Severdigheter - og personer/hendinger
med tilknytning til Sel/Nord-Gudbrandsdalen |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Dette er en foreløpig versjon. Sidene er i
oppbyggingsfasen. - Mer kommer etter hvert - men det
vil ta tid, da dette er nokså arbeidskrevende. Nye
artikler må skrives der det ikke foreligger
publisert stoff på nettet. Tilveieskaffing og
tilpasning av bildemateriale er heller ikke alltid
enkelt.
Noe av stoffet er kopiert fra Wikipedia - dette må
sjekkes nøyere før den endelige versjonen legges ut.
Vi tar med takk imot forslag til oppføringer.
Dersom du har opplysninger i forbindelse med dette -
eller finner feil i det som er lagt ut - vil vi
gjerne at du sender oss en e-post eller tar kontakt
med noen i styret på annet vis. Du kan bruke
denne
e-postadressen.
Søk på denne siden:
Dersom du vil søke
etter et ord - eller et sted - på
denne siden, kan du holde nede
Ctrl-tasten
og trykke en gang på bokstaven
f, da
får du opp et lite vindu der du kan
skrive inn ordet du søker etter.
Dersom du vil søke etter informasjon på andre
sider i nettstedet, må du bruke søkefunksjonen
her. Da vil du finne
informasjon på historielagssidene og på de andre
undersidene på www.otta2000.com.
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Bjølstadkapellet
Bjølstad Kapell med plass til 75 er fra rundt
1531,
- med portaler som antas å
være en god del eldre. Portalskurden sies å være av
den eldste vi har. Kapellet ble en tid brukt som
stabbur og låve - før det ble tatt ned og lagret i
perioden 1946-56.
I 1956 ble det gjenreist ved siden av den nye kirken
i Heidal. Byggmester var Trygve Fjerdingren.
Les mer hos Heidal Historielag (artikkel av Olav
Nesse)
|

Bjølstadkapellet og Heidal kirke |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Botten Hansen Paul
"Paul
Botten-Hansen (født 26. desember 1824, død av
lungebetennelse natt til 7. juli 1869) var norsk
redaktør, boksamler, arkivar i Riksarkivet og sjef
for Universitetsbiblioteket. Han vokste opp hos sine
besteforeldre på Botten i Sel i Gudbrandsdalen
Den merkelige skoleholderen Hans Hansen Pillarviken,
som var tremenning med far til Paul, skal ha noe av
æren for ungguttens umettelige kunnskapstørst. Etter
grunnleggende skolegang startet Botten-Hansen sitt
yrkesaktive liv som krambodgutt på Lillehammer med å
selge "svisker og rosiner", (slik han selv uttrykte
det), for å få råd til å lese til examen artium og
studier ved Universitetet i Christiania."(Wikipedia)
Se også artikkelen hos
Store
norske leksikon
Les mer hos selhistorie.no - artikkel av Rolf
Ulvolden.
|

Paul Botten-Hansen - 1824-1869
Billedhuggeren Arne Mælands byste av
Paul Botten Hansen står ved Sel kirke
(Bildet er lånt fra
www.selhistorie.no |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Formolia
Dette er den
gamle setervegen til Skardsetrene og Putten . Her
gjekk dei òg når dei skulle til fjells for å jakte,
- eller hente mose til krøtterfor.
Det er ein tur du godt kan gå i vanlege sko. Lendet
er tørt og fint, vegen svingar seg att og fram med
jamn stigning opp lia. Når du kjem opp, venter ein
nokså flat stig nordover åskanten mot Putten.
Dei mektige steinurdene i Formolia nord for
setervegen skal i følgje ei overlevering skrive seg
frå den gongen Fanden fylgde etter Gud på
skaparferda hans.
- Sekken hans rivna og innhaldet vart til
steinurdene i Formolia.
(Les mer)
|

Formolia - setervegen |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Haugen
Marcello
Martin Mikael Hansen Haugen (født Kongsberg 6.
juli 1878, døde på Svarga i Lillehammer 30. desember
1967). Han var 34 år gammel da han tok navnet
Marcello fordi han av sin farmor hadde hørt at han
hadde rett til dette adelige italienske slektsnavnet
... Han begynte ved jernbanen som lokomotivpusser på
Hamar og senere på Otta. I 1908 ble han forfremmet
til fyrbøter ... I 1915 fikk Marcello i gave en
hyttetomt på et lite fjellplatå, Thokampen, ikke
langt fra Pillarguritoppen ovenfor Otta i Sel
kommune. Den var på ca. 1 mål med praktfull utsikt
til Rondane, fjellene rundt og stasjonsbyen Otta
dypt nede i dalen. Marcello hadde reddet bonden
Bredevangen på Thogården ved Ottaelva fra en ulykke
i forbindelse med at hesten hans løp løpsk. Derfor
gaven. Marcello ga hytta det fremmede navnet Sameti
(- jeg tørster) (Wikipedia)
Les mer om en reise i Marcello Haugens fotspor i Dag
Haugaløkkens artikkel.
|

Marcello Haugen |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Horgen
"Seterdrift på Horgen i flere hundre år
HEIMFJELLET: Allerede på 1400-tallet var det husdyr
på sommerbeite på Horgen, vest for Rosten. Det er
uvisst når selværene begynte med seterdrift på
Horgen, men av en skriftlig kilde går det fram at
garder på Sel iallfall hadde seter der i 1690-årene.
Det gamle seterstellet tok etter hvert slutt, og i
1981 var det slutt for godt. (07.02.2009)"
Les hele artikkelen til Per Erling Bakke hos
www.selhistorie.no
Noen flere bilder fra Horgenområdet kan du se
her.
|

Takk til Sel kommune for lån
av kart
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Kringen Olav -
Internasjonalen
"Olav Kringen, født 1867, død 1951, født i Sel,
norsk journalist og politiker. Utvandret til USA
1887, og redigerte der bl.a. Nye Nordmanden. Ble
sosialist under påvirkning av Keir Hardie og var
korrespondent for Hardies blad Labour Leader. Vendte
tilbake til Norge 1897. Redaktør av
Social-Demokraten 1897–99 og 1903–05. Ved
partisprengningen 1920 sluttet Kringen seg til
sosialdemokratene. Han deltok i stiftelsen av Den
annen internasjonale 1900 og var medlem av dens byrå
til 1906. Skrev en mengde politiske brosjyrer, var
medarbeider i mange utenlandske, sosialistiske
tidsskrifter og oversatte bl.a. Internasjonalen til
norsk. Han redigerte Arbeiderpartiets første
tidsskrift Det tyvende aarhundrede 1901–03."
(Store
norske)
Her kan du lese
teksten.
Les også
Per Bakkes artikkel om Olav Kringen
|

De første linjene av "Internasjonalen
.
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Kringenstøtta
I
Zinklarvisa til
Storm heiter det i siste verset:
"End
kneiser en Støtte paa samme Sted,
Som Norrigs Uvenner mon true.
Vee hver en Nordmand, som ei bliver heed,
Saa tidt hans Øine den skue! "
Denne visa
skreiv han i slutten av 1781, omlag 170 år etter
slaget i Kringom (ifølgje
Dansk
biografisk Lexicon XVI Bind)
Kva slag støtte det var, seier ikkje visa noko om.
(Storm budde på denne tida i København og det var
over 10 år sidan han hadde vore heime i Norge.)
Les meir om støttene i Kringen
|

Kristen Holbøs kringenstøtte fra 1912
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Kultursti - Rustom og
Vetahøe
Kultursti - startside
Kultursti del 2- Tavlepunkt 2-8
Kultursti del 3 - Tavlepunkt 9-14
Kultursti del 4 - Tavlepunkt 15-18
Fra åpningen av kulturstien - 2009 |
 |
|
1
Start / Parkering
2
Gruvedrift
3
Berghalder og gruvevann
4
Stollpåhugg fra ca. 1650
5
“Untere Rösch”
6
Sakkerhus
7
Bergrom og sjakter
8
“Lichtloch”
9
Øvre Rustgruva |
10
Pumpemaskin
11
Pumpesjakt
12
“Lichtloch”
13
Bergrom
14
“Mysuholet”
15
Damanlegg
16
Vetahøe
17
Fangstanlegg for elg
18
Bukkedalen |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Kvitskriuprestene Kvitskriuprestein
Vel to og ein halv kilometer forbi bommen ved
Uladammen ser du Kvitskriuprestein oppe i dalsida.
Jordpyramidane i Uldalen, Kvitskriuprestane eller
Kvitskriuprestein som dei vert kalla, er eit
naturfenomen vi ikkje finn mange stader i verda. I
Nord-Europa har ein slike berre i Uldalen og enkelte
andre sidedalar til Gudbrandsdalen
Morenemassen her skriv seg frå ei av istidene og er
vel slik minst 9000 år gamal.
(Les
meir + fleire foto)
|

Kvitskriuprestene i Uldalen |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Lady Sinclair og Kjell
Fjerdingren
Denne vel to meter høye
treskulpturen er laget av kunstneren
Oddvin
Parr.
(Han har også skåret ut
12 scener fra "Peer Gynt")
Skulpturen er å se i
skottetogsamlingen i vertshuset Sinclair i Kvam.
Sagnet: I følge fortellingen
fulgte hun mannen på felttoget (andre hevder at hun kom etter noen
dager senere) - og hun hadde med seg et lite barn.
Heidølen Kjell Fjerdingren var forlovet med Gudrid, datter til en
storbonde på Kruke.
Da han gjorde seg klar til å dra til Kringen bad hun ham først om å
bli hjemme, men nyheten om at Lady Sinclair hadde et lite barn med
skal i følge overleveringen ha fått henne til å kreve at Kjell
skulle dra for å redde barnet.
Hvis ikke ville hun ikke gifte seg med ham.
Den tragiske utgangen
på det hele skal imidlertid ha vært at Lady Sinclair misforsto
Kjells hensikter og drepte ham med en dolk. |

Takk til Jon Selfors for lån av bildet |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Mammut
For omtrent 55 000 - 40 000 år siden hadde vi en
periode med mammut i Norge.
Midt i Otta sentrum, i elveleiet ikke langt fra
jernbanestasjonen fant Gunnar Moen i 1910 en kinntann
(675 gram) som hadde tilhørt en ullhåret mammut
(mammuthus primigenius).
En del år senere, i 1944 ble det også gjort et
kinntannfunn i Uladalen.
I senere tid har en - blant annet i grustak og
veiskråninger på vestsiden av dalen like nord for
Kvam - gjort flere funn, i alt ca 20.
Disse er fra 55000- 40000 år gamle.
Gudbrandsdalen fra Kvam og nordover er hovedområdet
for mammutfunn i Norge.
Les mer i artikkelen om mammut hos www.otta2000.com
|

En ullhåret mammut (Wikipedia) |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Pilegrimsleden
gjennom Sel
Pilegrimsleden, fellesbetegnelse for til sammen
1200 kilometer opparbeidede turveier i Norge;
utgangspunktet er forskjellig, men alle fører mot
Nidaros. Turveiene går hovedsakelig langs tradisjonelle
leder som pilegrimene brukte på vei til det gamle
Nidaros i middelalderen.
Leden fra Oslo til Trondheim; - gjennom
Gudbrandsdalen ble åpnet 1997.
Den er merket med pilegrimssymbolet som kombinerer
severdighetssymbolet (valknuten) med Olavskorset.
Symbolet ble utarbeidet i 1997 og er designet av
Johanna Figur Waddington.
(Store
norske leksikon)
Les mer om pilegrimsleden gjennom Sel hos Sel
Historielag
|

Utsiktspunkt mellom Varphaugen og
Solhjem
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Pillarguri
"Pillarguri,
eller Prillar-Guri, er en av
de mest berømte personene fra
Slaget ved Kringen i
Gudbrandsdalen i 1612. I følge
historien var hennes oppgave å gi
signal når den norske bondehæren
kunne starte angrepet på skottene
som vandret gjennom dalen på vei til
Sverige. Dette skal hun ha gjort ved
å stå på en høyde og blåse i en lur.
Høyden, som fram til på 1800-tallet
ble kalt Selsjordkampen, ligger rett
ovenfor gården Selsjord, på
vestsiden av Gudbrandsdalslågen,
vis-à-vis Kringen. I dag kalles
høyden Pillarguritoppen (852
moh.)....Pillarguri er en sagnfigur
som første gang dukker opp i en
skriftlig framstilling på
1830-tallet i en samling av sagn
utgitt av vågåpresten
Hans Peter Schnitler Krag."
(Wikipedia)
Les Norsk Slektshistorisk Forenings
artikkel om Pillarguri
Les hva Per Erling
Bakke forteller om
Pillargurivegen.
|

Statuen er laget av
Arne Mæland. Sokkelen er i
Ottaskifer fra
Pillarguritoppen.
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Pipeløk
Pipeløk (Allium fistulosum) er en gammel
kulturplante i Norge, som dels har vært brukt som
grønnsak, og dels som ”brannvern” på torvtak, særlig
i Oppland. Svært mange hus med torvtak har blitt
borte, og arten regnes nå som "sterkt
truet" i dette habitatet (torvtak).
"Den pipeløken
som finnes i Gudbrandsdalen skiller seg ut fra
den som vanligvis blir dyrket ved at den er
lavere av vekst, har blader som ikke visner ned
tidlig og at den har et tettere blomsterhode ...
Iflg.
Reidar Elven
burde den skilles ut som egen underart."
(Gudbrandsdal Botaniske
Forening: 'Prosjekt Pipeløk')
Miljøverndepartementet har bedt Sel kommune
om å ta spesielt godt vare på planten pipeløk. -
Det er en del av
postkortaksjonen til departementet og arbeidet
med å stanse tapet av naturens mangfold.
Les mer her
|

Pipeløk på et torvtak (Valbjør i
Vågå) |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Prestgard
Kristian
Heidølen som frakta dynamitt til Bjørnstjerne
Bjørnson, som gjekk på folkehøgskule i Danmark
saman med Per Sivle, som i stor målestokk
dyrka fram nye typar gladiolus i USA og som
var redaktør og sjefredaktør i Decorah-Posten, - den
viktigaste norsk-språklege avisa i USA gjennom ein
mannsalder. Det låg ikkje
akkurat i korta at guten som i slutten av april 1866
vart fødd på Søre Harildstad i Heidal skulle ende
opp som redaktør i ei av dei viktigaste norske
avisene i USA.
Han mista far sin tidleg og mor
hans flytta tilbake til Prestgard der Kristian så
voks opp. - Eit liv med gardsarbeid, seterliv og
naturopplevingar slik som mange andre gutar hadde
det i fjellbygdene i 1870-åra.
Les meir her |

Kristian Prestgard (1866-1946)
|
|
|
|
|
|
“REIRET” -
Milorg. hytta i Uldalen i Sel.
av Reidar Lonbakken
Historisk bakgrunn
Okkupasjon
Quisling - Østfronten
De første organiserte motstandsgruppene
Gudbrandsdalen med Lillehammer, Gausdal,
Ottadalen og Lesja
“Reiret” - Oluf Havn
Oppgaver
Olav Bismo
En kommunal oppnevnt gruppe skal
ta vare på “Reiret” -
Vi må lære av fortida
Wilhelm Molberg Nilssen (“Lilleby”)
Einar Thorsrud (“Møller”)
Finn Bjørn Johnsen (Snekker`n)
Kodeark
(lagt ut 5. oktober 2009)
|

“REIRET” - Milorg. hytta i
Uldalen i Sel |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Resvoll-Holmsen, Hanna (1873-1943)
- naturverneren som reddet Sjodalen og Gjende
- den første kvinnen i Norge med botanikk som
hovedfag
- hun registrerte plantelivet på Svalbard og ble
invitert til fyrst Albert I av Monaco.
Les mer
Arvet hun morens lidenskap for planter?
Skolegang og sykdom i Kristiania
Latinartium og studier
Realfagstudent
Svalbard - Fyrst Albert I av Monaco
Fargefotografering - en pioner
Åpningen av det oseanografiske museet i Monaco.
Beste matematisk-naturvitenskapelige
eksamen
Fjellstudier ved Tesse i Nord-Gudbrandsdalen
Universitetsstipendiat i 1915 - Dosent i 1921
Hannas pionerinnsats for å verne norsk natur - Den første norske naturverner
Gjende og Sjodalen vernes
|

Hanna Resvoll-Holmsen (1873-1943)
Minnesteinen ved Gjendesheim - laget av Øystein
Mobråten fra Kongsberg og Einar Skogum fra Lalm.
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Rustgruvene -
Kultursti
Kultursti - startside
Kultursti del 2- Tavlepunkt 2-8
Kultursti del 3 - Tavlepunkt 9-14
Kultursti del 4 - Tavlepunkt 15-18
Fra åpningen av kulturstien - 2009 |

Foto Bjørn Ivar Berg |
|
|
1
Start / Parkering
2
Gruvedrift
3
Berghalder og gruvevann
4
Stollpåhugg fra ca. 1650
5
“Untere Rösch”
6
Sakkerhus
7
Bergrom og sjakter
8
“Lichtloch”
9
Øvre Rustgruva |
10
Pumpemaskin
11
Pumpesjakt
12
“Lichtloch”
13
Bergrom
14
“Mysuholet”
15
Damanlegg
16
Vetahøe
17
Fangstanlegg for elg
18
Bukkedalen |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Sagflaten -
saganlegg for kleberstein - et kulturminne i fremste
rekke.
A/S Østlandske
Stenexport ble stiftet i november i 1915 for å ta
hånd om de rike klebersteinsforekomstene på Bårstad
og ”Åsen”.
Transporten fra ”Åsen” til Otta ble nok i drøyeste
laget for allerede i 1922 var aktiviteten her
flyttet til nytt saghus på Sagflaten.
Saghuset lå sentralt til i forhold til steinbruddene
Rustberget, Nyseterberget og Åsårberget som etter
tur forsynte saghuset med steinblokk.
Saghuset hadde avdeling for saging av foringsstein
og ovnsverksted for tilskjæring og montering av
ovner og peiser.
Norsk Bergverksmuseum konkluderer m.a. med at
saganlegget på Sagflaten ”-fremstår som et
enestående kulturminne-” og ”-anser anlegget på
Sagflaten som verneverdig i fremste rekke-”
Les
Kjell Voldheims notat om Sagflaten
(Verdiskapningsprog.)
Les også Truls Gjefsens artikkel hos selhistorie.no
|

Sagflaten - saganlegg for kleberstein
- høsten 2008
Foto: Kjell Voldheim
På
dette kartet er Sagflaten avmerket omtrent midt
i bildet. |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Tusenårsstedet - Jernbaneparken/Stasjonsparken
"Etter lang tids anleggsarbeid gjenåpnes
stasjonsparken på Otta, tusenårsstedet i Sel kommune.
(12 oktober 2002 )
Nyåpningen er resultatet av et samarbeid mellom
Handelsstanden på Otta, Staten/Aetat og Sel Kommune.
Det hele startet med taler av Ole Aasaaren, Steinar
Turmo og ordfører Ola Svaet fra paviljongen i
sentrumsparken. Medlemmer av teaterlaget sang
'Rallarvise' og det var innslag ved Kristin
Stubberud og Truls Gjefsen. "Røysheimgamla hadde
også sine kommentarer til det som foregikk - før
Otta Musikkforening rundet av denne delen av
programmet. Deretter gikk det et folketog til
stasjonsparken hvor resten av åpningen fant sted."
Les mer
|

Lerketrærne i stasjonsparken på Otta
i oktober.
Lerk ble brukt i Sametinget sitt bygg, i Hamar
Rådhus og i "Flygelet" på Lillehammer |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Uladammen
ved Selsverket
Like nord for
Otta, på Selsverket, renn sideelva Ula ut i Lågen.
Ula har opp gjennom tidene ofte laga vanskar. Ho
renn gjennom lange strekningar med leirblanda grus,
- og i vårflaumen vart delar av denne massen frakta
ned i hovuddalføret. Her la grusen seg att, Lågen
vart demd opp - og Selsmyrene overflømde.
For å unngå dette bygde ein i 1878-79 - med statlege
midlar - ein dam som skulle fange opp grusmassane
før dei kom så langt at dei gjorde skade.
I årboka for Gudbrandsdalen (1961) fortel signaturen
T.N. om ein stor flaum i Ula.
Elva tok da til å grave på Brustugulykkja. Etter ei
tid braut ho gjennom steinforbygginga som bøyde
straumen sørover før ho rann ut i Lågen ...
Les meir
(lagt ut 29.03.2009)
|

Uladammen - Mininiagara ved
Selsverket |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Undset Sigrid
Undset ble født i
Kalundborg i 1882 ...
I 1919 flyttet Sigrid Undset til Bjerkebæk ved
Lillehammer hvor hun bodde fram til sin død. ...
Hennes litterære verk handlet særlig om konfliktene
knyttet til kvinner som brøt de tradisjonelle
kjønnsrollemønstrene, enten det var samtidige
bykvinner eller historiske skikkelser. (Wikipedia).
En artikkel om Sigrid Undset finner du også i
Store Norske Leksikon.
I perioden 1885-1917 var hun gjentatte ganger i Sel
- hun bodde bl. a på Laurgardseter på Høvringen og
på Laurgard på Sel. 1919-22 skrev hun så trilogien
om Kristin Lavransdatter hvor mye av handlingen
foregår i Sel
"For middelalderromanene Kristin Lavransdatter
(1920–22) og Olav Audunssøn i Hestviken (1925) og
Olav Audunssøn og hans børn (1927) mottok hun
Nobelprisen i litteratur for 1928, “förnämligast
för hennes mäktiga skildringar ur Nordens medeltida
liv”, som det het i Nobelkomiteens begrunnelse." (Store
Norske Leksikon.)
Kristintrilogien skal være omsatt til mer enn
70
språk.
Jørundgard
Middelaldersenter er bygget opp som en
middelaldergård. Den ble oppført til innspillingen
av filmen Kransen i 1994, bygget på Sigrid Undsets
roman om Kristin Lavransdatter.
Kristindagene - Sigrid Undset
Sigrid Undset
Selskapet
Bjerkebæk - Sigrid Undsets hjem og
dikterverksted.
|

Sigrid Undset (1927) - Bildet er lånt
fra Wikipedia
Library of Congress,
Prints and Photographs Division,
Van Vechten Collection, reproduction number
LC-USZ62-42484 (b&w film copy neg.). |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Vi tar med takk imot forslag til oppføringer / rettinger og
endringer.
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|