|
|
|
|
|
|
Pionéren
Minnesteinen ved Gjendesheim - laget av Øystein Mobråten
fra Kongsberg og Einar Skogum fra Lalm.
Hanna Resvoll-Holmsen
1873-1943
|
|
- naturverneren som reddet Sjodalen
og Gjende
- den første kvinnen i Norge med botanikk som hovedfag
- hun registrerte plantelivet på Svalbard, fotograferte
med farger før første verdenskrig og ble
invitert til
fyrst Albert I av Monaco
Web: Geir
Neverdal
www.otta2000.com
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Arvet
hun morens lidenskap for planter?
Skolegang
og sykdom i Kristiania
Latinartium
og studier
Realfagstudent
Svalbard
- Fyrst Albert I av Monaco
Fargefotografering
- en pioner
Åpningen
av det oseanografiske museet i Monaco.
|
Beste
matematisk-naturvitenskapelige eksamen
Fjellstudier
ved Tesse i Nord-Gudbrandsdalen
Universitetsstipendiat
i 1915 - Dosent i 1921
Hannas
pionerinnsats for å verne norsk natur - Den første norske naturverner
Gjende
og Sjodalen vernes
Kilder
|
|
|
|
|
Besseggen
(midt i bildet) - sett fra Valdresflyveien en augustmorgen.
Besseggen speiler seg her i Nedre Leirungen
(Gjende ser en ikke frå dette utsiktspunktet). I
bakgrunnen ruver Besshø med sine 2258 m.o.h.
|
|
Arvet hun morens lidenskap
for planter?
Hanna
Resvoll ble født i Vågå i 1873, den 11.
september.
Faren, Hans Hansen Resvoll var fra Vågå. Han
arbeidet der blant annet som lensmannsbetjent, bankkasserer og på
sorenskriverkontoret i Nord-Gudbrandsdalen før han i 1878 flyttet med
familien til Kristiania (Oslo) og ble ekstraskriver i justisdepartementet.
Moren, Julie Martine Deichmann var født i Drammen. Hun var datter til
stortingsmannen Johannes Deichmann og hadde fått en for sin tid god
utdannelse.
Hun var svært interessert i planter og i Vågå anla hun en stor
blomsterhage. Dette kan ha vært utslagsgivende for Hannas - og også den to
år eldre søsteren Theklas senere yrkesvalg.
|
|
|
Skolegang og sykdom i Kristiania
Hanna
vokste opp i Kristiania hvor hun først gikk på Amundsens pigeskole og deretter på Den nye
middelskole for piger hvor hun for alvor
fattet interesse for botanikk.
12
år gammel ble hun alvorlig syk og det gikk sju år før hun kunne ta opp utdannelsen sin igjen.
Etter bare et halvt år tok hun en svært forsinket middelskoleeksamen.
Hun giftet seg og bosatte seg i Østerdalen. Ekteskapet ble imidlertid
kortvarig og hun flyttet tilbake til Kristiania hvor hun arbeidet som lærer
i naturfag ved Qvams skole.
|
|
|
Latinartium og studier
Nærmere
30 år gammel besluttet hun å ta artium og begynne å studere. Etter et halvt
år på Otto Anderssens latin- og realskole tok hun latinartium
med gode karakterer.
Sin
egen skolegang finansierte hun ved å gi privatundervisning og å undervise
ved forskjellige skoler i byen. - Det fantes ingen Statens lånekasse for
studerende ungdom den gang - og foreldrene hadde ikke muligheter til å
hjelpe henne
.
|
|
|
Realfagstudent
Etter
å ha brukt et år på å betale ned det meste av gjelden hun hadde opparbeidet
seg, tok hun fatt på studiene.
En kvinne som studerte var ikke dagligdags kost på den tiden - og en kvinne
som tok realfag var enda sjeldnere.
|
|
|
Svalbard - Fyrst Albert I av Monaco
Hun valgte etter en tid botanikk som
hovedfag og dette fikk konsekvenser. Fyrst Albert I av Monaco tok henne i
1907 med på en vitenskapelig ekspedisjon til Svalbard. Hennes oppgave var å
registrere plantelivet der.
Hun ble satt i land - alene - med botaniserkassen
sin, telt, proviant og gevær - og måtte klare seg selv mens hun arbeidet
med innsamlingen av data.
"Ho va ikkje skuggreidd"
som noen senere uttrykte det.
Fargefotografering - en pioner
Et år senere reiste hun tilbake til Svalbard
for å fotografere plantene og biotopene.
Hun var faktisk en av pionerene
innen fargefotografering i Norge og utmerket seg ved å ta i
bruk ny teknologi raskt når dette kom til nytte i det faglige arbeidet.
En omfattende plante- og bildesamling ble
resultatet av disse to somrene på Svalbard. Mye av materialet gikk inn i
fyrst Alberts store verk om øygruppen.
En del av fargebildene kan ses i Bredo
Berntsens bok om henne.
(se kildehenvisningene nedenfor).
|
Albert I av
Monaco (1848-1922), var fyrste av Monaco fra 10. september 1889 til sin
død.
Som vitenskapsmann interesserte han seg blant annet for oseanografi
(havforskning og vitenskapen om hav) - og finansierte flere ekspedisjoner
til Svalbard, bl. a. en i 1907 hvor Hanna Resvoll var eneste kvinnelige deltaker (foto: Wikipedia)
|
|
Svalbard (Wikipedia)
|
|
Åpningen
av det oseanografiske museet i Monaco.
I 1910 ble hun invitert til åpningen av det
store oseanografiske
museet i Monaco.
I mellomtiden hadde hun både rukket et
botaniseringsopphold i telt på Finnmarksvidda - og giftet seg på ny - denne
gang med geologen Gunnar Holmsen. Han fulgte henne også på deler av reisen
til Monaco.
Beste
matematisk-naturvitenskapelige eksamen
I 1910 var hovedoppgaven hennes ferdig og
hun avla eksamen som den desidert beste kandidaten ved
matematisk-naturvitenskapelig eksamen det året.
|
Det oseanografiske
museet i Monaco.
Wikipedia
|
|
|
I 1913 ble så hovedoppgaven: Observations botaniques
publisert på fransk i Monaco - i den vitenskapelige serien til det
oseanografiske museet.
I 1927 ble denne forøvrig
popularisert som Svalbards flora "den første flora for denne
øygruppen" ifølge Store
norske leksikon.
Hennes forskningsbidrag blir også tillagt
stor betydning i den prosessen som førte til Svalbard-traktaten
(SNL) og at Svalbard ble
norsk land.
Fjellstudier ved Tesse i
Nord-Gudbrandsdalen
|
|
|
Neste avsnitt i livet viet Hanna til arbeid i den fjellregionen hvor hun
tilbrakte sine første barneår.
i 1911 forteller hun professor Nordal Wille
i et brev:
"Jeg
har i sommer tænkt at se riktig nøie paa de alpine og delvis
subalpine planteformationer i omegnen af Thessevand" (Berntsen
s. 89)
Om sommeren arbeidet hun så ved Tesse, utpå høsten fødte hun sønnen Per og allerede i
1912 publiserte hun resultatet av sommerstudiene ved Tesse:
Om vegeta-tionen ved Tessevand
i Lom
|
Tesse
|
|
Tesse
|
|
Det må ha vært en
rimelig travel tid for henne - for hun fortsatte med feltstudier i Målselvdalen i Troms samme år (1912). Neste år (1913)
fikk hun et reisestipend som gjorde det mulig for henne å tilbringe 12 uker
i Folldalsfjellene - og i 1914 kom to publikasjoner med stoff fra disse oppholdene
ut.
|
|
|
Universitetsstipendiat i 1915 - Dosent i 1921
Denne
innsatsen ble lagt merke til - og i 1915 fikk hun en
universitetsstipendiatstilling. Slik bedret den finansielle situasjonen seg
for henne.
Hun fortsatte nå feltarbeidet med studier av
fjellvegetasjonen i Sør-Norge - hovedsaklig i
Oppland og Hedmark - om somrene. Et arbeid som i 1920 resulterte i
avhandlingen Om Fjeldvegetationen i det Østenfjeldske Norge.
Hanna var da 47 år gammel.
At hun først i 1921 fikk et dosentur i
plantegeografi sier vel det meste om den kampen kvinner måtte kjempe for å
oppnå anerkjennelse i begynnelsen av forrige århundre - også i Norge.
|
|
|
Hannas pionerinnsats for å verne norsk natur - Den første norske naturverner
|
|
|
Sjodalen og Gjende
Sommeren 1916 tilbrakte Hanna i Sjodalen og Jotunheimen - da dukket det opp planer om
utbygging av nettopp Sjodalsvannene, Gjende og Bessvann (utbyggingen av Tyin var alt igang).
Sjokkert og engasjert satte hun i gang en
intens kampanje for å hindre dette.
Hun skrev avisinnlegg, artikler og dikt,
holdt foredrag og fotograferte - hun tok direkte kontakt med stortingsmenn,
statsråder og organisasjoner. Kort sagt hun benyttet alle de kanaler hun
kunne for at denne utbyggingen ikke skulle skje.
"Der fór som en skræk i meg ved
det eventyrlige syn (Gjende) - en skræk for , at industriens lange, knoklede
arm skulde stikke sig herind mellem
fjeldene og øse av Gjendes smaragdgrønne
vand"
Hun mente også at primærnæringene ville bli
skadelidende om en slik utbygging ble gjennomført, det ville føre til en
reduksjon av fjellbygdenes verdifulle produksjon av kjøtt og
meieriprodukter. forteller Berntsen i sin bok.
|
|
Gjende -
sett fra Besseggen (Wikipedia)
|
|
På denne tiden (1916) startet Landsforeningen
for Naturfredning opp - forløperen til Norges Naturvernforbund - og fra
1918 av ble foreningen og foreningens blad viktige talerør for Hanna i vernesaken.
Hanna forsøkte også å redde Bygdin og Vinstervatna men lyktes ikke med det.
(Her
kan du lese litt om utbyggingen der)
Gjende og Sjodalen vernes
I 1924 fikk hun belønning for strevet: Sjodalen og Gjende ble holdt utenfor reguleringsplanene
- men det ble besluttet å bygge ut Bygdin og Vinstra.
|
|
Sjodalen
|
|
Bredo Berntsen sier det slik:
"Det
er i ettertid all grunn til å hevde at der er fjellelskeren Hanna Resvoll-Holmsen som har hovedæren for at Gjende i dag
ligger urørt og at Sjoa renner fritt og utemmet fra hjertet av Jotunheimen
og til utløpet i Gudbrandsdalslågen."
I 1937 ble hun valgt inn i Det Norske Videnskapsakademi.
(Wikipedia)
Hanna dør i 1943 etter lengre tids sykdom.
Etterspill:
Like etter 1970 kom det et nytt forslag om å
regulere Sjoa, men etter sterke reaksjoner ble vassdraget gitt varig vern
av Stortinget (1973).
Sommeren 2009 - 4. juli - reiste Norges
Naturvernforbund, Norsk Botanisk Forening og DNT Oslo og Omegn en minnestein
over Hanna i Sjodalen, ved Gjendesheim.
|
|
|
|
|
|
Utsikt fra minnesteinen ved Gjendesheim
|
|
|
|
|
Kilder:
"En
grønnstrømpe og hennes samtid: Hanna Resvoll-Holmsen" (2006), Bredo
Berntsen (Ossiania vitenskapsforlag)
"Hanna fekk minnestein ved
Gjende" av Bjørn Brandt (i avisa Norddalen 9. juli 2009)
GDs artikkel fra
avdukingen
Store norske leksikon - Hanna Resvoll-Holmsen.
Norsk Polarhistorie - Hanna Resvoll-Holmsen
Apollon
- Forskningsmagasin fra
Universitetet i Oslo: Grønnstrømpe med botanisérkasse
Wikipedia (eng.) - Hanna Resvoll-Holmsen
Wikipedia (spansk) - Hanna Resvoll-Holmsen
Minnestein
over Hanna Resvoll-Holmsen avduket (Norges
Naturvernforbund)
Program
for arrangementet (Norges Naturvernforbund)
|
|
Sist oppdatert: 31.03.2013
www.otta2000.com
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|