Store norske leksikon Wikipedia		links4students.com | otta2000.com | grancanaria2000.com | norwegen1.com				Oppdatert: 25. juni 2025
Pionéren
Hanna Resvoll-Holmsen 1873-1943 Bildet er lånt fra Nasjonalbiblioteket
			- naturverneren som reddet Sjodalen og Gjende - den første kvinnen i Norge med botanikk som hovedfag - hun registrerte plantelivet på Svalbard, fotograferte med farger før første verdenskrig og ble invitert til fyrst Albert I av Monaco Web: Geir Neverdal https://www.otta2000.com/
	Innhold på denne siden:
	Arvet hun morens lidenskap for planter? Skolegang og sykdom i Kristiania Latinartium og studier Realfagstudent Svalbard - Fyrst Albert I av Monaco Fargefotografering - en pioner Åpningen av det oseanografiske museet i Monaco.			Beste matematisk-naturvitenskapelige eksamen Fjellstudier ved Tesse i Nord-Gudbrandsdalen Universitetsstipendiat i 1915 - Dosent i 1921 Hannas pionerinnsats for å verne norsk natur - Den første norske naturverner Gjende og Sjodalen vernes Kilder
Besseggen (midt i bildet) - sett fra Valdresflyveien en augustmorgen. Besseggen speiler seg her i Nedre Leirungen (Gjende ser en ikke fra dette utsiktspunktet). I bakgrunnen ruver Besshø med sine 2258 m.o.h.
Arvet hun morens lidenskap for planter? Hanna Resvoll ble født i Vågå i 1873, den 11. september. Faren, Hans Hansen Resvoll var fra Vågå. Han arbeidet der blant annet som lensmannsbetjent, bankkasserer og på sorenskriverkontoret i Nord-Gudbrandsdalen før han i 1878 flyttet med familien til Kristiania (Oslo) og ble ekstraskriver i justisdepartementet. Moren, Julie Martine Deichmann var født i Drammen. Hun var datter til stortingsmannen Johannes Deichmann og hadde fått en for sin tid god utdannelse. Hun var svært interessert i planter og i Vågå anla hun en stor blomsterhage. Dette kan ha vært utslagsgivende for Hannas - og også den to år eldre søsteren Theklas senere yrkesvalg.
Gården Moen i Vågå var barndomshjemmet til botanikerne Thekla Resvoll og Hanna Resvoll-Holmsen. Foran huset står kvinner og menn, i bakgrunnen Prestberget. Ukjent fotograf. Dokumentasjonsfotografi. Tittel og opplysninger skrevet av Thekla Resvolls sønn, ca. 1970. Bildet er lånt fra Nasjonalbiblioteket.
Moren, Julie Martine Deichmann var født i Drammen. Hun var datter til stortingsmannen Johannes Deichmann og hadde fått en for sin tid god utdannelse. Hun var svært interessert i planter og i Vågå anla hun en stor blomsterhage. Dette kan ha vært utslagsgivende for Hannas - og også den to år eldre søsteren Theklas senere yrkesvalg.
«Den nye middelskole for piger» - Bildet er lånt fra Nasjonalbiblioteket. Det er tatt 17. mai 1908 - en del år etter at Hanna var elev der.
Skolegang og sykdom i Kristiania Hanna vokste opp i Kristiania (Oslo) hvor hun først gikk på Amundsens pigeskole og deretter på Den nye middelskole for piger hvor hun for alvor fattet interesse for botanikk. 12 år gammel ble hun alvorlig syk og det gikk sju år før hun kunne ta opp utdannelsen sin igjen. Etter bare et halvt år tok hun en svært forsinket middelskoleeksamen. Hun giftet seg og bosatte seg i Østerdalen. Ekteskapet ble imidlertid kortvarig og hun flyttet tilbake til Kristiania hvor hun arbeidet som lærer i naturfag ved Qvams skole.
Latinartium og studier Nærmere 30 år gammel besluttet hun å ta artium og begynne å studere. Etter et halvt år på Otto Anderssens latin- og realskole tok hun latinartium med gode karakterer. Sin egen skolegang finansierte hun ved å gi privatundervisning og å undervise ved forskjellige skoler i byen. - Det fantes ingen Statens lånekasse for studerende ungdom den gang - og foreldrene hadde ikke muligheter til å hjelpe henne
Realfagstudent Etter å ha brukt et år på å betale ned det meste av gjelden hun hadde opparbeidet seg, tok hun fatt på studiene. En kvinne som studerte var ikke dagligdags kost på den tiden - og en kvinne som tok realfag var enda sjeldnere.
Svalbard (Bilde lånt fra Wikipedia)
Svalbard - Fyrst Albert I av Monaco
Første kvinnelige forsker på Svalbard! Hun valgte etter en tid botanikk som hovedfag og dette fikk konsekvenser. Fyrst Albert I av Monaco tok henne i 1907 med på en vitenskapelig ekspedisjon til Svalbard. Hennes oppgave var å registrere plantelivet der.
Til venstre det oseanografiske museet i Monaco (bildet er lånt fra Wikipedia). Til høyre Albert I av Monaco (bildet er lånt fra Wikipedia.
	Albert I av Monaco (1848-1922), var fyrste av Monaco fra 10. september 1889 til sin død. Som vitenskapsmann interesserte han seg blant annet for oseanografi (havforskning og vitenskapen om hav) - og finansierte flere ekspedisjoner til Svalbard, bl.a. en i 1907 hvor Hanna Resvoll var eneste kvinnelige deltaker Det oseanografiske museet i Monaco ble innviet i 1910 av prins Albert I. Til åpningen inviterte han både høytstående embetsmenn, kjendiser og datidens verdensledende oseanografer – og Hanna Resvoll Holmsen.
Hanna på Svalbard Hun ble satt i land flere steder på Vest-Spitsbergen - alene - med botaniserkassen sin, telt, proviant og gevær - og måtte klare seg selv mens hun arbeidet med innsamlingen av data. «Ho va ikkje skuggreidd» - som noen senere uttrykte det.
Hanna Resvoll-Holmsen ombord på fyrsten av Monacos yacht "Princesse Alice" før hun går i land på Svalbard i 1907. (NaBi)
Hanna Resvoll-Holmsen i Blomstrandhamna, Svalbard, 1908. Foto lånt fra Najonalbiblioteket.
Hanna fotografert utendørs i forbindelse med Paul Holmsens bryllup på Nøtterøy i desember 1908. Paul var Gunnar Holmsens bror. Han eide Stangeby gård. Gunnar og Paul var sønner av cand, min. H.E.P.A. Holmsen som kjøpte Stangeby til Paul 1905. Foto lånt fra Najonalbiblioteket.
Dette bildet fra Finnmark viser hvordan leirplassen hennes sannsynligvis også var på Svalbard. Dagens ekspedisjonsdeltakere nyter nok en atskillig mer komfortabel tilværelse. (Hun botaniserte i Finnmark sommeren 1909.) Bildet er lånt fra Nasjonalbiblioteket.
Åpningen av det oseanografiske museet i Monaco. I 1910 ble hun- som nevnt - invitert til åpningen av det store oseanografiske museet i Monaco. I mellomtiden hadde hun både rukket et botaniseringsopphold i telt på Finnmarksvidda - og giftet seg på ny - denne gang med geologen Gunnar Holmsen. Han fulgte henne også på deler av reisen til Monaco. Beste matematisk-naturvitenskapelige eksamen I 1910 var hovedoppgaven hennes ferdig og hun avla eksamen som den desidert beste kandidaten ved matematisk-naturvitenskapelig eksamen det året.
I 1913 ble så hovedoppgaven: Observations botaniques publisert på fransk i Monaco - i den vitenskapelige serien til det oseanografiske museet. I 1927 ble denne for øvrig popularisert som Svalbards flora "den første flora for denne øygruppen" ifølge Store norske leksikon. Hennes forskningsbidrag blir også tillagt stor betydning i den prosessen som førte til Svalbard-traktaten (SNL) og at Svalbard ble norsk land. (Kilde)
Fargefotografering - en pionér
Snøsøte (Gentiana nivalis) fotografert i 1911 eller 12.
Et år etter det første Svalbardoppholdet reiste hun tilbake for å fotografere plantene og biotopene. En omfattende plante- og bildesamling ble resultatet av disse to somrene på Svalbard. Mye av materialet gikk inn i fyrst Alberts store verk om øygruppen. Hun var faktisk en av pionerene innen fargefotografering i Norge og utmerket seg ved å ta i bruk ny teknologi raskt når dette kom til nytte i det faglige arbeidet. «Hun var den første naturforsker som brukte fargefoto som dokumentasjon. Hennes læremester var ingen ringere enn den landskjente fotografen Anders B. Wilse.» skriver nettstedet Norsk Polarhistorie om henne. (Kilde) En del av fargebildene kan ses i Bredo Berntsens bok om henne. (se kildehenvisningene nedenfor).
Tjern på Krokskogen i Nordmarka med skogen rundt, sommeren 1912. Fargebilde på glassplate (NaBi)
Fjellstudier ved Tesse i Nord-Gudbrandsdalen
Neste avsnitt i livet viet Hanna til arbeid i den fjellregionen hvor hun tilbrakte sine første barneår. I 1911 forteller hun professor Nordal Wille i et brev: "Jeg har i sommer tænkt at se riktig nøie paa de alpine og delvis subalpine planteformationer i omegnen af Thessevand" (Berntsen s. 89) Om sommeren arbeidet hun så ved Tesse, utpå høsten fødte hun sønnen Per og allerede i 1912 publiserte hun resultatet av sommerstudiene ved Tesse: «Om vegetationen ved Tessevand i Lom»
Tesse
Kartet er lånt fra https://kartverket.no
Tesse
Det må ha vært en rimelig travel tid for henne - for hun fortsatte med feltstudier i Målselvdalen i Troms samme år (1912). Neste år (1913) fikk hun et reisestipend som gjorde det mulig for henne å tilbringe 12 uker i Folldalsfjellene - og i 1914 kom to publikasjoner med stoff fra disse oppholdene ut. Universitetsstipendiat i 1915 - Dosent i 1921 Denne innsatsen ble lagt merke til - og i 1915 fikk hun en universitetsstipendiatstilling. Slik bedret den finansielle situasjonen seg for henne. Hun fortsatte nå feltarbeidet med studier av fjellvegetasjonen i Sør-Norge - hovedsaklig i Oppland og Hedmark - om somrene. Et arbeid som i 1920 resulterte i avhandlingen Om Fjeldvegetationen i det Østenfjeldske Norge. Hanna var da 47 år gammel. At hun først i 1921 fikk et dosentur i plantegeografi sier vel det meste om den kampen kvinner måtte kjempe for å oppnå anerkjennelse i begynnelsen av forrige århundre - også i Norge.
Mysuseter Sommeren 1933 bodde Hanna Resvoll-Holmsen i hytta til Bertine Andreassen som lå under fjellet Berget ved Mysusæter, forteller Per Holmsen. (NaBi)
Hannas pionerinnsats for å verne norsk natur - Den første norske naturverner
Øvre Sjodalsvatn, 953 m. o. h. Sjodalen og Gjende Sommeren 1916 tilbrakte Hanna i Sjodalen og Jotunheimen - da dukket det opp planer om utbygging av nettopp Sjodalsvannene, Gjende og Bessvann (utbyggingen av Tyin var alt igang). Sjokkert og engasjert satte hun i gang en intens kampanje for å hindre dette. Hun skrev avisinnlegg, artikler og dikt, holdt foredrag og fotograferte - hun tok direkte kontakt med stortingsmenn, statsråder og organisasjoner. Kort sagt hun benyttet alle de kanaler hun kunne for at denne utbyggingen ikke skulle skje.
	"Der fór som en skræk i meg ved det eventyrlige syn (Gjende) - en skræk for , at industriens lange, knoklede arm skulde stikke sig herind mellem fjeldene og øse av Gjendes smaragdgrønne vand"
Hun mente også at primærnæringene ville bli skadelidende om en slik utbygging ble gjennomført, det ville føre til en reduksjon av fjellbygdenes verdifulle produksjon av kjøtt og meieriprodukter. forteller Berntsen i sin bok. Gjende - sett fra Besseggen (Wikipedia)
På denne tiden (1916) startet Landsforeningen for Naturfredning opp - forløperen til Norges Naturvernforbund - og fra 1918 av ble foreningen og foreningens blad viktige talerør for Hanna i vernesaken. Hanna forsøkte også å redde Bygdin og Vinstervatna men lyktes ikke med det. Gjende og Sjodalen vernes I 1924 fikk hun belønning for strevet: Sjodalen og Gjende ble holdt utenfor reguleringsplanene - men det ble besluttet å bygge ut Bygdin og Vinstra. Sjodalen Bredo Berntsen sier det slik:
	"Det er i ettertid all grunn til å hevde at der er fjellelskeren Hanna Resvoll-Holmsen som har hovedæren for at Gjende i dag ligger urørt og at Sjoa renner fritt og utemmet fra hjertet av Jotunheimen og til utløpet i Gudbrandsdalslågen."
I 1937 ble hun valgt inn i Det Norske Videnskapsakademi. (Wikipedia) Hanna dør i 1943 etter lengre tids sykdom. Øvre Sjodalsvatn i Vågå kommune, 953 m. o. h. Ridderspranget 20. juli 2013 Etterspill: Like etter 1970 kom det et nytt forslag om å regulere Sjoa, men etter sterke reaksjoner ble vassdraget gitt varig vern av Stortinget (1973). Sommeren 2009 - 4. juli - reiste Norges Naturvernforbund, Norsk Botanisk Forening og DNT Oslo og Omegn en minnestein over Hanna i Sjodalen, ved Gjendesheim. Utsikt fra minnesteinen ved Gjendesheim Minnesteinen ved Gjendesheim - laget av Øystein Mobråten fra Kongsberg og Einar Skogum fra Lalm. Gjendesheim. - Bildet er lånt fra Nasjonalbiblioteket. Det er tatt av Mittet & Co. AS. Dato er usikker, muligens en gang mellom 1960 og 1980, antydes det. Kilder: "En grønnstrømpe og hennes samtid: Hanna Resvoll-Holmsen"  (2006), Bredo Berntsen (Ossiania vitenskapsforlag) "Hanna fekk minnestein ved Gjende" av Bjørn Brandt (i avisa Norddalen 9. juli 2009) GDs artikkel fra avdukingen Store norske leksikon - Hanna Resvoll-Holmsen. Norsk Polarhistorie - Hanna Resvoll-Holmsen Apollon - Forskningsmagasin fra Universitetet i Oslo: Grønnstrømpe med botanisérkasse Wikipedia (eng.) - Hanna Resvoll-Holmsen Wikipedia (spansk) - Hanna Resvoll-Holmsen Hanna Resvoll-Holmsen (Norges Naturvernforbund)
	Se også: Nyheter - Festivaler og andre arrangement - Museer og samlinger - Vær og Webkamera
Jeg har selvsagt ingen kontroll med innholdet på de sidene som det linkes til - men forsøker så langt som mulig å velge seriøse og nyttige nettsteder. Internettet er imidlertid i stadig forandring, av og til overtar enkeltpersoner og "bedrifter" i nettets "gråsone" nettadresser som tidligere har vist til nyttige og informative sider. Det forekommer dessverre også at nettsider blir "hacket" og får forandret innhold. Dersom du finner feil - eller om noen av lenkene her skulle peke til tvilsomme sider, vil jeg gjerne få tilbakemelding slik at jeg kan rette dette opp. Jeg minner videre om at dette er en gratistjeneste og at jeg selvsagt ikke kan ta noe ansvar for konsekvenser av mulige feil som måtte finnes på disse sidene eller de sidene det linkes til. Vær generelt kritisk til all informasjon du finner på Internett - og sjekk også med andre kilder dersom det er noe som er viktig for deg. Siden ble først lagt ut i 2013. Oppdatert i august 2024. Otta2000.com