|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
SAGANLEGGET FOR
KLEBERSTEIN
PÅ SAGFLATEN – |
|
Et kulturminne i
fremste rekke
Av Kjell Voldheim
|
|
Web: Geir Neverdsal
www.otta2000.com
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Historikk
A/S Østlandske Stenexport ble stiftet i november i 1915 for
å ta hånd om de rike klebersteinsforekomstene på Bårstad og
”Åsen”.
Med en aksjekapital på svimlende 500 000 i 1916, satte disponent
Johs Andersen i gang en rekke prosjekter.
Det ble bygd ny mølle på Bårstad, Eidefossanlegget ble satt i
gang, selskapet kjøpte Otta Hotel og bygde det om til
administrasjonsbygg. Nytt stort ovnsverksted og en komplett
smeltehytte for spesialstål ble bygd på Otta.
Transporten fra ”Åsen” til Otta ble nok i drøyeste laget for
allerede i 1922 var aktiviteten her flyttet til nytt saghus på
Sagflaten. Utstyr og inventar fra verkstedet etter Jakob Stampen
ble også flyttet til Sagflaten.
Saghuset lå sentralt til i forhold til steinbruddene Rustberget,
Nyseterberget og Åsårberget som etter tur forsynte saghuset med
steinblokk.
Saghuset hadde avdeling for saging av foringsstein og
ovnsverksted for tilskjæring og montering av ovner og peiser.
|
Restene etter siste produksjon av foringsstein. 2008
|
Det
ble også laget m.a. innramminger, dekorasjoner og gravminner på
bestilling.
Kjente treskjærere som f. eks Per Haugen var engasjert i slikt
arbeid. Formann Petter Fredheim var utdannet steinhugger, og da
Kristian Sagdalen forulykket i bruddet, laget Fredheim et
vakkert gravminne til han.
I 1980 kjøpte Granit AS opp A/S Østlandske Stenexport som da
opphørte som eget firma.
Granit AS hadde kort tid før bygget nytt saghus og sliperi for
skifer på Otta. Nå overdro de all skiferdrift til daværende
Norsk Cement og Skifer for å konsentrere seg om
klebersteinproduksjonen.
Det ble montert helt ny maskinteknologi inn i saghuset på Otta,
og i 1982 ble produksjonen flyttet fra Sagflaten. Maskinparken
på Sagflaten var avleggs og anlegget ble forlatt slik det sto
med arbeidshanskene på sagbordene.
Et minne om en industri og teknologi fra en annen tid ble
stående i forfall.
Petter
Fredheims gravminne over Kristian Sagdalen
|
Vurdering av verneverdi
Saghuset er trolig det eneste
anlegg i sitt slag i Norge.
Dette underbygges av forespørsler foretatt i 1995 – 96 under
arbeidet med etableringen av Otta Bergverkssenter. Det var det
av interesse å få dokumentert grad av verneverdi.
Etter skriftlige forespørsler og samtaler med Riksantikvaren,
Norsk Bergverksmuseum, Nidarosdomens Restaureringsverksted,
Norges Geologiske Undersøkelse og bedrifter i Sør- og
Nord-Norge, var konklusjonen at tilsvarende anlegg ikke finnes i
Norge.
Et lignende saganlegg ved Åsårberget (Øvre Åsåren) ble revet i
1978, og sagutstyret solgt som skrapmetall.
Saganlegget på Sagflaten representerer derfor stor verdi både
lokalt og regionalt.
Siden arbeidet med å etablere Otta Bergverkssenter startet
høsten 1992, er det blitt fortatt en rekke befaringer og avholdt
en rekke møter:
Fylkeskommunen ved konservator, fylkesarkeolog og
kulturvernkonsulent har befart anlegget en rekke ganger.
Representanter fra Universitetets Oldsakssamling (nå
Kulturhistorisk Museum) og Norsk Bergverksmuseum har befart
anlegget, og flere fra adm. ved DSS Maihaugen har vært på besøk
på Sagflaten. Alle har uttrykt at anlegget har stor verneverdi
og er svært interessant i industrihistorisk sammenheng.
Den 9. juni 2008 ble det foretatt en større befaring på minner
etter bergverk i Sel og Vågå kommuner. Representanter m.a. fra
Riksantikvaren, Norsk Bergverksmuseum, Norsk Kulturminnefond og
Oppland fylke var med på befaringen. Norsk Bergverksmuseum avga
sin rapport den 10.09.2008 og konkluderer m.a. med at
saganlegget på Sagflaten ”-fremstår som et enestående
kulturminne-” og ”-anser anlegget på Sagflaten som verneverdig i
fremste rekke-”
|
Høsten 2008
|
Tilstand
Bygningene var i sterkt forfall etter nedleggelsen i
1982. Bygningene sto åpne og tilgjengelig for publikum.
Takplater på hovedhuset ble fjernet (gitt bort), slik at nedbør
trengte inn i bygningen. Det gamle ovnsverkstedet var i sterkt
forfall. Taket over den østre rammesagen ble fjernet helt. Noe
utstyr ble nok fjernet, og tilskjært foringsstein fra siste
produksjon finnes nok i mange hagepeiser og griller i
distriktet.
Tiltak
Først på 1990-tallet ble det tatt initiativ til å danne
en venneforening for saghuset på Sagflaten med formål å arbeide
for et vern av anlegget.
Interimsstyret i denne foreningen søkte med støtte fra Granit AS
og Sel kommune fylkeskommunen om midler til strakstiltak på
saghuset.
Det ble gitt tilsagn om et tilskudd på kr 25 000 for å sikre
bygningen i 1994. Disse pengene ble senere omdisponert og brukt
til en oppmåling og registrering foretatt av arkitekt Helge
Skaug, Gjøvik, våren og sommeren 1996.
Det ble senere i 1997 foretatt et sikringsarbeid på saghuset.
Dette var et samarbeid mellom Oppland fylkeskommune, Sel kommune
og Granit A/S som finansierte arbeidet. Det ble foretatt
reparasjoner på tak, vegger ble sikret med gitter og huset ble
avlåst.
Det ble også utarbeidet et forslag til reguleringssak med sikte
på vern. Arbeidet med denne planen er ikke ført videre, og
forslaget har ligget hos fylkeskommunen siden 1997.
Etter at Norsk Bergverksmuseum kom med sin uttalelse i september
2008, har Verdiskapningsprogrammet (VSP), initiert av
Riksantikvaren, fått fortatt en tilstandsvurdering av anlegget
som ble utført av firmaet Stokk & Stein, Lom i september 2008.
De skal også sikre bærekonstruksjoner før vinteren 2008/09.
VSP vil ta initiativ til en dialog med ulike parter (eier,
grunneier m, fl.) for å legge grunnlag for videre tiltak på
anlegget.
|
Høsten 2008
|
Eier: Granitt A/S, 2670 Otta,
Tlf. 612 36960. Daglig leder Ivar Killi.
Grunneier: Tolstad (1/1), Hans Kvarberg Tolstad, 2682 Lalm, Tlf.
917 12092
Økonomisk kartverk Vågå - Sel BW 089-5-1
Notat,
05.02.2009
Sel kommune
VSP / Prosjekt kulturminneområdet Rustgruvene
Kjell R Voldheim
Tlf. 617 00773 / 901 69268
E-post:
Kjell.Voldheim@sel.kommune.no
Kontor: mandag, torsdag og fredag.
|
Sagflaten er avmerket omtrent midt i bildet
Takk til Sel kommune for lån av kart. |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|