|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Store
norske leksikon Wikipedia
|
links4students.com | otta2000.com | grancanaria2000.com
| norwegen1.com
|
Oppdatert: 16. mars 2025
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
11. juni 1913 - 11. juni 2013
|
|
|
|
|
|
Web: Geir Neverdal
(cand. philol.)
https://www.otta2000.com/
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Ingen kvinner å se i Oscar Arnold Wergelands
maleri «Eidsvold
1814».
Maleriet
ble malt i 1882–1885 og henger i Stortingssalen. I 1814 så rommet
litt annerledes ut. Aftenposten hevder også at mennene satt benket på
to rader, ikke tre (Aftenposten
15. mai 2013, kultur s.9) (Bildet lånt fra Wikipedia)
|
|
|
|
|
Innhold på denne siden:
Stemmeretten i
Norge - litt historikk
1814 - Bare vel 5 % hadde stemmerett - disse var menn.
En heidøl på Eidsvoll i
1814
1885 – Kvinnestemmeretts-foreningen (KSF) ble
stiftet
1886 - Forslag om å endre ordlyden i
grunnlovens paragraf 50
1890 - Stemmerett for norske kvinner ble tatt
opp til debatt i Stortinget.
1905 - Vendepunktet?
Underskriftslistene fra
Gudbrandsdalen i 1905
1907 - Begrenset
stemmerett for kvinner ved kommunevalg
1911 - Første
kvinne på Stortinget
1913 - Allmenn
stemmerett for kvinner
Førte dette til at vi fikk mange
kvinner på Stortinget i årene etter 1913?
Når fikk kvinnene i
andre land allmenn stemmerett?
Noen av kvinnene som fikk stor
betydning i kampen for å oppnå like rettigheter
Camilla Collett
Fredrikke Qvam
Gina Krog
Anna Rogstad
Fernanda Nissen
Litt om kommunevalg i Sel kommune
|
|
|
|
|
Stortingsvedtaket i 1913 var et resultat av den norske
kvinnebevegelsens målrettede kamp for stemmerett gjennom nesten 30 år
|
|
|
|
|
|
|
Wikipedia
|
|
Wikipedia
|
|
Wikipedia
|
|
Wikipedia
|
|
|
|
|
|
|
Anna Rogstad på
Stortinget 19. mars 1911
|
|
Dette var kvinner som fikk stor betydning i kampen for å oppnå like
rettigheter med menn her i landet. Mer om disse nedenfor.
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Stemmeretten i Norge -
litt historikk:
|
|
|
|
1814
|
|
I 1814 hadde bare vel 5 % stemmerett - disse var menn.
Store norske leksikon hevder at for tidsrommet 1815 til 1882 var 5,21
prosent av befolkningen stemmeberettiget.
En del flere var stemmeretts-kvalifiserte, men av forskjellige
grunner hadde de ikke latt seg manntallsføre for dermed
å bli stemmeberettiget. (Kilde)
|
|
|
|
Eldre stemmeurne fra Sogn og Fjordane
Wikipedia
|
|
|
|
I grunnlova fra 1814 fikk bare 6-7 % av Norges befolkning
stemmerett.
Det var menn over 25 år – «De måtte enten være eller
ha vært embetsmann, selveiende bonde eller ha eid eller bygslet matrikulert
jord i mer enn fem år. Stemmeretten gjaldt også hvis en var
kjøpstadsborger, eller eide fast eiendom i kjøpstad eller ladested til en
verdi av minst 300 riksbankdaler.» (Kilde)
Ca. 40 prosent av menn over 25 år hadde slik rett til å stemme. Med dette fikk
likevel en større del av innbyggerne i Norge stemmerett enn innbyggerne i
noe annet land i Europa på den tiden, hevdes det (Kilde)
|
|
|
|
|
En heidøl på Eidsvoll i 1814
Blant disse var stortingsmannen Paul
Thorsen Harildstad fra Heidal som i 1814
representerte Akershus (og var kommandersersjant
i "Oplandske Infanterie
Regement"). Han var også bonde på
gården Åmot ved Sjoa og er gravlagt på Kvam kirkegård i Nord-Fron - under
navnet Paul Thorsen Åmodt. (Mer om ham i Einar
Almehagens artikkel i GD 8. mai 2014)
|
|
|
|
|
På slutten av 1800-tallet ble stemmeretten for menn
trinnvis utvidet.
Men det var først i 1898, dvs femten år før kvinnene - at menn fikk allmenn
stemmerett.
|
|
|
|
|
|
|
|
1885
|
|
I 1885 ble Kvinnestemmeretts-foreningen (KSF) stiftet - med
Gina Krog som leder og Anna Rogstad som nestleder.
Da bare menn satt på Stortinget, måtte
Kvinnestemmeretts-foreningen alliere seg med menn der som kunne tale
kvinnenes sak.
|
|
|
|
1886
En viktig talsmann var venstrepolitikeren Viggo Ullmann.
I 1886 stilte han, sammen med en rekke andre venstrepolitikere forslag
om å endre ordlyden i grunnlovens
paragraf 50 fra:
”Stemmeberettigede ere de Norske
Borgere ..."
til:
”Stemmeberettigede ere de
Norske
Borgere, Mænd og Kvinder
..."
Kvinner var etter grunnloven ikke norske borgere!
|
|
En stor
versjon av dette grunnlovsdokumentet kan du lese her.
"Kongeriget Norges Grundlov given i Rigsforsamlingen
paa Eidsvold den 17 Mai
1814, og nu i Anledning af Norges og Sverriges Rigers Forening
bestemt i Norges overordentlige Storthing i
Christiania, og antagen den 4de November
1814." (Wikipedia)
|
|
1890
|
|
I 1890 ble stemmerett for norske kvinner tatt opp til debatt
i Stortinget. Grunnlovsendring krevde støtte fra to tredjedeler av
stortingsmennene, men forslaget ble forkastet med 70 mot 44 stemmer.
|
|
|
|
1901
|
|
Begrenset stemmerett for kvinner
ved kommunevalg
Stemmerett ved kommunevalg var ikke avhengig av grunnlovsforandring. Denne
loven ble vedtatt i mai 1901.
Kvinner på landet som hadde en inntekt på kr 300,- og kvinner i byene med
en inntekt på kr 400,- kunne nå stemme ved kommunevalg.
(Dersom ektemannen hadde tilsvarende inntekt var også det nok
til at hustruen kunne stemme)
(Store
norske leksikon)
|
|
|
|
|
|
|
|
1905 - Vendepunktet?
|
|
Unionen med Sverige oppløses. - Egen underskriftskampanje hvor
ca. 300 000 kvinner støtter oppløsningen.
En viktig rolle i kampen for
stemmerett spilte nok det som kvinnene gjorde i forbindelse med
unionsoppløsningen:
Da de ikke fikk lov til å delta i folkeavstemningen om oppløsning av
unionen, organiserte de sin egen underskriftskampanje.
Til sammen ga omkring 300 000
kvinner sin støtte til mennenes politiske aksjon. Til sammenligning var det
368 208 menn som stemte ja til unionsoppløsningen (mot 184
nei). (stortinget.no)
|
|
|
|
Nedenfor ligger lenker til underskriftslistene fra
Gudbrandsdalen i 1905 - her finner du kanskje dine bestemødre,
oldemødre eller tippoldemødre:
|
|
|
|
|
Dovre
Faaberg
Lesje
Lillehammer
Lom
Nordre
Fron
|
Øier
Ringebu
Skiaaker
Søndre
Fron
Vaage
(Vågå,
Sel og Heidal)
|
|
|
|
(Disse
lenkene ble oppdatert 5. mai 2024)
|
|
|
|
|
Dette
bildet fra tida rundt 1905 er utlånt av Kari Kolkind
|
|
|
|
1907
|
|
Begrenset stemmerett for kvinner innføres. Dermed kan
norske kvinner også velges til det norske storting!
"Begrenset statsborgerlig
stemmerett innføres.
I konstitusjonskomiteens innstilling fra 1907 ble det referert til den
levende interesse og fedrelandskjærlighet som norske kvinner ga uttrykk for
ved folkeavstemningen i 1905."
"Det kan tenkes at den
massive kvinnemobiliseringen i 1905 var en avgjørende faktor da man i 1907
ga kvinner som selv hadde eller var inngiftet til en viss formue,
stemmerett og dermed også retten til å kunne bli valgt. Anna Rogstad ble
ved valget i 1909 valgt inn som vararepresentant, og møtte som første
kvinne på Stortinget i 1911"
|
|
|
|
1911
|
|
Første kvinne på
Stortinget
17. mars 1911
møtte Anna Rogstad som første kvinne på Stortinget. Hun representerte
Frisinnede Venstre og var vararepresentant for Jens Bratlie.
Rogstad møtte som vara for Bratlie i kortere perioder i 1911, deretter fra
februar 1912 til januar 1913. Hun var medlem av kirke- og skolekomiteen og
siden i næringskomiteen.
"Etter stortingsvalget i
1911 stilte ikke Rogstad til valg igjen. I 1917 meldte hun seg inn i
Arbeiderpartiet." (Store norske
leksikon)
|
|
Anna Rogstad på
Stortinget 19. mars 1911
|
|
|
|
"Våren 1913 henvendte Fredrikke Qvam
seg til stortingspresident Jørgen Løvland.
IWSA (International
Women’s Suffrage
Alliance) ... skulle holde en stor kongress i Budapest, hvor LKSF (Landskvinnestemmeretts-foreningen) skulle stille med en
delegasjon. På vegne av sin organisasjon henstilte Qvam
om at statsborgerlig stemmerett for kvinner måtte vedtas før kongressen.
Det ville være en ære for de norske delegatene å kunne opptre som
representanter for en nasjon hvor menn og kvinner var fullt likestilte i
politiske rettigheter." ...
"To dager etter vedtaket i
Stortinget "deltok stemmerettspionerer fra
Norge på konferansen i Budapest. Gina Krog og Fredrikke Marie Qvam var regjeringens utsendinger. Ved åpningen av
møtet kunne Qvam fortelle at Norge som den første
suverene nasjon hadde innført allmenn stemmerett, og ble møtt med brusende
jubel fra forsamlingen."
(SNL)
|
|
|
|
1913 - Allmenn stemmerett for kvinner
|
|
|
|
Liten nyhetsverdi i 1913?
|
|
|
|
Den 12. juni 1913 meldte Aftenposten i en liten notis på forsiden
at stortinget dagen før - enstemmig og uten debatt - hadde vedtatt
konstitusjonskomiteens innstilling om alminnelig statsborgerlig stemmerett
for kvinner.
Med det hadde Norge
fått 225 000 nye stemme-berettige ved stortingsvalgene.
De brukte imidlertid ikke mye
spalteplass på nyheten, - et lån til utvidelse av krematoriet fikk like
stor oppmerksomhet!
Det store oppslaget denne dagen var
et brev fra Johannes V. Jensen om "Østens modernisering" som
dekket godt og vel halve førstesiden.
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Faksimile fra Aftennposten
12. juni 1913
Stemmerett for kvinner var ikke et
kontroversielt tema lenger -
Elisabeth Lønnå i Store norske
leksikon sier det slik:
"Tvert imot var det en sak
som kunne bidra til å styrke norsk prestisje internasjonalt, og dermed være
et bidrag til nasjonsbyggingen. I slutten av april innstilte Stortingets
konstitusjonskomité enstemmig på å behandle og godkjenne et stemmerettsforslag
fra Landskvinnestemme-rettsforeningen fra 1911."
|
|
|
|
|
|
|
|
stortinget.no
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Førte dette til at vi fikk mange kvinner på
Stortinget i årene etter 1913?
|
|
|
|
Det tok dessverre lang tid før
kvinner ble en vanlig del av det norske Storting.
Alt i alt ble bare åtte kvinner valgt inn på Stortinget for en eller
flere perioder i løpet av de nesten tretti årene fram til andre
verdenskrig - og to av disse var vararepresentanter.
Kvinner på Stortinget i dag og
tidligere. (les
mer)
Oversikt over antall
stortingsmenn og stortingskvinner ved hvert valgår fra 1815 til 2021 finner
du et stykke ned på denne
siden - SNL.
|
|
|
|
|
"Fra 1814/15 var det stortingsvalg hvert tredje år fram til og
med 1936. Etter dette ble det innført valg hvert fjerde år...
Fra 1815 til valget i 1906 var
valgene indirekte. Det vil si at de stemmeberettigede valgte egne
representanter, kalt valgmenn, som utpekte stortings-representantene ...
Denne
valgordningen ble endret i 1906 da man gikk over til direkte valg på
stortings-representantene."
(Store norske leksikon)
|
|
|
|
|
|
|
|
Stortingsvalg 1912 – 2021
|
|
|
År
|
Kvinner
|
Menn
|
Sum
|
|
|
1912
|
|
123
|
123
|
|
|
1915
|
|
123
|
123
|
|
|
1918
|
|
126
|
126
|
|
|
1921
|
1
|
149
|
150
|
|
|
1924
|
|
150
|
150
|
|
|
1927
|
1
|
149
|
150
|
|
|
1930
|
2
|
148
|
150
|
|
|
1933
|
3
|
147
|
150
|
|
|
1936
|
1
|
149
|
150
|
|
|
|
|
|
|
|
|
1945
|
7
|
143
|
150
|
|
|
1949
|
7
|
143
|
150
|
|
|
1953
|
7
|
143
|
150
|
|
|
1957
|
10
|
140
|
150
|
|
|
1961
|
? 12
|
? 138
|
150
|
|
|
1965
|
? 11
|
? 139
|
150
|
|
|
1969
|
14
|
136
|
150
|
|
|
1973
|
24
|
131
|
155
|
|
|
1977
|
37
|
118
|
155
|
|
|
1981
|
40
|
115
|
155
|
|
|
1985
|
54
|
103
|
157
|
|
|
1989
|
59
|
106
|
165
|
|
|
1993
|
65
|
100
|
165
|
|
|
1997
|
60
|
105
|
165
|
|
|
2001
|
60
|
105
|
165
|
|
|
2005
|
64
|
105
|
169
|
|
|
2009
|
67
|
102
|
169
|
|
|
2013
|
67
|
102
|
169
|
|
|
2017
|
69
|
100
|
169
|
|
|
2021
|
76
|
93
|
169
|
|
|
|
Tallene
er hentet fra Statistisk sentralbyrå og SNL (13. mars 2025). NB! Noen av tallene varierer.
På
nettsiden til Stortinget finner du en oversikt over navn og
opplysninger om alle representanter og vararepresentanter fra valgene
1945-2021.
|
|
|
|
|
|
Når fikk
kvinnene i andre land allmenn stemmerett?
Her
kan du se en liste over når kvinnene fikk allmenn stemmerett i de enkelte
land.
Norge var det fjerde 'landet' som innførte dette, etter New Zealand (1893),
Australia (1902) og Finland (1906).
(New Zealand, Australia og Finland ble imidlertid selvstendige
nasjoner først noe senere.)
|
|
|
|
|
|
|
|
Noen av
kvinnene som fikk stor betydning i kampen for å oppnå like rettigheter
med menn her i landet.
|
|
|
|
Camilla
Collett (1813-1895) (Wikipedia)
|
|
|
|
Camilla Collett (1813-1895)
Camilla Collett, Henrik Wergelands
søster, var en tidlig rollemodell og ble en inspirator for forkjemperne for
norske kvinners rettigheter.
Da "Norsk Kvindesagsforening" ble
stiftet i 1884, ble hun da også utnevnt til æresmedlem. .
Kristin Ørjasæter sier det slik:
"Collett kjempet offentlig for kvinners frigjøring flere tiår
før det fantes noen organisert kvinnesaksbevegelse i Norge. Hun kjempet
ikke for politiske reformer, men for respekt og likeverd, og hun ble en
viktig inspirasjonskilde for kvinnebevegelsen i Norge." (SNL)
Camilla Collett var svært bereist -
og hun hentet inspirasjon fra lengre opphold i Frankrike, Tyskland og
Danmark - og fra de litterære og sosiale strømningene hun der kom i kontakt
med.
Hun regnes også som den første
store kvinnelige forfatteren i norsk litteratur.
(Les mer: Store norske
leksikon, Wikipedia
|
|
|
|
Fredrikke Qvam
(1843-1938) (Wikipedia)
|
|
|
|
Fredrikke Qvam (1843-1938)
Hun tok initiativet til opprettelsen
av Norske Kvinners Sanitetsforening (1896) og hun var sentral i forløpet
til kvinneoppropet
som støttet unionsoppløsningen i 1905,
"Gjennom ektemannen, som to
ganger var justisminister og i 1902-03 statsminister, hadde Fredrikke Qvam kontakt med mange av landets ledende politikere.
Hun fulgte Stortingets debatter fra galleriet, og oppsøkte gjerne
politikerne etterpå for å diskutere og fremme sine synspunkter. Hennes
politiske engasjement på Stortinget ga henne tilnavnet «korridorenes
dronning»."
(Store norske leksikon)
"En tid hadde hun tre
formannsverv samtidig: Norske
kvinners sanitetsforening (formann
i 37 år), Norsk kvinnesaksforening og
Landskvinne-stemmerettsforeningen.
De viktigste sakene for henne var nasjonalt selvstyre, folkestyre og
kvinneemansipasjonen - men alt ut ifra fellesskapets interesser." (NTNU/ Universitetsbiblioteket
i Trondheims nettutstilling)
(Les mer: Store norske leksikon, Wikipedia, NTNU/ Universitetsbiblioteket
i Trondheims nettutstilling++)
|
|
|
|
Gina Krog, ca 1873 (1847-1916) (Wikipedia)
|
|
|
|
Gina Krog (1847-1916)
(Jørgine Anna Sverdrup Krog)
Krog var kjent som en radikal og
kompromissløs forkjemper for kvinners rettigheter. Hun var sentral i
organiseringen av den norske kvinnebevegelsen. Hun var med og startet opp
fire kvinneorganisasjoner: Norsk Kvinnesaksforening (1884),
Kvinnestemmeretts-foreningen (1885), Landskvinne-stemmerettsforeningen
(1898) og Norske Kvinners Nasjonalråd (1904).
Den britiske og amerikanske
kvinnesaks-bevegelsen var med på å forme Gina Krogs kvinnepolitiske
grunnsyn og strategier.
I 1880 var hun i Storbritannia for å studere kampen for kvinners
stemmerett.
(Store norske leksikon)
Krog var den første kvinne i Norge
som ble bisatt på statens bekostning.
|
|
|
|
Anna
Rogstad (1854-1938) (Wikipedia)
|
|
|
|
Anna
Rogstad (1854-1938)
Norsk lærerinne,
kvinnesaksforkjemper og konservativ politiker. Hun representerte Frisinnede
Venstre på en fellesliste med Høyre, da hun som første kvinne møtte på
Stortinget den 17. mars 1911.
Det var naturlig for Rogstad å delta i etableringen av Norsk Kvindesagsforening i 1884 og Kvindestemmerets-foreningen
i 1885. Hun var styremedlem i førstnevnte 1886–1888 og nestformann i Kvindestemmerets-foreningen 1885–1897 og 1902–1913.
Rogstad stiftet i 1912 Norges
Lærerindeforbund, der hun også ble første formann, og styrte Kristiania
kommunale fortsettelsesskole for piker 1900–1923. (Wikipedia)
|
|
|
|
Fernanda
Nissen (1862-1920) (Wikipedia)
|
|
|
|
Fernanda
Nissen (1862-1920)
(Petra Gregorine Fernanda (Holst) Nissen)
"Hun var kjent for sitt
radikale engasjement, og arbeidet aktivt for sosiale reformer. I
kvinnesaken var hun spesielt opptatt av kvinnelig stemmerett og jenters
rett til utdanning. ...
I 1890 var hun en periode leder for
den nystartede Kvindelige Fyrstikarbeideres
Forening. ...
Fra 1909 var hun redaktør for det
sosialdemokratiske tidsskriftet Kvinden, et
tidsskrift utgitt av Arbeiderpartiets kvinneforbund.
Nissen var særlig opptatt av
utdanning og tilgang på kunnskap for arbeiderklassen, og hun krevde at
bibliotekene måtte bli utvidet og mer tilgjengelige, særlig i
arbeiderbydelene på østkanten. ...
I 1916 fikk hun flest stemmer av
samtlige kommunestyre-representanter i Kristiania."
(Elisabeth Lønnå
i Store norske leksikon - Les mer)
|
|
|
|
|
|
|
|
Litt om valg i Sel kommune
|
|
|
|
NB Dette er en
foreløpig versjon. - Med forbehold når det gjelder kvinnerepresentasjonen i
Sel herred/kommune.
Jeg mangler oversikt over kommunestyrene fra 1907 til 1920 - bortsett fra
det første (1907).
Et usikkerhetsmoment er også at en del av representantene på de listene jeg
har fått er oppført med etternavn og bare forbokstav for fornavnet. Dette
gjelder særlig listene over kommunestyrene før krigen. (Det mangler også
noen navn på disse listene.) Supplerende informasjon og rettelser mottas
med takk.
|
|
|
|
To herred, Sell (Sel) og Hedal (Heidal)
ble utskilt fra det gamle Vaage (Vågå) herred 14. november 1907.
I 1965 ble Sel og Heidal slått sammen med deler av Nord-Fron og Vågå til
dagens Sel kommune.
Sel herredstyre (kommunestyre) hadde i 1907 seksten medlemmer.
Navnetrekkene er avbildet nedenfor.
(Les mer om dette i Truls Gjefsens artikkel 15. november 2007 i
avisa Norddalen - gjengitt hos selhistorie.no)
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
