11. juni 1913 - 11. juni 2013
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Ingen kvinner å se i Oscar
Arnold Wergelands maleri «Eidsvold
1814».
Maleriet
ble malt i 1882–1885 og henger i Stortingssalen. I 1814 så rommet
litt annerledes ut.
Aftenposten hevder også at mennene satt benket på to rader, ikke tre (Aftenposten 15. mai 2013, kultur s.9)
(Bildet lånt fra Wikipedia)
|
|
|
|
|
Web: Geir
Neverdal (cand. philol.)
Sel Historielag
www.otta2000.com
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Innhold på denne siden:
|
|
|
Stemmeretten i Norge - litt
historikk
1814 - Bare ca 7 % hadde stemmerett - disse
var menn.
En heidøl på Eidsvoll i 1814
1885 - Kvinnestemmerettsforeningen (KSF) ble stiftet
1886 - Forslag om å endre ordlyden i grunnlovens
paragraf 50
1890 - Stemmerett for norske kvinner ble tatt opp
til debatt i Stortinget.
1905 - Vendepunktet?
Underskriftslistene fra
Gudbrandsdalen i 1905
1907 - Begrenset stemmerett for
kvinner ved
kommunevalg
|
1911
- Første kvinne på Stortinget
1913 - Allmenn stemmerett for
kvinner
Førte dette til at vi
fikk mange kvinner på Stortinget i
årene
etter 1913?
Når fikk kvinnene i
andre land allmenn stemmerett?
Noen av kvinnene som
fikk stor betydning i kampen
for
å oppnå like rettigheter med menn her i landet.
Camilla Collett
Fredrikke Qvam
Gina Krog
Anna Rogstad
Fernanda Nissen
Litt om kommunevalg i Sel kommune
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Stortingsvedtaket i 1913
var et resultat av den norske kvinnebevegelsens målrettede kamp for
stemmerett gjennom nesten 30 år
|
|
|
|
|
|
Camilla Collett
(1813-1895) Fredrikke Qvam
(1843-1938)
Gina Krog (1847-1916)
Fernanda Nissen (1862-1920)
|
|
|
|
Anna Rogstad på Stortinget 19. mars 1911
|
|
|
|
|
Dette var kvinner som
fikk stor betydning i kampen for å oppnå like rettigheter med menn her i
landet. Mer om disse nedenfor.
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Se også: Program
for stemmerettsjubileet i Sel kommune
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Stemmeretten i Norge -
litt historikk:
|
|
|
|
|
|
|
1814
|
|
I 1814 hadde bare ca 7 % stemmerett
- disse var menn.
|
|
|
|
|
I grunnlova fra 1814
fikk bare 6-7 % av Norges befolkning stemmerett.
Det var menn over 25 år - som enten eide en gård, var
embetsmenn, handelsborgere eller som eide grunn verdsatt til minst 600
kroner.
Ca 40 prosent av menn over 25 år hadde slik rett til å stemme.
|
Eldre stemmeurne fra Sogn og Fjordane
Wikipedia
|
|
|
|
|
På slutten av
1800-tallet ble stemmeretten for menn trinnvis utvidet.
Men det var først i 1898,
dvs femten år før kvinnene - at menn fikk allmenn stemmerett.
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
1885
|
|
|
I 1885 ble Kvinnestemmerettsforeningen
(KSF) stiftet - med Gina Krog som leder og Anna Rogstad som nestleder.
|
|
|
|
|
|
Da bare menn satt på Stortinget,
måtte Kvinnestemmerettsforeningen alliere seg med menn der som kunne tale
kvinnenes sak.
1886
En viktig talsmann var venstrepolitikeren Viggo Ullmann.
I 1886 stilte han, sammen med en rekke andre venstrepolitikere forslag om å
endre ordlyden i grunnlovens
paragraf 50 fra:
”Stemmeberettigede ere de Norske
Borgere ..."
til:
”Stemmeberettigede ere de Norske
Borgere, Mænd og
Kvinder ..."
Kvinner
var etter grunnloven ikke norske borgere!
"Kongeriget Norges Grundlov given i
Rigsforsamlingen paa Eidsvold den 17 Mai 1814, og nu i Anledning af Norges
og Sverriges Rigers Forening bestemt i Norges overordentlige Storthing i
Christiania, og antagen den 4de November 1814."
(Wikipedia)
|
En stor versjon av dette grunnlovsdokumentet kan du lese her.
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
1890
|
|
|
I 1890 ble stemmerett
for norske kvinner tatt opp til debatt i Stortinget.
Grunnlovsendring krevde støtte fra to tredjedeler av stortingsmennene, men
forslaget ble forkastet med 70 mot 44 stemmer.
1901
Begrenset stemmerett for kvinner ved kommunevalg
Stemmerett ved kommunevalg var ikke avhengig av grunnlovsforandring. Denne
loven ble vedtatt i mai 1901.
Kvinner på landet som hadde en inntekt på kr 300,- og kvinner i byene med
en inntekt på kr 400,- kunne nå stemme ved kommunevalg.
(Dersom ektemannen hadde tilsvarende inntekt var også det nok
til at hustruen kunne stemme)
(Store norske leksikon)
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
1905 - Vendepunktet?
|
|
|
Unionen med Sverige
oppløses. - Egen underskriftskampanje hvor ca 300 000 kvinner støtter
oppløsningen.
En
viktig rolle i kampen for stemmerett spilte nok det som kvinnene gjorde i
forbindelse med unionsoppløsningen:
Da de ikke fikk lov til å delta i folkeavstemningen om oppløsning av
unionen, organiserte de sin egen underskriftskampanje.
Til
sammen ga omkring 300 000 kvinner sin støtte til mennenes politiske aksjon.
Til sammenligning var det 368 208 menn som stemte ja til unionsoppløsningen
(mot 184
nei). (stortinget.no)
|
|
|
|
|
|
|
|
Nedenfor ligger
lenker til underskriftslistene
fra Gudbrandsdalen i 1905 - her finner du
kanskje dine bestemødre, oldemødre eller tippoldemødre:
|
|
|
|
|
Dovre
Faaberg
Lesje
Lillehammer
Lom
Nordre Fron
|
Øier
Ringebu
Skiaaker
Søndre
Fron
Vaage
(Vågå, Sel og Heidal)
(Disse lenkene ble oppdatert 5. mai 2024)
|
|
|
|
Dette bildet fra tida rundt 1905 er utlånt av Kari Kolkind
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
1907
|
|
|
Begrenset stemmerett for kvinner innføres. Dermed kan
norske kvinner også velges til det norske storting!
"Begrenset
statsborgerlig stemmerett innføres.
I konstitusjonskomiteens innstilling fra 1907 ble det referert til den
levende interesse og fedrelandskjærlighet som norske kvinner ga uttrykk for
ved folkeavstemningen i 1905."
"Det
kan tenkes at den massive kvinnemobiliseringen i 1905 var en avgjørende
faktor da man i 1907 ga kvinner som selv hadde eller var inngiftet til
en viss formue, stemmerett og dermed også retten til å kunne bli valgt.
Anna Rogstad ble ved valget i 1909 valgt inn som vararepresentant, og møtte
som første kvinne på Stortinget i 1911" (stortinget.no)
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
1911
|
|
Første kvinne på
Stortinget
17.
mars 1911 møtte Anna Rogstad som første kvinne på Stortinget. Hun
representerte Frisinnede Venstre og var vararepresentant for Jens Bratlie.
Da Bratlie i februar 1912 ble statsminister møtte Rogstad resten av
perioden.
"Høyre
og Frisinnede Venstre skulle ha henholdsvis representant og
vararepresentant i den antatt sikre kretsen Gamle Aker.
Det lyktes for Rogstad å bli nominert av sitt parti i denne kretsen, mens
sittende stortings-representant Jens Bratlie ble renominert for
Høyre." (Wikipedia)
|
Anna Rogstad på Stortinget 19. mars 1911
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
1913 - Allmenn stemmerett for kvinner
|
|
Liten nyhetsverdi i 1913?
|
|
|
|
|
Den 12. juni 1913
meldte Aftenposten i en liten notis på forsiden at stortinget dagen før - enstemmig
og uten debatt - hadde vedtatt konstitusjonskomiteens innstilling om
alminnelig statsborgerlig stemmerett for kvinner.
Med det hadde Norge
fått 225 000 nye stemme-berettige ved stortingsvalgene.
De
brukte imidlertig ikke mye spalteplass på nyheten, - et lån til utvidelse
av krematoriet fikk like stor oppmerksomhet!
Det
store oppslaget denne dagen var et brev fra Johannes V. Jensen om
"Østens modernisering" som dekket godt og vel halve førstesiden .
Stemmerett for kvinner var ikke
et kontroversielt tema lenger - Elisabeth Lønnå i
Store norske leksikon sier det slik:
"Tvert imot var det en sak som kunne bidra til å styrke
norsk prestisje internasjonalt, og dermed være et bidrag til
nasjonsbyggingen. I slutten av april innstilte Stortingets
konstitusjonskomité enstemmig på å behandle og godkjenne et stemmerettsforslag
fra Landskvinnestemme-rettsforeningen fra 1911."
|
Faksimile fra Aftennposten 12. juni 1913
|
|
|
|
|
"Våren 1913
henvendte Fredrikke Qvam seg til stortingspresident Jørgen Løvland.
IWSA (International
Women’s Suffrage Alliance) ... skulle holde en stor kongress i Budapest, hvor LKSF (Landskvinnestemmerettsforeningen) skulle stille med en delegasjon. På vegne av
sin organisasjon henstilte Qvam om at statsborgerlig stemmerett for kvinner
måtte vedtas før kongressen. Det ville være en ære for de norske delegatene
å kunne opptre som representanter for en nasjon hvor menn og kvinner var
fullt likestilte i politiske rettigheter." ...
"To
dager etter vedtaket i Stortinget "deltok stemmerettspionerer fra
Norge på konferansen i Budapest. Gina Krog og Fredrikke Marie Qvam var
regjeringens utsendinger. Ved åpningen av møtet kunne Qvam fortelle at
Norge som den første suverene nasjon hadde innført allmenn stemmerett, og
ble møtt med brusende jubel fra forsamlingen."
(SNL)
|
|
|
|
|
Faksimile fra stortinget.no
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Førte dette til at vi fikk mange kvinner på
Stortinget i årene etter 1913?
|
|
|
|
|
|
Det
tok dessverre lang tid før kvinner ble en vanlig del av det norske
Storting.
Alt i alt ble bare åtte kvinner valgt inn på Stortinget for en eller
flere perioder i løpet av de nesten tretti årene fram til andre
verdenskrig - og to av disse var vararepresentanter.
Tanja Wahl ved stortingsarkivet har laget en oversikt over disse - og en
oversikt de første kvinnene i Stortinget som inntok ledende parlamentariske
verv. Les
mer her (PDF-fil)
Kvinner
på Stortinget i dag og tidligere. (les
mer)
|
"Fra 1814/15 var det stortingsvalg hvert tredje år fram
til og med 1936. Etter dette ble det innført valg hvert fjerde år...
Fra 1815 til valget i 1906 var valgene indirekte. Det vil si at
de stemmeberettigede valgte egne representanter, kalt valgmenn, som utpekte
stortingsrepresentantene ...
Denne valgordningen ble endret i 1906 da man gikk over til
direkte valg på stortingsrepresentantene."
(Store norske leksikon)
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Når fikk
kvinnene i andre land allmenn stemmerett?
Her
kan du se en liste over når kvinnene fikk allmenn stemmerett i de enkelte
land.
Norge var det fjerde 'landet' som innførte dette, etter New Zealand (1893),
Australia (1902) og Finland (1906). (New Zealand, Australia og Finland ble imidlertid selvstendige
nasjoner først noe senere.)
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Noen av kvinnene som fikk
stor betydning i kampen for å oppnå like rettigheter med
menn her i landet.
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Camilla Collett (1813-1895)
Camilla
Collett, Henrik Wergelands søster, var en tidlig rollemodell og ble en
inspirator for forkjemperne for norske kvinners rettigheter.
Da "Norsk Kvindesagsforening" ble stiftet i 1884, ble hun da også
utnevnt til æresmedlem. .
Kristin Ørjasæter sier det slik:
"Collett kjempet
offentlig for kvinners frigjøring flere tiår før det fantes noen organisert
kvinnesaksbevelgelse i Norge. Hun kjempet ikke for politiske reformer, men
for respekt og likeverd, og hun ble en viktig inspirasjonskilde for
kvinnebevegelsen i Norge." (SNL)
Camilla
Collett var svært bereist - og hun hentet inspirasjon fra lengre opphold i
Frankrike, Tyskland og Danmark - og fra de litterære og sosiale
strømningene hun der kom i kontakt med.
Hun
regnes også som den første store kvinnelige forfatteren i norsk litteratur.
(Les mer: Store norske
leksikon, Wikipedia,
Stemmerettsjubileet)
|
Camilla Collett (1813-1895)
(Wikipedia)
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Fredrikke Qvam (1843-1938)
Hun
tok initiativet til opprettelsen av Norske Kvinners Sanitetsforening (1896)
og hun var sentral i forløpet til kvinneoppropet som
støttet unionsoppløsningen i 1905,
"Gjennom
ektemannen, som to ganger var justisminister og i 1902-03 statsminister,
hadde Fredrikke Qvam kontakt med mange av landets ledende politikere. Hun
fulgte Stortingets debatter fra galleriet, og oppsøkte gjerne politikerne
etterpå for å diskutere og fremme sine synspunkter. Hennes politiske
engasjement på Stortinget ga henne tilnavnet «korridorenes dronning»."
(Store norske leksikon)
"En
tid hadde hun tre formannsverv samtidig: Norske
kvinners sanitetsforening (formann i 37 år), Norsk
kvinnesaksforening og Landskvinne-
stemmerettsforeningen.
De viktigste sakene for henne var nasjonalt selvstyre, folkestyre og
kvinneemansipasjonen - men alt ut ifra fellesskapets interesser." (NTNU/Universitetsbiblioteket i
Trondheims nettutstilling)
(Les mer: Store norske leksikon, Wikipedia, Stemmerettsjubileet, NTNU/Universitetsbiblioteket i
Trondheims nettutstilling++)
|
Fredrikke Qvam (1843-1938)
(Wikipedia)
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Gina Krog (1847-1916)
(Jørgine Anna Sverdrup Krog)
Krog
var kjent som en radikal og kompromissløs forkjemper for kvinners
rettigheter. Hun var sentral i organiseringen av den norske
kvinnebevegelsen. Hun var med og startet opp fire kvinneorganisasjoner:
Norsk Kvinnesaksforening (1884), Kvinnestemmerettsforeningen (1885), Landskvinnestemmerettsforeningen
(1898) og Norske Kvinners Nasjonalråd (1904).
Den
britiske og amerikanske kvinnesaks-bevegelsen var med på å forme Gina Krogs
kvinnepolitiske grunnsyn og strategier.
I 1880 var hun i Storbritannia for å studere kampen for kvinners
stemmerett.
(Store norske leksikon)
Krog
var den første kvinne i Norge som ble bisatt på statens bekostning.
(Store norske leksikon)
(Wikipedia)
|
Gina Krog, ca 1873
(1847-1916)
(Wikipedia)
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Anna Rogstad (1854-1938)
Norsk
lærerinne, kvinnesaksforkjemper og konservativ politiker. Hun representerte
Frisinnede Venstre på en fellesliste med Høyre, da hun som første kvinne
møtte på Stortinget den 17. mars 1911.
Det var naturlig for Rogstad å delta i etableringen av Norsk
Kvindesagsforening i 1884 og Kvindestemmeretsforeningen i 1885. Hun var
styremedlem i førstnevnte 1886–1888 og nestformann i
Kvindestemmeretsforeningen 1885–1897 og 1902–1913.
Rogstad
stiftet i 1912 Norges Lærerindeforbund, der hun også ble første formann, og
styrte Kristiania kommunale fortsettelsesskole for piker 1900–1923. (Wikipedia)
Anna
Rogstad – første kvinne på Stortinget i 1911+ (stortinget.no)
|
Anna Rogstad (1854-1938)
(Wikipedia)
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Fernanda Nissen (1862-1920)
(Petra Gregorine Fernanda (Holst) Nissen)
"Hun
var kjent for sitt radikale engasjement, og arbeidet aktivt for sosiale
reformer. I kvinnesaken var hun spesielt opptatt av kvinnelig stemmerett og
jenters rett til utdanning. ...
I
1890 var hun en periode leder for den nystartede Kvindelige
Fyrstikarbeideres Forening. ...
Fra
1909 var hun redaktør for det sosialdemokratiske tidsskriftet Kvinden, et
tidsskrift utgitt av Arbeiderpartiets kvinneforbund.
Nissen
var særlig opptatt av utdanning og tilgang på kunnskap for arbeiderklassen,
og hun krevde at bibliotekene måtte bli utvidet og mer tilgjengelige,
særlig i arbeiderbydelene på østkanten. ...
I
1916 fikk hun flest stemmer av samtlige kommunestyrerepresentanter i
Kristiania."
(Elisabeth Lønnå i Store norske
leksikon - Les mer)
|
Fernanda Nissen (1862-1920)
(Wikipedia)
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Litt om valg i Sel kommune
|
|
NB Dette er en foreløpig versjon. - Med
forbehold når det gjelder kvinnerepresentasjonen i Sel herred/kommune.
Jeg mangler oversikt over kommunestyrene fra 1907 til 1920 - bortsett fra
det første (1907).
Et usikkerhetsmoment er også at en del av representantene på de listene jeg
har fått er oppført med etternavn og bare forbokstav for fornavnet. Dette
gjelder særlig listene over kommunestyrene før krigen. (Det mangler også
noen navn på disse listene.) Supplerende informasjon og rettelser mottas
med takk.
|
|
|
|
|
|
To herred, Sell (Sel)
og Hedal (Heidal) ble utskilt fra det gamle Vaage (Vågå) herred 14.
november 1907.
I 1965 ble Sel og Heidal slått sammen med deler av Nord-Fron og Vågå til
dagens Sel kommune.
|
|
|
|
|
|
Sel herredstyre
(kommunestyre) hadde i 1907 seksten medlemmer. Navnetrekkene er avbildet
nedenfor.
|
|
|
|
|
|
|
(Les mer om dette i
Truls Gjefsens artikkel 15. november 2007 i avisa Norddalen - gjengitt hos selhistorie.no)
|
|
|
|
Underskriftene på den første møteprotokollen for Sel herred (1907).
|
|
|
|
|
|
|
|
En ytterst
mannsdominert forsamling
|
|
|
|
|
|
Jeg har p. t. ikke
oversikt over hvem som satt i de neste herredsstyrene fram til 1920.
Dersom noen har kjennskap til at kvinner ble valgt inn, ber jeg om å få en
tilbakemelding om det.
Kommunestyrene fra 1920 til 1940:
I
kommunestyrene i årene fra 1920-22 til 1938-40 ble det i følge de listene
som jeg har tilgang til valgt inn 111 personer. Disse listene viser ingen
kvinnenavn. For enkelte av personene er fornavnet forkortet, f. eks: O.
Skjelle eller O. J. Sletten - så her kan en ikke vite sikkert, men
sannsynligheten er stor for at det også her dreier seg om mannsnavn.
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Kommunestyrene etter
krigen
|
|
|
|
|
|
1946-47
|
|
|
I herredsstyret for
1946-47 finner vi Ellen Rusten og Ragna
A. Nårstad.
|
|
|
Sel Herredsstyre 1946 - 1947
|
|
|
|
|
|
Ellen Rusten
|
|
|
Ragna A. Nårstad
|
|
|
Takk til Rolf Nårstad som skaffet
bildet av Sel Herredsstyre fra 1946-47.
|
|
|
|
|
|
|
|
|
1948-51
I
kommunestyret for 1948-51 finner vi Kristine Bye.
Kristine Bye
Den
neste kvinnen velges - i følge disse listene - ikke før i 1964, seksten
år senere: Laura Rundhaugen. Men kommunestyret i 1964 ble avløst av et
nytt allerede etter et år - i 1965 - etter sammenslåingen med Heidal.
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Kommunesammenslåing med Heidal i 1965 - kommunestyret utvides.
I
det første kommunestyret etter sammenslåingen med Heidal 1965-1967 finner
vi også bare en kvinne, Ella Johnsgård, selv om kommunestyret - i følge
listene - nå er utvidet fra 17 til 30 personer.
Perioden
1968-71 har heller ikke plass til mer enn en kvinne. Denne gang Magnhild
Aarnes.
Dette
dobles til to i 1972-75: Marie Lonbakken og Magnhild Aarnes, men fremdeles
er formannskapet forbeholdt menn.
Ny
dobling, til fire representanter i 1976-79: Britt Mary Randen, Randi
Rusten, Gunhild Lornstad, Reidun Formo.
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Første kvinne i
formannskapet
Den
første kvinnen i formannskapet får vi i 1980-83: Irma
Leren.
I
1988-91, åtte år senere, dobles antallet kvinner i formannskapet: Irma
Leren og Inga Norderhus. Men fremdeles er fem av de sju representantene i
1988-91 menn.
|
|
|
|
|
|
|
Her finner du informasjon om dagens kommunestyre
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Kuriosa:
I
artikkelen om restaureringsarbeidet
på Eidsvoll påpeker Aftenposten (15. mai 2013) en del feil i Oscar A.
Wergelands maleri fra 1885:
I
1814 var taket umalt, det fantes ingen taklister, rommet var uten gardiner,
vinduet i bakgrunnen var ikke inndelt i ruter, mennene satt på to
benkerader, ikke tre, rokokkostoler fantes ikke på Eidsvoll Værk, podiet
til kongens trone er fjernet, dørene var ikke listet og malt, veggene besto
av uhøvlede planker med dekor og girlanderne av gran var visne og slapp
nåler.
Se
også kunsthistoriker Tommy Sørbøs innlegg om maleriet i Aftenposten den 29.
mai 2013 (Kultur s.6).
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Nyttige
linker:
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Ta
kontakt dersom du finner feil i informasjonen - eller har opplysninger om
dette temaet knyttet til Gudbrandsdalen.
Lagt ut
på nettet første gang 25. mai 2013
www.otta2000.com
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|