrelsen til de fem best kjente mammutvariantene – basert på de største kjente individene.
Bildet er lånt fra Wikipedia.
Les mer om rettighetene ...

 

 

En regner med ca. 20 mammutarter i tiden fra ca. 4 millioner år tilbake og fram til ca. 2000 år før Kristus, da den siste mammuten døde. 
 

Den nordamerikanske mammuten kunne være en del større enn den største nålevende elefanten (den afrikanske elefanten), mens den sibirske ullhårete mammuten (som også levde i Norge) var på størrelse med dagens indiske elefant.

 

For vel 4 millioner år siden:

Mammuten utviklet seg opprinnelig i Afrika - men vandret senere over Europa, Sibir og Beringstredet til Nord-Amerika. (Beringsstredet var tørrlagt i istiden)

1,7 millioner år siden

 

For 1,7 millioner år siden kom en tidlig mammutart - mammuthus meridionalis seg over Beringstredet til Nord-Amerika, til Mexico og videre sørover. En av etterkommerne var den colombianske mammuten (mammuthus columbi) - den var stor. Den målte 4.5 meter over skuldrene og kunne veie 8-10 tonn. Den spiste over 300 kg hver dag og kunne bli 60 - 80 år gammel.

500 000 - 100 000

 

Den europeiske steppemammuten (mammuthus trogontherii) som levde for 500.000 til 100.000 år siden kunne bli omtrent like høy over skuldrene som den colombianske mammuten (4,5 meter) - d.v.s. ca. en meter høyere enn den ullhårete mammuten.
Støttennene kunne bli nesten 5 meter lange!

120 000 - 4000

 

Den ullhårete mammuten (mammuthus primigenius) var en etterkommer etter steppemammuten (mammuthus trogontherii).
Den ullhårete mammuten er den best kjente - og den som vi har funnet rester av i Norge.  Den var utbredt over Nord-Europa, Sibir og Nord-Amerika. 

 

Størrelse og utseende

 

Den ullhårete mammuten var hårkledd, kunne veie 6 tonn og bli ca 3,5 meter høy over skuldrene.
Kroppen var dekket av ca. 50 cm lange hår, med et flere cm tykt lag med tett "ull" nærmest huden.
Under huden hadde den i tillegg et tykt isolerende fettlag

Den hadde små ører (og hudklaffer som dekket endetarmsåpningen og åpningene på snabelen) - og en forholdsvis mindre snabel enn dagens elefanter. Dette reduserte varmetapet i det kalde klimaet.
(De forholdsvis større ørene hos elefanten - som i dag lever i et varmt klima - gjør det mulig for den å bli kvitt overskuddsenergi.)

Den hadde en kul på ryggen og bakparten var forholdsvis mye lavere enn elefantens.

Størrelsen på de forskjellige mammutartene varierte en god del - noe avhengig av mattilgang. (Det fantes også dvergarter av mammut)

 

Mat

 

Gress og mose nær en av breene på Sognefjellet 
(i september 2001).

Gress og mose nær en av breene på Sognefjellet 
(i september 2001).

 

Den levde av gress, urter, busker og mose som vokste i dalene og på tundraen.

En voksen hann på 6 tonn ville trenge rundt 90 kg fór hver dag, - og den måtte derfor bruke det meste av døgnet til å spise.

Tannslitasjen var stor. En mammut kunne få seks sett med jeksler i løpet av livet - og når det siste settet var slitt ned ville den få problemer med næringsopptaket og dø. (Det siste settet fikk en mammut vanligvis i en alder av vel 40 år - hevdes det). 

I magesekken på de frosne mammutene som en har funnet i Sibir var det planterester og - ikke minst - pollenkorn som forteller oss hva disse dyrene levde av.

 

Fjellandskap - ved Vinstervatna

Kanskje var vegetasjonen noe lignende dette.

 

Støttennene

 

Støttennene kunne veie 100 kg hver - og det måtte et kraftig hode og halsmuskulatur til for å bære dette. 
Støttennene til den europeiske steppemammuten som levde for 500 000 til 100 000 år siden kunne bli nesten 5 meter lange.
Den "ullhårete" mammuten som levde i Nord-Europa i den siste kuldeperioden var imidlertid noe mindre.

Mammuthannene hadde større og langt mer buete støttenner enn Mammuthunnene.

Støttennene var et redskap til å grave seg gjennom snøen, ned til gresset på tundraen, men kunne nok også benyttes som forsvarsvåpen i gitte situasjoner.

 

For vel tusen kroner kan du bli eier av et kilo med sibirsk mammuttann (2002).  - Dette "elfenbeinet" omsettes på lovlig vis - og benyttes til smykker, knivskaft, prydgjenstander og lignende. Tilgangen på bein er begrenset, selv om det er gjort svært mange mammutfunn, særlig i Sibir - men siden det her ikke dreier seg om en truet dyreart, er ikke handel med mammutbein forbudt.

På Dombås kunne du (i aug. 2002) for noen hundre kroner kjøpe både kinntenner og andre knokkeldeler av mammut (russisk mammut).

Utstilling i Natural history museum Naturalis i Leiden (Nederland)

Utstilling i Natural history museum Naturalis i Leiden (Nederland)
Bildet er lånt fra Wikipedia. Les mer ...
Attribution: Henk Caspers/Naturalis Biodiversity Center

 

 

Andre dyr i Europa på denne tiden

 

Ulv,
Bjørn
Hulebjørn
Jerv
Hyene
Sabelkatt

Ullhåret neshorn
Saigaantiloper
Reinsdyr
Steppebison
Kjempehjort
Villhest
 
Moskusokser

 

På de danske istidssteppene levde de fleste av disse dyrene.

 

I Norge er det gjort funn av bein etter moskusokse fra denne tiden - i forbindelse med arbeidet på Dovrebanen

Ellers var nok ikke det sørlige Norge - selv i de varmere periodene under istiden - den delen av Europa det var lettest å overleve i for planteetere og dyr som levde av disse.

 

Bildet viser et istidslandskap i det nordlige Spania med «ullhåret» mammut (Mammuthus primigenius)

Bildet viser et istidslandskap i det nordlige Spania med «ullhåret» mammut (Mammuthus primigenius), dyr tilhørende hestefamilien (equids), ullhåret neshorn (Coelodonta antiquitatis), og europeiske huleløver (Panthera leo spelaea) med et reinsdyrbytte. Bildet er lånt fra Wikipedia. Les mer ...
(Information according to the caption of the same image in Alan Turner (2004) National Geographic Prehistoric Mammals, Washington, D.C.: National Geographic ISBN 9780792271345, ISBN 9780792269977). Español: Fauna de la Edad del Hielo por Mauricio Antón, 2008.

 

 

 

Doggerland

 

Mange er ikke klar over at deler av Nordsjøen under istiden i mange tusen år var tørt land. Havnivået var mye lavere enn i dag.
Enorme vannmengder var bundet i iskappene over polområdene.

Mellom dagens Danmark og Storbritannia lå den gang et stort steppelandskap, Doggerland, med et yrende dyreliv – deriblant mammuter og mennesker.

I dag kjenner vi en del av dette området som «Doggerbanken» - en grunn, fiskerik del av Nordsjøen.

 

Skissen til høyre viser Doggerlands utstrekning 16 000 år f.Kr. med lysebrunt.
7 000 år f.Kr var det bare de mørkegrønne områdene igjen

Skissen til høyre viser Doggerlands utstrekning 16 000 år f.Kr. med lysebrunt.
7 000 år f.Kr var det bare de mørkegrønne områdene igjen.
(Bildet er lånt fra Wikipedia.

 

Det er gjennom fiskeriene vi får mer viten om dyrene og livet slik det artet seg på disse tundralignende steppene: Garn og trålposer bringer ikke bare med seg fisk – men også bein og gjenstander fra denne perioden – redskaper av flint og rester etter mammut, ullhåret nesehorn, villhest og urokse for å nevne noen.

Et fullstendig mammutskjelett ble i perioden 2012-2014 fisket opp av et nederlandsk selskap. Det var 40 000 år gammelt og hadde en høyde på 3 meter og 40 cm over skuldrene da det ble satt sammen.
Salgsverdien på et slikt skjelett lå i 2014 på rundt 300 000 dollar - dvs litt over 2,5 millioner norske kroner (2021)

 

Etter hvert som isen smeltet og havet steg, minket leveområdet og dyrelivet her gikk til grunne.
En endelig faktor kan ha vært tsunamien i forbindelse med Storeggaraset for litt over 8000 år siden (ca. 6000 år f.Kr.).

 

 

Hvorfor døde den ut?

 

Det er flere teorier. Egentlig var mammuten - som art - svært godt rustet for å kunne overleve.
Noen teorier går på klimaforandringer, andre antyder at det forhistoriske mennesket - gjennom jakt - var en viktig faktor. Atter andre hevder at en svært smittsom sykdom var årsaken.

Kanskje var det en kombinasjon av disse - i tillegg trengte mammuten lang tid til reproduksjon, - den gikk lenge drektig - og hver hunn produserte slik ikke så mange etterkommere.

(I september 2013 hevder forskere ved det svenske Historiska Museet at klimaendringer var hovedårsaken til at mammuten døde ut) - (Artikkelen er dessverre ikke lenger tilgjengelig)
 

(Mammuten er nærmere beslektet med den indiske elefanten enn den afrikanske, - tenner og benbygning underbygger dette)

 

 

 

 

1700 f.Kr.?
2000 f.Kr.?
(14C age (yr BP) på 3730)

 

Det er omtrent 4000 år siden den siste mammuten døde - d.v.s. ca 2000 år f. Kr. 

(Den siste istiden tok slutt for 10-15 000 år siden)

Radiokarbondatering av mammutrester fra Wrangeløya viser en 14C age (yr BP) på 3730 på det til da yngste funnet, en støttann fra Neozhydannaya-elva.

Kalibrert alder på dette funnet blir da satt til et sted mellom 2192 og 2038 år før Kristus.

Radiocarbon Dating Evidence for Mammoths on Wrangel Island, Arctic Ocean, until 2000 BC

Nye funn/Radiokarbondateringer kan gi oss mer kunnskap om dette.

Her (ved NTNU) kan du selv bestille karbondatering av interessant materiale (mai 2021 ny lenke).

 

 

 

 

 

Diverse:

 

Wrangeløya i Sibir levde det mammut til 2000 år før Kristus - flere hundre år etter at egypterne hadde startet byggingen av pyramidene sine.

I Øst- og Mellom-Europa fantes det i steinalderen eksempler boliger laget av hundrevis av mammutbein.

Sverige har mellom 20 og 30 mammutfunn

I Danmark har en gjort ca 150 funn av mammutknokler

Mammutrester er også funnet på forhistoriske boplasser i Sørvest-England (Kent's Cavern nær Torbay i Devon)

I 1806 ble en hel mammut gravd ut av permafrosten nær munningen av elva Lena i Sibir. (permafrost: jord som har vært frosset siden siste istid - for vel 10 000 år siden)

Hulemalerier i Frankrike viser også at mammut sto på spisekartet i Mellom-Europa i tidligere tider.

En av de eldste skulpturer som mennesker har laget ble skåret ut av en mammutstøttann for mellom 30 og 40 000 år siden. "Løvemennesket", en 28 cm høy figur, ble funnet i Lonetal mellom München og Stuttgart. Den kan sees i museet i Ulm.

 

 

 

 

«Mammuten» i Fåvang – en skulptur i syrefast stål laget av Linda Bakke fra Stange.

«Mammuten» i Fåvang – en skulptur i syrefast stål laget av Linda Bakke fra Stange.

 

 

Noen lenker/kilder:

Mammut – kvartærtidens pelskledde elefant  (Naturhistorisk museum
Universitetet i Oslo)

Norske mammutfunn

American Museum of Natural History (Informasjon om mammut etc.
engelsk tekst)

Mammut i Sveits (tysk tekst)
Mammutfunn i Sveits (tysk tekst)

"Løvemennesket 1"  (Wikipedia - engelsk tekst)

"Løvemennesket 2"  (Ulmer Museum - velg engelsk eller tysk tekst)
Det hevdes at dette er den eldste skulpturen i verden som viser en
kombinasjon av dyr og menneske. (Ulmer Museum)

Muséum National d'Histoire Naturelle

Noen svenske mammutfunn

Et mammutfunn i England (Norfolk) (BBC)

Finske mammutfunn (11? - svensk tekst)

Et russisk funn beskrevet i Pravda (Engelsk tekst)

Radiocarbon Dating Evidence for Mammoths on Wrangel Island,

Gudbrandsdølen Lillehammer Tilskuer: 24 mars 1993 s.11 (god oversikt)

Dølen (Lokalavis, Vinstra): 13. november 2008

BBC: Dung helps reveal why mammoths died out (lagt ut 19.11.2009)

Nytt og svært avansert 14C-laboratorium ved NTNU i Trondheim (2009)
Privatpersoner kan også analysert prøver se nettstedet for aktuelle priser.

Mammutene hadde «frostvæske» i blodet
Les mer hos The Guardian engelsk tekst (2.mai 2010)

Gudbrandsdølen Lillehammer Tilskuer: Funn ved Fåvang 2. juli 2013
(
http://www.gd.no/nyheter/article6740068.ece)

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 
Klikk her for å se en to større versjoner, tegnet av Cathrine Nielsen

Klikk her for å se to  versjoner
tegnet av Cathrine Nielsen
 



Klikk her for å se en  versjon
tegnet av Monica Hjellet Brendstuen

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

   NB Dette nettstedet er en gratistjeneste og tar ikke ansvar for 
konsekvenser av eventuelle feil som måtte finnes her.