Bunaden fra Kringenmarkeringen i 1912

En uventet - og sjelden - gave til Sel kommune

Denne bunaden er nesten 100 år gammel og ble laget spesielt til 300-årsmarkeringen i Kringen i 1912. Den ble
gitt til Sel kommune av Kristine og Lars Grøneng - og vil bli en viktig del av utstillingen i 2012.
Takk til Eva Martinsen, kultursekretær i Sel kommune, som på kort varsel stilte opp som fotomodell

Web og tekst: Geir Neverdal
www.otta2000.com

En 100 år gammel bunad

I 2007 fikk Sel kommune en uventet gave.

Ekteparet Kristine og Lars Grøneng skjenket kommunen en bunad som ble sydd spesielt til 300-årsmarkeringen i 1912. Den hadde tilhørt Kristines mor, Ragnhild Slåen (født Lillerusten), som brukte den da Kong Håkon 7. den gang avduket den nye Kringenstøtta til Holbø.
Det skal ha blitt sydd flere av denne bunaden, men vi kjenner i dag bare til dette eksemplaret.

Det ble også laget en mannsbunad til denne begivenheten. I dag har vi dessverre ikke kjennskap til eksisterende eksemplarer av denne.

(Ta kontakt med Sel Historielag eller Sel kommune dersom du vet noe om mannsbunaden.)

Kristine og Lars Grøneng på Hamar

Mannsbunaden og bildet som forsvant

Kristine og Lars forteller imidlertid at det har eksistert et foto tatt av en gruppe bunadskledde barn og unge ved avdukingen av Kringenmonumentet i 1912. Det er mulig at dette var en gruppe skoleelever fra omgangsskolen i Bredebygden.

På bildet så en bl. a. Adolf Gundersen, bror til Kristines mor (f.1899), kledd i mannsbunaden og Kristines mor (f. 1905) i kvinnebunaden.
Lars mener at mannsbunaden besto av blå bukse, kvit skjorte og rød vest.

Rundt 1980 ble det bygget et nytt hus på Lillerusten og siden flyttingen i den forbindelse har ikke bildet vært sett.

Kristines mor tok imidlertid svært godt vare på sin bunad – og den ble gitt videre til Kristine som gjorde det samme.

I 2007, nesten hundre år etter 1912, ønsket Kristine og Lars at dette klenodiet også skulle komme andre til gode – og da 400-årsmarkeringen nærmet seg ga de den til Sel kommune for at den skulle kunne brukes og stilles ut der.

Sel kommune har tatt initiativ til å få bunaden restaurert og den vil bli et viktig element i utstillingen som Sel Historielag arrangerer i 2012.

Til høyre: Kristines bestemor, Kari Lillerusten. - I 1912 var
hun 50 år gammel. (Sannsynligvis er det hun som har sydd bunaden)

Noen detaljer fra bunaden

"Fra Kringenfesten i 1912 - Kongen frembærer sin Krans til Støtten"
(Kortet er lånt ut av Jon Selfors)
 

Kanskje er Kristines mor å se et eller annet sted på dette bildet fra markeringen i 1912.

Kristine Slåen Grøneng

Kristine Slåen Grøneng (80) ble født i ’Veslerusten’ litt nord for Sjoa, på vestsida av Lågen. Her vokste hun opp - og som 10-åring opplevde hun våren 1940 med bombetokt og maskingeværild mot den ellers fredelige grenda. Hun husker spesielt at toget stanset nedenfor husene og at passasjerene sprang for livet mot skogen ovenfor for å søke dekning. Selv var hun sammen med sin mor oppe i skogen for å se etter sauene da dette skjedde. Hun husker videre at de etterpå samlet opp en mengde tomme patronhylser fra flyangrepet og at de lette etter sårede i skogområdet der.

Ragnhild, født Lillerusten, gift Slåen
(mor til Kristine)

Heldigvis hadde folk rukket å komme seg i sikkerhet – men de kom over en mann i sjokktilstand som de ikke klarte å få kontakt med. De hentet hjelp, men da de kom tilbake var han borte – de fikk aldri vite hva som var skjedd med ham. – Trolig var han blitt hjulpet av andre.

Veslerusten, malt av Reidar Svendsen etter et foto tatt ca 1900

På kartutsnittet ser vi Veslerusten på vestsida av Gudbrandsdalslågen, litt nord for Sjoa.

Skoletiden

Hun gikk på den nå nedlagte Sandbuskolen. Her hadde hun Pål Kleiven som lærer, en uvanlig dyktig mann forteller hun – og legger til: Han gjorde aldri forskjell på folk!

Sin første jobb hadde hun forøvrig hos nettopp Pål Kleiven, som da hadde flyttet til Ruste i Fron. Hun arbeidet der som barnepike. Senere utdannet hun seg til herreskredder.

Redd for utfordringer har hun aldri vært – og da firmaet deres på Hamar svært tidlig la om til et databasert regnskapssystem satte hun seg inn i dette også og tok det i bruk.
Dette var faktisk så tidlig at økonomiprogrammet ble laget spesielt for firmaet den gang.

To tidlige fotografer i familien

I 1917 kom Amund Rusten - onkel til Kristines mor - tilbake fra Amerika. Han hadde arbeidet som fotograf i USA. Amund lærte også opp Adolf Gundersen, bror til Kristines mor.

Det har eksistert en stor fotosamling etter disse. - Kristine forteller om en kiste full med glassplater på stabburet i Veslerusten.

Dessverre gikk mye – kanskje det meste av dette tapt ved en senere opprydding. Noe er imidlertid blitt tatt vare på, og Lars forteller om en utstilling av noen av disse gamle bildene i  Furulund på Sjoa for en del år siden.

(Sel Historielag er svært interessert i kopier av disse bildene – så hvis noen vet noe om dette, vil vi gjerne høre om det).

Som 17-åring møtte hun Lars og nå, 63 år senere, kan de se tilbake på et langt og begivenhetsrikt liv sammen.

Lars Grøneng

Lars Grøneng (85) vokste opp ”Synna Brua” på Otta i de vanskelige 1930-åra. To år gammel kom han hit. Han ble egentlig født i Gausdal men hadde familietilknytning til Sel (hans mor vokste opp på Geitsiden ved Selsverket).

Du kan lese om barndoms- og krigsopplevelsene han her.

Han utdannet seg som bilmekaniker ved Kleivens verksted på Otta, - og på Dombås.

Om kveldene gikk han på Olav N. Haugens handelsskole.

Da Dølabladet startet opp etter krigen var han regnskapsfører der – han delte den gang kontor med Pål Olstad.

Lars husker godt samværet med forfatteren Tor Jonsson som arbeidet som journalist i avisen. Da han og Kristine en del år senere bodde på Ål i Hallingdal møttes de igjen – Tor var da journalist  i lokalavisa Hallingdølen.

Etter at Kristine og Lars giftet seg, bodde de flere steder. Særlig gode minner har de fra den tiden de bodde på Leira i Valdres forteller Kristine – et sted med rause og inkluderende mennesker – dit kom de i 1948. Lars arbeidet da som bilmekaniker. Dette var i overgangstiden fra bruk av hest og hesteredskap til traktor og traktorredskap i jordbruket.

Det var mye som skulle tilpasses – mye av den gamle hesteredskapen kunne jo også brukes med en traktor.

Hamar og Hedemarken – Eget firma

Det var som servicemann for landbruket at Lars kom til Hedmark. Her bygde han i 1959 først opp et bil og landbruksverksted, men på grunn av dårlig betalingsevne i jordbruket ble det etter hvert en bilforretning av det, fra 1964: Grøneng Auto A/S. Året etter kjøpte de sin første eiendom på Midtstranda på Hamar. I 1988 ble bildelen lagt ned og selskapet gikk over til å bli et rent eiendomsselskap. Lars holdt imidlertid fram som daglig leder til i 2005. Da overlot han, 80 år gammel, den daglige ledelsen av selskapet til sin yngste sønn.
Kristine har hele tiden spilt en viktig rolle – også i selskapet – og når Lars var borte fungerte hun som sjef. Hun tok seg også – som allerede nevnt av regnskapsarbeidet.

Undervisning

Lars tok pedagogikk og ved siden av sine andre gjøremål har han i sin tid hatt ansvaret for at svært mange bilmekanikere har fått fagbrev.

1973 ble starten på en uvanlig hobby for dem begge: Gyllenlær.

Opp gjennom årene har det ved felles arbeid blitt mange praktfulle stoler, kister, og dekorgjenstander.

Pysje med alt - "Grøneng spesial"

En liten digresjon er det kanskje, men mange på Otta husker fremdeles Grønengkiosken.

Far til Lars arbeidet mye i OKB men begynte etter en tid med en liten kiosk mellom Bakkegården og jernbanelinja.
Senere bygde han kiosken i Parken. – Og det er her ”Pysje med alt” ble et begrep!

 

Lars skulle en gang til Arvika i Sverige for å se på noe landbruksutstyr. På turen stoppet han ved en svensk kiosk – og her ble han spurt om han ville ha ”Grøneng spesial”
–  Kioskeieren hadde plukket opp varianten under et besøk på Otta noe tidligere og gitt den navn etter opphavet: Grønengkiosken.

Grønengkiosken ble forøvrig senere solgt fordi den ikke lenger fikk stå i parken, forteller Lars. Den havnet deretter på Mysusetra.

Ragnhild Slåen (mor til Kristine) i den gamle bunaden - med barnebarnet Randi på armen.
Bildet er tatt 17. mai 1959 i Veslerusten. I bakgrunnen, ved jernbanen, ser vi vokterboligen. Den er i dag er revet.

Vi finn Anne og Fredrik med to barn i Lillerusten i 1865.  Fredrik var sjølveigar, og dei hadde 8 storfe og 25 sauer, sådde både rug, bygg og blanda korn, og sette 1 ½ tynne poteter.  Anne fall frå i 1899, medan Fredrik levde til 1910.  Dei to barna var:

1.  Amund f. 1856 - vidare ukjent. (fotograf i USA - vendte 1917 tilbake til Sel)
2.  Kari f. 1862 - overtok i Lillerusten.

Kari vart gift med Gunder Christensen f. 1850, son til Christen Larsen frå Buflåten og kona Marit Guttormsdotter frå Brenna under Breden, plassfolk i Linløkken under Ner-Dahle.

Gunder var enkemann då han gifta seg med Kari, og hadde med seg fire mindreårige, morlause barn då han fløtte til Lillerusten; Kristen f. 1881, Ole f. 1883, Marit f. 1885 og Sigurd f. 1888.

Kari og Gunder fekk to barn saman:

1.  Adolf f. 1899 - overtok i Lillerusten. 
2.  Ragnhild f. 1905 - gift med Kristian Johansen Slåen f. 1900, son til Johan Knutsen Resset og   kona Marit Olsdtr. Mæhlumsløkken, seinare gardfolk i nedre Slåen på Sjoa.

Kristian arbeidde ved jernbana, og han og Ragnhild budde ei tid i voktarbustaden nedanfor Lillerusten.  Seinare fløtte dei opp på garden til broren Adolf.  Kristian fall frå i 1980, og Ragnhild i 1982.  To barn.

Adolf overtok Lillerusten etter mora i 1937.  Han gifta seg aldri, men hadde systera og familien hennar på garden, og fekk nok god hjelp av dei i gardsdrifta.  Dyrehaldet var mangfaldig, til dømes var det i 1953 ein hest, 4 kyr, eit ungdyr, ein gris, 13 geiter, 5 sauer og 15 høner i Lillerusten.

Forutan gardsdrifta hadde Adolf fleire kommunale tillitsverv.  Han var oppteken av både dei nære ting i lokalmiljøet og dei større hendingane elles i samfunnet.  Han skreiv seg for Adolf Gundersen, og mange er dei småstubbane og interessante artiklane som finst etter han i årbøkene for Gudbrandsdalen.  Dessutan var han ein habil fotograf, og fekk etter kvart ei særs verdifull fotosamling av folk og hendingar i heimbygda.  Adolf Gundersen fall frå i 1984.

Det meste av dyrehaldet og gardsdrifta i Lillerusten vart avvikla då Adolf i 1979 førte garden over på systersonen Jogeir Slåen.  Han budde med familien sin i eit hus like sør for Lillerusten, og sto som eigar av garden til han sjølv fall frå i 1992.  Etter den tid har yngste dottera som saman med ektemannen sette seg opp nytt bustadhus på garden, stått som eigar av Lillerusten.

www.otta2000.com