Gamle  bilder 
 blant annet fra  Otta og andre steder i Gudbrandsdalen
Side I


 Fra Haugaløkken i Sel

 

Dag Haugaløkken gir her tilgang til noen 
av sine gamle album med bilder blant annet fra  
Otta, Ottadalen og andre steder i Gudbrandsdalen,
 
Dette er bilder fra første halvdel av forrige hundreår -
de fleste fra 1920- og 1930-årene.
Ta kontakt dersom du finner feil, eller kan bidra 
med informasjon om noen av bildene (datering o.l.).


Dag Haugaløkken 
Web+tekst: G. Neverdal

 www.otta2000.com
 

 

 

 

  
               

På denne siden er det bilder fra:

Kleberbrudd
Otta først på 1900-tallet
Lom Stavkirke
(Biltur til Geiranger)
 Bilruten Otta-Geiranger-Stryn
Flom i Vågå i 1938
Kornåker (Kornband på staur)
Seterliv
Marcello Haugen
Diplomer fra 1927

 
 
               

 
     

 

Dette bildet er sannsynligvis fra klebergruvene  ved Aasaaren eller Bårstad (Lalm)
Dags bestefar var arbeidsformann her. Han drev i sin tid Pillarguri ovnsfabrikk -
med produksjon av kleberovner o.l. og suvenirer laget av kleber.
Flere av disse produktene ble premierte ved utstillinger - 
blant annet en elektrisk klebertakke og en elektrisk kleberovn 
som også kunne brukes som vedovn.
(bildet kan være fra mellom 1910 og 1920)

  
 
               

 
               


Otta først på 1900-tallet
Jernbanen er kommet men ellers er det få hus å se.
(dette bildet er lånt ut av Odd Jarle Haugaløkken)
               

               



Lom stavkirke - Oversiktsbilde

 

 

Lom stavkirke - bildet er tatt på en tur til Geiranger 
               


En dendrokronologisk undersøkelse viser at Lom stavkirke ble oppført etter 1157/58, men utgravinger i 1973 - da golvene i kirken ble reparert - påviste graver som er eldre enn kirken.
I 1994 var dette den mest besøkte stavkirken i Norge (over 62.000 besøkende). 

I reisehåndboken fra 1905 står følgende:

"Loms Kirke kaldtes oprindelig Mos Kirke efter Præstegaarden. Den er første Gang nævnt Aar 1270. Paa et af Triforiets (galleri mellom midtskip og sideskip i romanske og gotiske kirker) Andreaskors findes en Runeindskrift med Tjære, som antages at være fra omkring Aar 1200. Oprindelig en Stavkirke med Svalgang, Korrunding og Tagrytter (et lite tårn som hviler direkte på taket over mønet). I det 17de Aarhundrede blev den forlænget mod Vest og ved Tilbygning af to Sidefløie omdannet til Korskirke. Svalgangen blev fjernet, og istedetfor Tagrytteren fik den et høit, slankt Taarn. Østgavlens ældgamle Dragehoved og Nordportalens Udskjæringer har vistnok tilhørt den oprindelige Stavkirke."

Kilder:
(www.stavkirke.org)
Reisehaandbok over Gudbrandsdalen og Lillehammer

               

 

Bilruten Otta-Geiranger-Stryn var forløperen til OKB, senere Ottadalen Billag
Sjåfør her er Kristian Jordet.

 
               

 
 

Veiforbindelse Ottadalen - Vestlandet

Nicolai Christian Lassen som i 1777 på kongelig ordre fra København foretok en reise gjennom Gudbrandsdalen og Hedemarken for å gjøre "oeconomiske Undersøgelser i begge disse Egne" så klart betydningen av et veisamband vestover. Han skriver følgende om 'Lom Præstegield' i dagboken sin:

Fra Lom Præstegield til Lyster Annex i Bergen Stift er 7 Miile Fieldvey, som for nærværende Tid er besværlig at reise ... Om denne vey blev giort i stand ville det blive til stor fordeel for beboerne i Lom og Vaage Præstegield, som driver Handel paa Bergen, som omendskiønt den er den nærmeste Kiøbstad for dem, nu kun sielden besøges formedelst Transportens vanskelighed.

Noen særlig bedring ble det ikke før hundre år var gått, og da var det ikke vei over Sognefjellet - men veiforbindelsen mot Stryn og Geiranger som ble prioritert.

I 1870 sto fjellstua på Grotli ferdig,  og samtidig med det kom de første bevilgningene til vei over fjellet. Kjerrevei fra Skjåk fram til Grotli var ferdig i slutten av 1870-årene. 
En "diligenserute" over fjellet kom i stand i 1897 og det ble kjøpt inn 20 vogner, hver med plass til 4 personer. Etter noen års drift ble denne imidlertid nedlagt p.g.a. dårlig lønnsomhet.

I en reisehåndbok fra 1905 finner vi følgende takster:
Otta-Grotlien-Stryn
Veilængde: 212 Km.

  
      Kariol 1 person Kr  36,04      
      Gig eller Stolkjærre 2  --"-- Kr  54,50      
      Vogn 2 --"-- Kr  85,00      
      Vogn 3 --"-- Kr 100,00      
      Vogn 4 --"-- Kr 115,00      
     

Reisetid: 2-3 Dage
 

      
      Tilsvarende takster anføres for ruten Otta - Grjotlien (sic!)- Geiranger
(Geirangerveien ble åpnet i 1899)

En tur til Stryn eller Geiranger var altså ikke direkte billig med datidens hesteskyss.
Til sammenligning kostet jernbanebilletten fra Oslo (Kristiania) til Otta Kr. 8,70 i 1905 (riktignok på 3. klasse).

      
                   
Bilen tar over

I 1910 kjørte vognmann Iversen fra Otta sin første tur Otta - Grotli. Dette var starten på en noenlunde regelmessig rute om sommeren.

Sognefjellsvegen ble først åpnet for biltrafikk i 1938.

Kilder:
Reisehaandbok over Gudbrandsdalen og Lillehammer
Skjåk Bygdebok Historia 1798-1914
Nicolai Christian Lassen: Dagbok fra 1777 over en Reise igiennem Guldbrandsdalen
   
 

               

 

 

Flommen i Vågå i 1938 viste at Finna kan gjøre stor skade.

               


Sidebekken Nugga skapte ifølge flomsonebeskrivelsen fra Norges vassdrags- og energidirektorat noe av problemene ved flommen i 1938. Nugga forandret løp og gikk rett mot brua over Finna, her la den igjen mye løsmasse -  det kan være grunnen til at Finna også forandret løp.

"Etter flommen i 1860 ble de mest utsatte partiene langs Finna forbygget. 
Da neste store flom oppsto i 1938 viste det seg at arbeidene som var utført i 1860 ikke 
var tilstrekkelig. NVE bygget i 1939-41 sammenhengende flomverk gjennom Vågåmo over 
en lengde på 2,5 km, med kjørbare fyllinger på begge sider. Verkene ble sikret med mur 
av store steinblokker. Etter ny storflom i 1958 ble verkene forhøyet enda mer 
og elvebunn ble forsterket." 

(Norges vassdrags- og energidirektorat)

               

 

 
 
               

               

 

 

Korn på staur - men hvor? 
- kan det være Gravåmellom - noen kilometer vest for Otta?
               


Innhøsting
Kornet måtte skjæres med sigd, et tungt og langdrygt arbeid. Stråene ble samlet sammen og bundet i band (nek). 
Disse kornbandene ble så tredd på staur og sto ute på jordet til tørking.
Når de var tørre nok ble de fraktet til kornlåven. Her foregikk treskingen. 

Tresking
Nekene ble (i følge en beskrivelse fra Vestlandet) lagt på et tett låvegolv - i en sirkel med aksene inn mot midten, deretter ble en "sliul" / "fløyel" / "tust" (to staver bundet sammen med en lærreim i den ene enden) brukt til å slå løs kornet fra akset. Det var også hardt arbeid.
Etter at dette var gjort, fjernet en det en kunne av halmen før kornet ble "drøftet" eller såldet, en prosess der kornet ble renset for agner og halmrester. Til dette kunne en bruke et "drøftetrau" og/eller et såld. 

Når kornet var fritt for agner ble det kastet bortover låvegolvet med en "kastekulp" (uttrykk fra Lista) - en liten (feiebrettlignende) spade. 
Det kornet som ble kastet lengst var tyngst og best - det ble brukt til såkorn og grøtmel, det nestbeste ble brukt til flatbrød, mens det letteste ble dyrefor.

 

               

 

 

Holsetrene. Bildet er tatt rundt 1940
Fra venstre: Teodor Haugaløkken, Ola Haugen ca 6 år (sittende på trappa), Rannveig
Haugen, Ragnhild Haugen, Borghild Haugaløkken og Ivar Haugaløkken
Takk til Ola Haugen, Dag Haugaløkken og Palmar Ruste for informasjon om bildet.

(Holsetrene/Holsetrin ligger 900 m.o.h. på østsiden av Gudbrandsdalen - ved Varphaugen)
(oppdatert 3. nov. 2010)
               

               

 


Marcello Haugen

 
 
               

               

 

Her finner du en samling med 640 gamle flyfoto fra Nord-Fron
(noen er fra Sjoa i Sel kommune og Skurdalsgrenda i Sør-Fron).
De fleste skriver seg fra 1959. Samlingen er søkbar.
 
               

Tips:

Dersom du leiter etter eit ord, eit uttrykk, eller ein link på ei side med mykje tekst kan du gjera følgjande:
Hald nede Ctr-knappen på tastaturet og trykk f. 
Da vil følgjande kome opp:

Skriv inn søkjeord/uttrykk og trykk "Søk etter neste". 
Du vil da bli vist neste førekomst av ordet/uttrykket