|
Veikroa på Vinstra
Dette bildet av
veikroa på Vinstra ble tatt av Jac. Brun i 1965. Det er lånt fra Nasjonalbiblioteket.
På 1960-tallet var
«Kroa» og «Pettersen» populære møtesteder for ungdom som skulle på «Folkets
Hus» eller «Bøndernes» en lørdagskveld.
Litt om bakgrunnen:
Etter krigen innførte myndighetene i 1945 en streng
bilrasjonering. Kun de som hadde et betydelig behov fikk tillatelse.
Dette åpnet for ganske kreative løsninger:
Den
norske Lægeforening
sendte for eksempel en tømmerlast til England - og i retur fikk de britiske
biler. Disse ble så fordelt til medlemmene etter søknad. – Slik unngikk de
problemet med negativ handelsbalanse med Storbritannia.
Biler
fra Østeuropeiske land kunne en også importere – for til disse landene
eksporterte Norge store mengder sild (en slags byttehandel). Pobeda, Volga, ZIM
og de andre bilmerkene fra disse landene var imidlertid ikke kjent for god
teknisk stand, for å si det pent.
ZIM var et sovjetisk bilmerke – åtteseterne gikk som drosjer i Norge på
femti-tallet
Trekassene som de ble transportert i var
derimot etterspurte. De besto av 6x7
tommer bærestokker i bunn. Sidesperrene var på 2x4 tommer i kvistfri furu –
og var populære for de som bygget seg hytte i etterkrigsårene.
ZIM (Zavod imeni Molotova, fabrikk oppkalt etter Molotov). Cirka 80 GAZ-12 ZIM ble solgt
som drosjer i Norge 1955–1957, da med åtte seter. Det var en
sovjetisk «luksusbil» brukt av ledersjiktet i landet. Bildet er lånt fra Wikipedia
(Mahhonin).
I forbindelse med et statsbesøk
i 1955 fikk den norske regjeringen to ZIM-biler i gave
fra Sovjetunionen. Den ene ble benyttet av statsministerens kontor,
den andre av utenriksdepartementet. (Kilde)
1960 - Frislipp
Først
da bilsalget ble sluppet løs 1. oktober 1960, ble det lovlig for
alle å kjøpe bil – og en fikk et stort oppsving i antall kjøretøyer på
veiene.
Behovet
for serveringssteder (og bensinstasjoner) langs hovedveiene økte. Landets første
veikro ble innviet ved Minnesund i juli 1961. Kroa ved
Brevikbrua og veikroa på Vinstra var nummer to og tre i denne satsingen.
|
Store vyer
Fremtidsvisjonene
var store. TA (Telemark Arbeiderblad) skrev at brua utvilsomt ville bli
en turistattraksjon, og Varden mente at kaféen som skulle ligge ved brua
“kommer det til å gå frasagn om i både ett og to kongeriker.” (Kilde:
bloggen «Telemarks og Grenlands Historie»)
|
Vinstra var altså den tredje som ble
bygget, den sto klar et par uker etter Brevik-kroa, i juli 1962.
Arkitekt Gunnar Bugge i Oslo, styreformann i A/S Veikroer de første ti år, tegnet
prototypen. Den var rimelig spesiell, men vakker på sin måte!
Han hadde som mål «å gjøre bygget så rasjonelt og enkelt at det kan
pakkes ned i en kasse og monteres på stedet» fortalte han ved åpningen
av Brevik-kroa. (Kilde)
Veikroa på Vinstra
(Foto lånt fra «En
vertshusholders bekjennelser»)
Snu kroa? – Et sjokk for
arkitekten.
De
var svært fornøyde med tomtebeliggenheten på Vinstra, mellom nyveien
(tidligere E 6) og jernbanen - men under åpningen av det ferdige bygget får
arkitekt Bugge en overraskelse:
«På
veien inn sier Konrad - (Konrad Magnus, direktør i A/S Veikroer) - til meg:
‘Du, hvor mye vil det koste å snu kroa nitti grader?» (Han ønsket bedre
utsikt retning Feforkampen og Skåbu).
«Jeg
kunne slått ham rett ned! Men nok en storartet fest ble det, og kroa igjen
en suksess. Den trengtes virkelig – noe alternativ fantes ikke på de
kanter.» (Kilde)
Kart lånt fra OpenStreetMap, tilpasset
av G.N. Klikk for å zoome inn eller ut av kartutsnittet.
© OpenStreetMap-bidragsyterne.
Bugge
forteller videre:
«Hvor
kroa ble av? Si det – det siste jeg hørte var at den lå lagret langt oppå
fjellet, og skulle bli fjellkirke. -
Siden har ingen sett den – kanskje Vårherre ikke likte fasongen.
Men
det er i så fall hans feil. Den var rett og slett lekker.»
«Nå ja, også den fine kroa ble jo for liten, og etter noen år sto en
ny og mye større ferdig, som jeg for så vidt ikke hadde noen finger med i.
Det er den samme som står fremdeles (2014), men ble Rimi etter
kollapsen i Veikroer A/S på slutten av åttitallet. (Kilde).
(I 2014: het bygningen «Matkroken» og huset nok en
dagligvareforretning - forf. anm.)
I dag
(2025) er også dette bygget revet og erstattet av en blokk med leiligheter.
Veikro nummer to på
Vinstra ble på slutten av 1980-tallet ombygd til matvarebutikk: «Rimi». I
2014 het forretningen så: «Matkroken». I dag (2025) er også dette bygget
revet og erstattet med en blokk med leiligheter. (Foto: G.N.)
Faksimile av en
tidlig veikro-logo (Kilde)
I
1968 tok Jon Selfors over driften av kroa på Vinstra.
Økonomien
var noe skakk-kjørt - og første prioritet ble å få bedriften på fote igjen.
Dette lyktes så godt at konsernet premierte ham og Arild Taaje med en tur til Gran Canaria. Dette var i en
tidlig fase av øyenes turisteventyr.
Lønnsøkning. - Brev
fra Konrad Magnus, direktør i A/S Veikroer til Jon, 31. des. 1968.
Las
Palmas var hovedmålet. Senere har jo områdene sør på øya blitt foretrukket
- særlig av skandinaver og tyskere.
Denne turen førte nok til at Jon utviklet en forkjærlighet for Gran
Canaria senere i livet.
Han var for øvrig i Las Palmas som 15-åring og førstereisgutt i 1956
med MT Ringerd. De bunkret opp der før seilasen
rundt Afrika. Suezkanalen var nemlig stengt fra slutten av oktober 1956 til
10. april 1957 på grunn av krigshandlingene da Egypts president Nasser
nasjonaliserte kanalen.
Den
gang var Las Palmas en vanlig, noe slitt by med sine kneiper og et litt
tvilsomt havnekvarter.
En fantastisk stab
Jon bodde i et lite tømmerhus som
han leide av Ola Odden - ved siden av kroa. Det var kort vei til
arbeidsplassen. Her fikk han god hjelp av solide damer fra Fron. Kari Krok
som styrte på kjøkkenet, var en kokke av den gode gamle sorten. Det var en
fantastisk stab, forteller Jon. - og det samme gjelder i dag (2013) for
Sinclair.
Kari Krok og Jon
(Foto privat)
Det var her Jon lærte av sine
ansatte damer, han utviklet en kvinnelig intuisjon, sier han.
«- Og den har jaggu vært god å
ha!», forteller han.
Enkelte
bestilte både tre og fire kjøttkakemiddager til seg selv
De
fleste kommuner i Norge hadde ganske restriktive retningslinjer med hensyn
til ølsalg på slutten av sekstitallet. Slik også i Nord-Fron. Det var ikke
lett å få kjøpt øl innen kommunegrensene.
I en periode tillot de kommunale reglene kun to flasker øl til hver
middagsgjest. Dette førte til at enkelte kunne bestille både tre og fire
porsjoner med kjøttkaker, tyttebær og ertestuing.
Med
et såpass godt matgrunnlag ble de heller ikke så
overstadig beruset og var vanligvis både mette og lette å ha med å gjøre.
Sandefjord
I 1969/70 fikk Jon tilbud av AS
Veikroer om å åpne en ny kro i Sandefjord. Han drev denne i bortimot et års
tid. Hans Holt som laget mye av inventaret på Sinclair var her medeier i
startfasen. Hans var en meget flink kar – og uten ham hadde det ikke vært
så lett, sier Jon.
Jon ved kassa i Sandefjord
(Foto lånt fra «En vertshusholders bekjennelser»)
Nå
var han imidlertid klar for å starte sin egen bedrift – og dermed åpnes en
ny epoke for Jon: Vertshuset Sinclair og en nesten endeløs rekke av
kreative påfunn.
Epilog
Nye
drivere tok over på Vinstra og veikroa var lenge et viktig stoppested og
møtested for både lokale og veifarende.
Etter
hvert ble imidlertid konkurransen fra bensinstasjonene som bygde opp egne
«fast-food» mattilbud for stor og kroa ble lagt
ned.
«A/S Veikroer»
Selskapet
bak disse veikroene - «A/S Veikroer» - ble etablert i 1960. Det
skiftet eiere på 1990-tallet og hadde så sent som i 2001 en omsetning på
over 82 millioner kroner. Etter noen år med dårlig driftsresultat ble
selskapet den 11. desember 2006 avviklet (uten konkurs).
Minnesund
Veikroa på Minnesund,
den første i landet – også fotografert i 1965 av Jac. Brun. Bildet er lånt fra Nasjonalbiblioteket.
Interessant er
logo-bruken på taket: På Vinstra het det «Vegkroa» - og på
Minnesund: «Veikroen»
Åpningen
Østlendingen skrev følgende i
forbindelse med et mulig salg av Minnesundkroa i 2017:
«Veikroen»
på Minnesund. Kroa i nordre Eidsvoll ble høytidelig åpnet lørdag 15. juli
1961 og hadde til å begynne med plass til 30 gjester inne, 12 ute på
verandaen. Romerikes Blad var til stede ved åpningen og skrev blant annet:
«På 30 sekunder serveres nystekt hamburger, på 60 sekunder «entrecôte» og
en saftig svinekotelett er ferdig på to og et halvt minutt». (Kilde)
Det var et konsept som serverte
travle veifarende det de trengte av mat og drikke uten unødvendig venting.
|
