|
11. juni 1913 -
11. juni 2013 |
| |
|
|
| |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Ingen kvinner å se i Oscar Arnold Wergelands maleri
«Eidsvold 1814».
Maleriet ble malt i 1882–1885 og henger i Stortingssalen.
I 1814 så
rommet litt annerledes ut.
Aftenposten hevder også at mennene satt benket på to rader, ikke tre (Aftenposten
15. mai 2013, kultur s.9)
(Bildet lånt fra Wikipedia) |
| |
|
|
| |
Web: Geir Neverdal
(cand. philol.)
Sel
Historielag
www.otta2000.com
|
|
|
|
| |
|
|
| |
|
|
| |
Innhold på denne siden: |
|
| |
Stemmeretten i
Norge - litt historikk
1814 - Bare ca 7 %
hadde stemmerett - disse
var menn.
En heidøl på Eidsvoll i
1814
1885 - Kvinnestemmerettsforeningen (KSF) ble
stiftet
1886 - Forslag om å endre ordlyden i grunnlovens
paragraf 50
1890 - Stemmerett for norske kvinner ble tatt opp
til debatt i Stortinget.
1905 - Vendepunktet?
Underskriftslistene fra Gudbrandsdalen i 1905
1907 - Begrenset stemmerett for
kvinner ved
kommunevalg |
1911 - Første kvinne på
Stortinget
1913 - Allmenn
stemmerett for kvinner
Førte dette til at vi fikk mange kvinner på Stortinget i
årene etter 1913?
Når
fikk kvinnene i andre land allmenn stemmerett?
Noen av
kvinnene som fikk stor betydning i kampen
for å oppnå like rettigheter med menn her i landet.
Camilla Collett
Fredrikke Qvam
Gina Krog
Anna Rogstad
Fernanda Nissen
Litt om
kommunevalg i Sel kommune |
|
| |
|
|
| |
|
|
| |
|
|
| |
Stortingsvedtaket i
1913 var et resultat av den norske kvinnebevegelsens målrettede kamp
for stemmerett gjennom nesten 30 år |
|
| |
|
|
|
    |
|
Camilla Collett (1813-1895)
Fredrikke Qvam (1843-1938)
Gina Krog (1847-1916)
Fernanda Nissen (1862-1920) |
| |
|
|
|
Anna Rogstad på Stortinget 19. mars 1911 |
| |
|
|
| |
Dette var kvinner som
fikk stor betydning i kampen for å oppnå like rettigheter med menn
her i landet. Mer om disse nedenfor. |
|
| |
|
|
| |
|
|
| |
|
|
| |
Se også:
Program for stemmerettsjubileet i Sel kommune |
|
| |
|
|
| |
|
|
| |
|
|
Stemmeretten i Norge - litt
historikk: |
| |
|
|
| |
|
| |
1814 |
| |
I 1814 hadde bare
ca 7 %
stemmerett - disse var menn. |
| |
|
|
| |
I grunnlova fra 1814 fikk
bare 6-7 % av Norges befolkning stemmerett.
Det var menn over 25 år - som enten eide en gård, var
embetsmenn, handelsborgere eller som eide grunn verdsatt til minst 600
kroner.
Ca 40
prosent av menn over 25 år hadde slik rett til å stemme.
|
Eldre stemmeurne fra Sogn og Fjordane
Wikipedia |
| |
|
|
| |
På slutten av 1800-tallet
ble stemmeretten for menn trinnvis utvidet.
Men det var først i
1898, dvs femten år før kvinnene - at menn fikk
allmenn stemmerett. |
|
| |
|
|
| |
|
|
| |
|
| |
1885
|
|
| |
I 1885 ble
Kvinnestemmerettsforeningen (KSF) stiftet - med Gina Krog som leder
og Anna Rogstad som nestleder. |
|
| |
|
|
| |
Da bare menn satt på
Stortinget, måtte Kvinnestemmerettsforeningen alliere seg med menn der
som kunne tale kvinnenes sak.
1886
En viktig talsmann var venstrepolitikeren
Viggo
Ullmann.
I 1886 stilte han, sammen med en rekke andre venstrepolitikere forslag
om å endre ordlyden i
grunnlovens paragraf 50 fra:
”Stemmeberettigede ere de Norske
Borgere ..."
til:
”Stemmeberettigede ere de Norske
Borgere,
Mænd og Kvinder ..."
Kvinner var etter
grunnloven ikke norske borgere!
"Kongeriget Norges Grundlov given i Rigsforsamlingen paa Eidsvold
den 17 Mai 1814, og nu i Anledning af Norges og Sverriges Rigers
Forening bestemt i Norges overordentlige Storthing i Christiania, og
antagen den 4de November 1814."
(Wikipedia)
|
En stor versjon av dette grunnlovsdokumentet kan du lese
her. |
| |
|
|
| |
|
|
| |
|
| |
1890 |
|
| |
I 1890 ble stemmerett for
norske kvinner tatt opp til debatt i Stortinget. Grunnlovsendring
krevde støtte fra to tredjedeler av stortingsmennene, men forslaget ble
forkastet med 70 mot 44 stemmer.
1901
Begrenset stemmerett for kvinner ved kommunevalg
Stemmerett ved kommunevalg var ikke avhengig av grunnlovsforandring.
Denne loven ble vedtatt i mai 1901.
Kvinner på landet som hadde en inntekt på kr 300,- og kvinner i byene
med en inntekt på kr 400,- kunne nå stemme ved kommunevalg.
(Dersom ektemannen
hadde tilsvarende inntekt var også det nok
til at hustruen kunne stemme)
(Store norske
leksikon)
|
 |
| |
|
|
| |
|
|
| |
|
| |
1905 - Vendepunktet? |
|
| |
Unionen med Sverige
oppløses. - Egen underskriftskampanje hvor ca 300 000 kvinner
støtter oppløsningen.
En viktig rolle i kampen
for stemmerett spilte nok det som kvinnene gjorde i forbindelse med
unionsoppløsningen:
Da de ikke fikk lov til å delta i folkeavstemningen om oppløsning av
unionen, organiserte de sin egen
underskriftskampanje.
Til sammen ga omkring
300 000 kvinner sin støtte til mennenes politiske aksjon. Til
sammenligning var det 368 208 menn som stemte ja til
unionsoppløsningen (mot
184 nei).
(stortinget.no) |
|
| |
|
|
| |
|
| |
Nedenfor ligger lenker til
underskriftslistene fra Gudbrandsdalen i 1905 - her finner du
kanskje dine bestemødre, oldemødre eller tippoldemødre: |
| |
|
|
| |
Dovre
Faaberg
Lesje
Lillehammer
Lom
Nordre Fron
|
Øier
Ringebu
Skiaaker
Søndre Fron
Vaage (Vågå, Sel og Heidal)
|
| |
|
|
|
Dette bildet fra tida rundt 1905 er utlånt av Kari Kolkind |
| |
|
|
| |
|
|
| |
|
|
| |
1907 |
|
| |
Begrenset
stemmerett for kvinner innføres. Dermed kan norske kvinner også
velges til det norske storting!
"Begrenset
statsborgerlig stemmerett innføres.
I konstitusjonskomiteens innstilling fra 1907 ble det referert til
den levende interesse og fedrelandskjærlighet som norske kvinner ga
uttrykk for ved folkeavstemningen i 1905."
"Det kan tenkes at den
massive kvinnemobiliseringen i 1905 var en avgjørende faktor da man
i 1907 ga kvinner som selv hadde eller var inngiftet til en viss
formue, stemmerett og dermed også retten til å kunne bli valgt.
Anna Rogstad ble ved valget i 1909 valgt inn som vararepresentant,
og møtte som første kvinne på Stortinget i 1911"
(stortinget.no) |
|
| |
|
|
| |
|
|
| |
|
|
| |
1911 |
| |
Første kvinne på Stortinget
17. mars 1911 møtte Anna
Rogstad som første kvinne på Stortinget. Hun representerte Frisinnede
Venstre og var vararepresentant for Jens Bratlie.
Da Bratlie i februar 1912 ble statsminister møtte Rogstad resten av
perioden.
"Høyre og Frisinnede
Venstre skulle ha henholdsvis representant og vararepresentant i den
antatt sikre kretsen Gamle Aker.
Det lyktes for Rogstad å bli nominert av sitt parti i denne kretsen,
mens sittende stortings-representant Jens Bratlie ble renominert for
Høyre."
(Wikipedia) |
Anna Rogstad på Stortinget 19. mars 1911 |
| |
|
|
| |
|
|
| |
|
|
| |
|
| |
1913 - Allmenn
stemmerett for kvinner |
| |
Liten nyhetsverdi i 1913? |
| |
|
|
| |
Den 12. juni 1913 meldte
Aftenposten i en liten notis på forsiden at stortinget dagen før -
enstemmig og uten debatt - hadde vedtatt konstitusjonskomiteens
innstilling om alminnelig statsborgerlig stemmerett for kvinner.
Med det hadde Norge fått 225 000 nye stemme-berettige ved
stortingsvalgene.
De brukte imidlertig ikke mye spalteplass på nyheten, - et lån til
utvidelse av krematoriet fikk like stor oppmerksomhet!
Det store oppslaget denne dagen
var et brev fra Johannes V. Jensen om
"Østens modernisering" som dekket godt og vel halve førstesiden .
Stemmerett for kvinner
var ikke et kontroversielt tema lenger -
Elisabeth
Lønnå i Store norske leksikon sier det slik:
"Tvert imot
var det en sak som kunne bidra til å styrke norsk prestisje
internasjonalt, og dermed være et bidrag til nasjonsbyggingen. I
slutten av april innstilte Stortingets konstitusjonskomité enstemmig
på å behandle og godkjenne et stemmerettsforslag fra
Landskvinnestemme-rettsforeningen fra 1911."
|
Faksimile fra Aftennposten 12. juni 1913 |
| |
|
|
| |
"Våren 1913 henvendte
Fredrikke Qvam seg til stortingspresident Jørgen Løvland.
IWSA (International
Women’s Suffrage Alliance)
... skulle holde en stor kongress i Budapest, hvor LKSF
(Landskvinnestemmerettsforeningen)
skulle stille med en delegasjon. På vegne av sin organisasjon henstilte
Qvam om at statsborgerlig stemmerett for kvinner måtte vedtas før
kongressen. Det ville være en ære for de norske delegatene å kunne
opptre som representanter for en nasjon hvor menn og kvinner var fullt
likestilte i politiske rettigheter." ...
"To dager etter vedtaket i
Stortinget "deltok stemmerettspionerer fra Norge på konferansen i
Budapest. Gina Krog og Fredrikke Marie Qvam var regjeringens
utsendinger. Ved åpningen av møtet kunne Qvam fortelle at Norge som den
første suverene nasjon hadde innført allmenn stemmerett, og ble møtt med
brusende jubel fra forsamlingen."
(SNL) |
 |
| |
|
|
|
Faksimile fra
stortinget.no |
| |
|
|
| |
|
|
| |
|
|
| |
Førte dette til at vi fikk mange kvinner på Stortinget i årene etter
1913? |
|
| |
|
|
| |
Det tok dessverre lang tid før kvinner ble en vanlig del av det
norske Storting.
Alt i alt ble bare åtte kvinner valgt inn på Stortinget for
en eller flere perioder i løpet av de nesten tretti årene fram
til andre verdenskrig - og to av disse var vararepresentanter.
Tanja Wahl ved stortingsarkivet har laget en oversikt over disse -
og en oversikt de første kvinnene i Stortinget som inntok ledende
parlamentariske verv.
Les mer her (PDF-fil)
Kvinner på Stortinget
i dag og tidligere.
(les mer) |
"Fra
1814/15 var det stortingsvalg hvert tredje år fram til og med
1936. Etter dette ble det innført valg hvert fjerde år...
Fra 1815
til valget i 1906 var valgene indirekte. Det vil si at de
stemmeberettigede valgte egne representanter, kalt valgmenn, som
utpekte stortingsrepresentantene ...
Denne
valgordningen ble endret i 1906 da man gikk over til direkte
valg på stortingsrepresentantene."
(Store norske
leksikon)
|
| |
|
|
| |
|
|
| |
|
|
| |
|
|
| |
| |
Når fikk
kvinnene i andre land allmenn stemmerett?
Her kan du se en liste over når kvinnene fikk allmenn stemmerett
i de enkelte land.
Norge var det fjerde 'landet' som innførte dette, etter New Zealand
(1893), Australia (1902) og Finland (1906).
(New Zealand, Australia og Finland ble imidlertid selvstendige
nasjoner først noe senere.) |
|
| |
|
|
| |
|
|
| |
|
| |
Noen av kvinnene
som fikk stor betydning i kampen for å oppnå like rettigheter
med menn her i landet.
|
|
| |
|
|
| |
|
|
| |
|
|
| |
Camilla Collett
(1813-1895) Camilla
Collett, Henrik Wergelands søster, var en tidlig rollemodell og ble en
inspirator for forkjemperne for norske kvinners rettigheter.
Da "Norsk Kvindesagsforening" ble stiftet i 1884, ble hun da også
utnevnt til æresmedlem. .
Kristin Ørjasæter sier det
slik:
"Collett
kjempet offentlig for kvinners frigjøring flere tiår før det fantes
noen organisert kvinnesaksbevelgelse i Norge. Hun kjempet ikke for
politiske reformer, men for respekt og likeverd, og hun ble en
viktig inspirasjonskilde for kvinnebevegelsen i Norge."
(SNL)
Camilla Collett var svært
bereist - og hun hentet inspirasjon fra lengre opphold i Frankrike,
Tyskland og Danmark - og fra de litterære og sosiale strømningene hun
der kom i kontakt med.
Hun regnes også som den
første store kvinnelige forfatteren i norsk litteratur.
(Les mer: Store
norske leksikon,
Wikipedia,
Stemmerettsjubileet) |
Camilla Collett (1813-1895)
(Wikipedia) |
| |
|
|
| |
|
|
| |
|
| |
Fredrikke Qvam (1843-1938)
Hun tok initiativet til
opprettelsen av Norske Kvinners Sanitetsforening (1896) og hun var
sentral i forløpet til
kvinneoppropet
som støttet unionsoppløsningen i 1905,
"Gjennom ektemannen, som
to ganger var justisminister og i 1902-03 statsminister, hadde Fredrikke
Qvam kontakt med mange av landets ledende politikere. Hun fulgte
Stortingets debatter fra galleriet, og oppsøkte gjerne politikerne
etterpå for å diskutere og fremme sine synspunkter. Hennes politiske
engasjement på Stortinget ga henne tilnavnet «korridorenes dronning»."
(Store norske leksikon)
"En tid hadde hun tre
formannsverv samtidig:
Norske kvinners sanitetsforening
(formann i 37 år),
Norsk kvinnesaksforening og Landskvinne-
stemmerettsforeningen.
De viktigste sakene for henne var nasjonalt selvstyre, folkestyre og
kvinneemansipasjonen - men alt ut ifra fellesskapets interesser."
(NTNU/Universitetsbiblioteket
i Trondheims nettutstilling)
(Les mer:
Store norske leksikon,
Wikipedia,
Stemmerettsjubileet,
NTNU/Universitetsbiblioteket i Trondheims nettutstilling++) |
Fredrikke Qvam (1843-1938)
(Wikipedia) |
| |
|
|
| |
|
|
| |
|
| |
Gina
Krog (1847-1916)
(Jørgine Anna Sverdrup Krog)
Krog var kjent som en
radikal og kompromissløs forkjemper for kvinners rettigheter. Hun var
sentral i organiseringen av den norske kvinnebevegelsen. Hun var med og
startet opp fire kvinneorganisasjoner: Norsk Kvinnesaksforening (1884),
Kvinnestemmerettsforeningen (1885), Landskvinnestemmerettsforeningen
(1898) og Norske Kvinners Nasjonalråd (1904).
Den britiske og
amerikanske kvinnesaks-bevegelsen var med på å forme Gina Krogs
kvinnepolitiske grunnsyn og strategier.
I 1880 var hun i Storbritannia for å studere kampen for kvinners
stemmerett.
(Store norske leksikon)
Krog var den første
kvinne i Norge som ble bisatt på statens bekostning.
(Store
norske leksikon)
(Wikipedia) |
Gina Krog, ca 1873
(1847-1916)
(Wikipedia) |
| |
|
|
| |
|
|
| |
|
| |
Anna Rogstad
(1854-1938)
Norsk lærerinne,
kvinnesaksforkjemper og konservativ politiker. Hun representerte
Frisinnede Venstre på en fellesliste med Høyre, da hun som første kvinne
møtte på Stortinget den 17. mars 1911.
Det var naturlig for Rogstad å delta i etableringen av Norsk
Kvindesagsforening i 1884 og Kvindestemmeretsforeningen i 1885. Hun var
styremedlem i førstnevnte 1886–1888 og nestformann i
Kvindestemmeretsforeningen 1885–1897 og 1902–1913.
Rogstad stiftet i 1912
Norges Lærerindeforbund, der hun også ble første formann, og styrte
Kristiania kommunale fortsettelsesskole for piker 1900–1923.
(Wikipedia)
Anna Rogstad – første kvinne på Stortinget i 1911+
(stortinget.no) |
Anna Rogstad (1854-1938)
(Wikipedia) |
| |
|
|
| |
|
|
| |
|
| |
Fernanda Nissen
(1862-1920)
(Petra Gregorine Fernanda (Holst) Nissen)
"Hun var
kjent for sitt radikale engasjement, og arbeidet aktivt for sosiale
reformer. I kvinnesaken var hun spesielt opptatt av kvinnelig stemmerett
og jenters rett til utdanning. ...
I 1890 var
hun en periode leder for den nystartede Kvindelige Fyrstikarbeideres
Forening. ...
Fra 1909 var
hun redaktør for det sosialdemokratiske tidsskriftet Kvinden, et
tidsskrift utgitt av Arbeiderpartiets kvinneforbund.
Nissen var
særlig opptatt av utdanning og tilgang på kunnskap for arbeiderklassen,
og hun krevde at bibliotekene måtte bli utvidet og mer tilgjengelige,
særlig i arbeiderbydelene på østkanten. ...
I 1916 fikk
hun flest stemmer av samtlige kommunestyrerepresentanter i Kristiania."
(Elisabeth Lønnå i Store norske leksikon - Les mer) |
Fernanda Nissen (1862-1920)
(Wikipedia) |
| |
|
|
| |
|
|
| |
|
| |
Litt om valg i Sel kommune |
| |
NB Dette
er en foreløpig versjon. - Med forbehold når det gjelder
kvinnerepresentasjonen i Sel herred/kommune.
Jeg mangler oversikt over kommunestyrene fra 1907 til 1920 - bortsett
fra det første (1907).
Et usikkerhetsmoment er også at en del av representantene på de listene
jeg har fått er oppført med etternavn og bare forbokstav for fornavnet.
Dette gjelder særlig listene over kommunestyrene før krigen. (Det
mangler også noen navn på disse listene.) Supplerende informasjon og
rettelser mottas med takk. |
|
| |
|
|
| |
To herred, Sell (Sel) og Hedal (Heidal) ble utskilt fra det gamle Vaage
(Vågå) herred 14. november 1907.
I 1965 ble Sel og Heidal slått sammen med deler av Nord-Fron og Vågå til
dagens Sel kommune. |
|
| |
|
|
| |
Sel herredstyre (kommunestyre) hadde i 1907 seksten medlemmer.
Navnetrekkene er avbildet nedenfor. |
|
| |
|
|
|
| |
(Les mer om dette i Truls Gjefsens artikkel 15. november 2007 i avisa
Norddalen - gjengitt hos
selhistorie.no) |
|
|
| |
|
Underskriftene på den første møteprotokollen for Sel herred (1907).
|
| |
|
|
| |
|
|
| |
En ytterst mannsdominert
forsamling |
|
| |
|
|
| |
Jeg har p. t. ikke oversikt over hvem som satt i de neste herredsstyrene
fram til 1920.
Dersom noen har kjennskap til at kvinner ble valgt inn, ber jeg om å få
en tilbakemelding om det.
Kommunestyrene fra 1920 til 1940:
I kommunestyrene i årene fra
1920-22 til 1938-40 ble det i følge de listene som jeg har tilgang til valgt inn 111 personer. Disse
listene viser ingen kvinnenavn. For enkelte av personene er
fornavnet forkortet, f. eks: O. Skjelle eller O. J. Sletten - så her kan
en ikke vite sikkert, men sannsynligheten er stor for at det også her
dreier seg om mannsnavn. |
|
| |
|
|
| |
|
|
| |
|
|
| |
Kommunestyrene etter krigen |
|
| |
|
|
| |
1946-47 |
|
| |
I herredsstyret for 1946-47
finner vi
Ellen Rusten og Ragna A.
Nårstad. |
|
| |
|
Sel
Herredsstyre 1946 - 1947
 |
| |
|
|
|
  |
| |
Ellen Rusten |
|
|
Ragna A. Nårstad |
|
| |
Takk til Rolf Nårstad som skaffet bildet av Sel
Herredsstyre fra 1946-47. |
|
| |
|
|
| |
|
|
| |
1948-51
I kommunestyret for 1948-51
finner vi
Kristine Bye.
Kristine Bye
Den neste kvinnen velges - i
følge disse listene - ikke før i 1964, seksten år senere: Laura
Rundhaugen. Men kommunestyret i 1964 ble avløst av et nytt allerede
etter et år - i 1965 - etter sammenslåingen med Heidal.
|
 |
| |
|
|
| |
|
|
| |
|
|
| |
Kommunesammenslåing
med Heidal i 1965 - kommunestyret utvides.
I det første
kommunestyret etter sammenslåingen med Heidal 1965-1967 finner vi også
bare en kvinne, Ella Johnsgård, selv om kommunestyret - i følge listene
- nå er utvidet fra
17 til 30 personer.
Perioden 1968-71 har
heller ikke plass til mer enn en kvinne. Denne gang Magnhild Aarnes.
Dette dobles til to i
1972-75: Marie Lonbakken og Magnhild Aarnes, men fremdeles er
formannskapet forbeholdt menn.
Ny dobling, til fire
representanter i 1976-79: Britt Mary Randen, Randi Rusten, Gunhild
Lornstad, Reidun Formo.
|
|
| |
|
|
| |
|
|
| |
Første kvinne i
formannskapet
Den første kvinnen i formannskapet får vi i 1980-83:
Irma Leren.
I 1988-91, åtte år
senere, dobles antallet kvinner i formannskapet: Irma Leren og Inga
Norderhus. Men fremdeles er fem av de sju representantene i 1988-91
menn. |
|
| |
|
|
|
| |
Her finner du informasjon om dagens
kommunestyre |
|
| |
|
|
| |
|
|
| |
|
|
|
| |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
| |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
| |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
| |
Kuriosa:
I artikkelen om
restaureringsarbeidet på Eidsvoll påpeker
Aftenposten (15. mai 2013) en del feil i Oscar A.
Wergelands maleri fra 1885:
I 1814 var taket umalt, det fantes ingen taklister,
rommet var uten gardiner, vinduet i bakgrunnen var ikke
inndelt i ruter, mennene satt på to benkerader, ikke
tre, rokokkostoler fantes ikke på Eidsvoll Værk, podiet
til kongens trone er fjernet, dørene var ikke listet og
malt, veggene besto av uhøvlede planker med dekor og
girlanderne av gran var visne og slapp nåler.
Se også kunsthistoriker Tommy Sørbøs innlegg om
maleriet i Aftenposten den 29. mai 2013 (Kultur s.6).
|
|
| |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
| |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
| |
Nyttige linker: |
|
|
|
|
|
| |
|
|
| |
|
|
| |
|
|
| |
Ta kontakt dersom du finner feil
i informasjonen - eller har opplysninger om dette temaet knyttet til
Gudbrandsdalen.
Lagt ut på nettet første gang 25. mai 2013
www.otta2000.com
|
|
| |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
