|
Gründeren
og mediemannen
Johan Bertrand Narvesen
Lagt ut 13. juni 2018
Oppdatert 22 juli 2026
Web: Geir Neverdal
Johan Bertrand Narvesens gravstøtte på Ringebu
kirkegård.
|
Nå ser det ut til at papiravisene forsvinner
Siste oversikt over
abonnementspriser for GD (21. juli 2026) viser en økning for digital
tilgang + 3 papirutgaver per uke til kr 7372,- per år.
Pris uten de tre ukentlige papiravisene
er 3099,-.
For de aller fleste vil valget
være enkelt. Vi får den samme informasjonstilgangen til godt under halv
pris.
Dette er en ventet utvikling. Tilsvarende
prisforskjeller ser vi hos andre aviser nå. Trykking og distribusjon er
kostbart – og etter hvert som færre aviser beholder papirutgavene, stiger
kostnadene for de få som fortsetter.
Krav om rask oppdatering av nyhetene favoriserer heller ikke papiravisene
– selv om mange av oss nok kommer til å savne papirutgaven!
Det kan da være interessant å se
litt på hvordan det var før, - og særlig på den personen som fra 1887 av
- gjennom distribusjonssystemet sitt - kanskje har bidratt mest til nyhets-
og informasjonsformidling i dette landet:
Johan Bertrand Narvesen.
|
Hvordan fikk folk greie på hva som skjedde før i tida?
Informasjonsformidling før
radio, fjernsyn og internett
Ting
Rundt år 100 e.Kr. forteller
historikeren Tacitus om tradisjonen med «Ting» - nord-europeiske
folkeforsamlinger hvor frie menn møttes for å fatte beslutninger,
velge høvdinger og løse tvister – men også utveksle informasjon og spørre
nytt. (Kilde)
Tinghaugen
ved Frosta i
Trøndelag. Foto lånt fra Wikipedia
(Stig Morten Skjæran).
Les mer om «Ting» i Norge.
Kirken
/ Kirkebakken
Med utbredelsen av kristendommen
fikk kirken en funksjon i nyhetsformidlingen. Befolkningen hadde plikt til
å møte til gudstjenester og denne anledningen ble da også benyttet til
offentliggjøring av ymse slag.
Kunngjøringer kunne komme fra
presten på prekestolen - eller etter gudstjenesten på kirkebakken foran
kirken.
Offentlige og private meddelelser som
var bestemt for allmennheten, ble for en stor del kunngjort av lensmannen
fra kirkebakken etter gudstjenesten. Kunngjøringen (lysingen) fra
kirkebakken ble etter hvert innskrenket og helt avskaffet ved lov av 16.
juli 1920. (SNL)
Til
venstre foto av prekestolen i kirken på Selsverket (foto G.N.). Til høyre
foto av den gamle Innset
kirke fra 1642 - lånt fra Nasjonalbiblioteket.
Budstikke
Ei budstikke var en gjenstand som
ble sendt fra gård til gård med viktige beskjeder. Den nevnes første gang i
det norske lovverket i Magnus Lagabøtes landslov fra 1274. (Kilde
-Lovdata)
Det var en stav av tre eller jern, som
fra gammel tid ble benyttet i Norden til offentlige kunngjøringer. Når folk
skulle samles til ting, forsvar av landet eller andre viktige fellestiltak,
ble budstikker båret fra gård til gård med beskjed om dette.
Dette budbringersystemet var regulert ved en rekke detaljerte
lovbestemmelser. Den rute som skulle følges, var nøyaktig foreskrevet;
forsømmelse ble straffet med bøter.
Ennå Christian 5s Norske Lov (1687) har regler for ombringelse av budstikke.
... enkelte steder i Norge var budstikken i bruk til slutten av
1800-tallet."
(Store norske leksikon)
Et
tau i ene enden minnet om at den som ikke adlød ordre risikerte å bli
hengt. Gården kunne også bli brent - et svimerke i andre enden av budstikka
informerte om dét! Foto: lånt fra Wikipedia
1647 - et norsk postverk
Først på 1500-tallet oppstod i
Europa et alminnelig postverk organisert av staten og under dens kontroll. Frankrike
fikk sitt 1576. Det danske postverk ble grunnlagt under Christian 4 1624,
det norske 1647 av Hannibal
Sehested.
Til
venstre en postbonde – foto fra tablået på Maihaugen
– i midten en uniformert postmann fra rundt 1750 (reformer i postverket) –
og til høyre en senere postmann med posthorn og hest og kjerre.
Fra 1647 til 1860 var dette
organisert som et system av postbønder som hadde plikt til å frakte post.
Postbonden slapp militæret og fikk etter hvert litt lønn. (Kilde -SNL)
Aviser
og magasiner
I tiden før radio,
fjernsyn og internett var aviser og magasiner avgjørende for formidling av
informasjon. - og det er ikke så lenge siden.
Slik var situasjonen fremdeles rundt 1920 – dvs. for dine oldeforeldre - eller
for dine besteforeldre, hvis du er godt voksen.
Den første trykte avisen var,
ifølge SNL, Nieuwe Tijdingen, hvis
første nummer utkom i Antwerpen for
over 420 år siden, i mai 1605.
Andre hevder at Relation aller Fürnemmen und gedenckwürdigen
Historien, også fra 1605,
utgitt av Johann Carolus i Strasbourg, er den eldste (Kilde)
Norges første trykte avis var Norske
Intelligenz-Seddeler fra 1763.
Den ble utgitt av boktrykker Samuel
Conrad Schwach i Christiania (Oslo).
Foto
av side 4 og side 1 av utgave nr. 1 av Norske Intelligenz-Seddeler fra 25.
mai 1763 - lånt fra Wikipedia.
Til å begynne med var det bare
overklassen som hadde råd til aviser.
Distribusjon
Det kunne riktignok ta dager før avisen
fra Oslo eller Lillehammer kom fram til mottakeren - men den kom fram. Det
samme gjorde europeiske storaviser til de få som abonnerte på disse (f.eks.
Bjørnstjerne Bjørnson), takket være et godt utbygd postvesen.
Gründeren
Johan Bertrand Narvesen (1860-1939)
For over 120 år siden gjorde han
aviser og tidsskrifter tilgjengelig for reisende - og også fastboende på
nytt vis. Gjennom kiosksystemet sitt revolusjonerte han nyhetsformidlingen
her til lands.
Narvesenkiosken
på Maihaugen. – Omtrent slik var også narvesenkioskene på Otta og Vinstra
på 1960-tallet.
Hvordan begynte det?
Som autorisert postfullmektig
fikk Narvesen i 1887 tillatelse til å selge aviser ved Larvik
jernbanestasjon.
Han innså fort at det var et udekket behov for lesestoff for togreisende
også andre steder da han i 1891 var reisende postekspeditør på jernbanestrekningen
Horten–Skien. Han begynte å selge aviser der.
I november 1893 la han inn anbud på rett til salg av aviser og
reiselitteratur på jernbanens områder på Østlandet, fikk tilslaget og
startet nyttår 1894 sitt eget firma, Narvesens Kioskkompa(g)ni, som ble et
landsomfattende foretak. (Kilde)
I løpet av 4 år åpnet han 20 nye
aviskiosker - og han la vekt på utseendet:
I 1897 utlyste han en arkitektkonkurranse for å få de vakreste og mest fremtredende
kioskene. Tårnkiosken til arkitekt J.H. Berner gikk av med seieren.
«I 1950 var antallet kiosker økt til
336 og ti år senere til 450. Troms og Finnmark fikk sine første
salgsledd i 1950-årene, Vadsø i 1950 og Kirkenes i 1954» (Kilde)
Jørgen
Haslef Berners tårnkiosk. Foto lånt fra Nasjonalbiblioteket.
Noen av de tidlige kioskene er
bevart. En er fremdeles i drift, ved Spikersuppa i Oslo. En annen finnes på
Norsk Folkemuseum. (Kilde)
Bøker? - Eget forlag -
"50-Øresbibliotheket"
Han ønsket også å selge bøker
gjennom kioskene sine, men da han søkte om å bli opptatt i Den norske
Boghandlerforening, fikk han avslag. De var redde for konkurransen.
Han startet da i 1897 sitt eget forlag hvor han blant annet utga
reiselektyre og billigbokserier.
I 1909 ble 50-Øresbibliotheket lansert. Frem til 1917 kom det ut 65
forskjellige titler av 50–Øres Bibliotheket under parolen «God og billig
lesning!»
Her oppsto det litt nedsettende begrepet "Kiosklitteratur".
Nå kan det jo diskuteres om ikke
Emile Zola, Leo (Lev) Tolstoj, Edgar Allan Poe, Jack London og Johan
Falkberget skrev fullverdig litteratur!
Narvesenkiosken
på Jernbanetorget først på 1900-tallet. Foto lånt fra Nasjonalbiblioteket.
Helseproblemer - Flytting til Ringebu
I 1902 overlot han den daglige
driften til Otto Brørs og flyttet med sin familie til Ringebu - men han
fortsatte i Kioskkompagniet som aktiv styreformann frem til sin død i 1939.
Ringebu
- rundt 1900. Her
kan du lese litt om «Kaupanger» og Narvesen. Foto lånt fra Nasjonalbiblioteket.
En viktig person for
Gudbrandsdalen
Han startet Gudbrandsdalens
Boghandel og Trykkeri på Ringebu med filialer av bokhandelen bl.a. på
Vinstra og Otta.
I trykkeriet ansatte han i 1913 Pål Kluften som i
1935 også overtok bedriften
Videre tok Narvesen initiativet til opprettelsen av Lillehammer og
Gudbrandsdalen Turistforening og ble foreningens første formann.
(Kilde)
Bokhandelen holdt fra 1902 til i
eget hus ved jernbanestasjonen i Ringebu og hadde som nevnt flere filialer
i Gudbrandsdalen.
Peter Asphoug kjøpte bokhandelen i 1935. Han hadde jobbet i bokhandelen i
1922-24. Han kjøpte Friheim (se
karttegning på Landsbyen
Ringebu) i
1941 og flyttet butikken hit i 1956. Den gamle bokhandelen måtte da rives pga.
nåværende E6.
I dag er det tredje generasjon Asphoug som driver bokhandelen, forteller
nettstedet Landsbyen
Ringebu.
Postkort
som viser Narvesens bokhandel i Ringebu. Den lå like ved jernbanestasjonen.
Foto lånt fra Nasjonalbiblioteket.
På
selve stasjonsområdet lå denne forholdsvis store Narvesenkiosken. Den må ha
blitt satt der en gang før 1907. Da
ble dette postkortet stemplet.
Narvesenkiosker
i dalen - En tidlig Narvesenkiosk på Otta stasjon
Det ble også opprettet
Narvesenkiosker andre steder i dalen. Jernbanen ble jo forlenget til Otta seks
år før Narvesen flyttet til Ringebu. Følgende bilde viser en tidlig liten
kiosk på Otta stasjon. Fotoet ser ut til å være tatt før 1906 da en litt
større kiosklignende bygning var plassert på samme sted:
Dette
er en tidlig Narvesenkiosk på Otta stasjon. I bakgrunnen ser vi Grand Hotel
som brant i 1909.
(Takk til Stian Høglien som skaffet fotoet)
Foto
fra Ringebu av en prototype av den lille aviskiosken. Foto lånt fra Nasjonalbiblioteket.
Følgende faksimile fra
Arkivmagasin nr. 3 i 2009 viser en Narvesenkiosk av samme type som den på
Otta - men her på jernbanestasjonen på Tretten:
Disse var vesentlig mindre enn
kioskene i de store byene.
"Tårnkioskene" fra 1898 i Oslo hadde for eks. en grunnflate på
2x3 meter og kostet den gang 2000 kroner å bygge.
De første kioskene i dalen var nok
rimeligere konstruksjoner, men arkitekturen gjenspeiler den tids
holdninger.
Dette var i nasjonsbyggingstiden (1905
ble unionen med Sverige oppløst) - og takdekorasjonene synes inspirert av
detaljer fra vikingskipene.
Noen
år senere (men før 1909) ser vi bokhandel-filialen mellom stasjonen og
Grand Hotel. (Takk til Stian Høglien
som skaffet fotoet).
Noen få år senere - sannsynligvis
mellom 1906 (kroningsferden) og 1909 (da Grand Hotel brant) har Narvesen åpnet
bokhandel-filialen ved jernbanestasjonen på Otta.
Kiosken sør for stasjonsbygningen er borte.
1960-tallet
Det er mulig filialen fylte behovet
- for de foto jeg har fra 1920-tallet viser ikke noen stasjonskiosk.
På 1960-tallet ligger det imidlertid en Narvesenkiosk nord for
stasjonsbygningen.
Her sørget Marie L. i mange år blant annet for at Ottaungdommen fikk kjøpe "New Musical Express"
med posters og de siste nyhetene fra England om The Dave Clark Five, The
Stones, Dusty Springfield, Cilla Black, Sandie Shaw, The Kinks, The Beatles
og andre band som var populære først på 1960-tallet.
|
En digresjon: 10-øres
karameller
Narvesenkioskene
førte også sukkertøy og tobakk.
På Lalm hadde foreldrene et stykke ut på nittenfemtitallet fått en avtale
med lokalbutikken om at den ikke skulle føre karameller. Tannråte
var tidligere et stort problem i Norge - og det forekom at unge fikk
gebiss i konfirmasjonsgave. (Fluortannkrem i fritt salg fikk vi først i
1971 her til lands.)
I 1949 ble Folketannrøkta etablert og året etter satte en i gang en
aksjon for å styrke tannhelsa i landet. Informasjonsfilmer og
NRK-kåserier ble tatt i bruk. Det var vel dette som lå bak vedtaket på
Lalm.
K.,
som vokste opp på Lalm, forteller om sitt møte med Narvesenkiosken på
Otta i siste halvdel av 1950-tallet. "Der kunne en kjøpe både 5- og 10-øres
karameller - og hadde en råd til de store, varte herligheten
lenge!!"
Da
Samvirkelaget åpnet sin filial på Lalm ble også salgsstoppen opphevet,
forteller K.
|
Karameller
- Foto lånt fra Wikipedia
(Kimsaka)
Vinstra
- solid kiosk
At kioskene var ganske solide bygg illustreres
av følgende episode ved Narvesenkiosken på Vinstra rundt 1970:
En folkevogn med takgrind og en barnevogn på taket svingte inn foran luka
på kiosken. Vedkommende tenkte ikke på at markisen var felt ned.
Resultatet var en knust barnevogn og en ødelagt takgrind - men markisen var
like hel - en kraftig dimensjonert jernramme sørget for det.
Nyere historie - Fritt Ord – Reitan
Frem til 1975 eide B. Narvesens
arvinger og hans medinteressenter bedriften.
Som stor nyhetsformidler var det viktig at bedriften skulle være nøytral,
derfor opprettet Narvesens administrerende direktør Jens Henrik Nordlie,
viseadministrerende direktør Finn Skedsmo og høyesterettsadvokat Jens
Christian Hauge den selvstendige institusjonen Fritt Ord i 1974.
Fra 1.januar 1975 tilhørte 59 prosent av aksjene Fritt Ord og 41 prosent
NSB.
NSB solgte 20 år senere sine aksjer.
I 2001 ble aksjene til Fritt Ord og de resterende aksjonærene overtatt av
Reitan.
Fritt Ord har ifølge SNL en samlet egenkapital på 2,3 milliarder
kroner (2015) men i dag ingen eierandel i Narvesen.
Reitan
Convenience
Reitan Convenience består av
Narvesen i Norge, Latvia og Litauen, Pressbyrån og PBX i Sverige, 7-Eleven
i Norge, Sverige og Danmark, R-kioski i Finland, R-kiosk i Estland, samt
Lietuvos Spauda i Litauen (2 360 utsalgssteder med en omsetning på 15,5
milliarder kroner (i 2015). (Kilde)
|
Konkurrenter
På 1900-tallet fikk vi tre nye supplerende nyhets- og
informasjonsformidlere:
Radio: USA 1920 - Norge 1925
Den første radiostasjonen ble etablert i Pittsburgh, USA, i 1920 - for
vel hundre år siden.
I 1925 startet et privat selskap, Kringkastingsselskapet A/S de første
ordinære radiosendingene i Norge, og åtte år senere fikk Norsk
rikskringkasting (NRK) monopol på all kringkasting.
Fjernsyn: Norge 1958
Utbyggingen
av norsk fjernsyn startet i 1958 - og på landsbygda fikk man tilbudet
først et stykke ut på 1960-tallet
Internett USA 1969 Norge 1973
Det
startet i USA i 1969 med militær- og forskningsnettverket ARPANET. Norge
ble i 1973 det første landet utenfor USA som ble koblet til. (Kilde) Det egentlige gjennombruddet fikk vi på
1990-tallet med «World Wide Web».
Etter
år 2000 kobles telefonene våre opp mot nettet stort sett over alt – og vi
har tilgang til informasjon og nyheter døgnet rundt – både reelle og
falske.
Aviser og magasiner holdt likevel stillingen frem til like etter
år 2000
|
Fremtidsutsikter?
Det spørs om kioskene vil føre papiraviser
og magasiner hvis vi ser et par år fram i tid. Reisende har i dag digital
tilgang til hele verden med mobiltelefon eller laptop.
Nedlegging
Det er i det hele tatt usikkert hvor
lenge vi har Narvesen-kiosker. I desember 2025 kunngjorde Reitan at 50 av
disse skal legges ned i år (2026) (Kilde)
Over hundre og tredve år med
nyhetsformidling gjennom kiosksystemet går trolig mot slutten.
|
_Exhibition_Justismuseet,_Trondheim,_Norway._Photo_2019-03-14_A.jpg){kind=link}
