Terje og Dag på tur.
Europatur nr.3

 Høsten 2001 reiste  Dag Haugaløkken og Terje Floberg til 
Nord-Spania, Andorra og Sør-Frankrike - hvor de blant 
annet tok for seg severdighetene i Barcelona - besøkte 
gamle ridderborger med forbindelser til  Katharene 
i Sør-Frankrike og Nord-Spania
og sjekket handlemulighetene i Andorra.

Del 7
  

Carcassonne

Ute skinner sola, Terje kommer smilende mot meg, han har ordnet med rom. Bare det å komme seg inn gjennom trange dører og inn i trange heiser, er en prøvelse for vanlige turister men for oss to med de heller store koffertene og alt det andre, vel så er det noe helt for seg selv. Rommet er flott, jeg tør ikke å spørre engang hva prisen er.

En tur på byen
 
Kvelden nærmer seg, ute er det pent, varmt vær, rart hvordan været forandrer seg så brått. Hvis det er mulig, så vil se oss om inne i den gamle borgbyen. Etter en liten tur over den gamle brua over elven, når vi opp mot inngangen til den gamle byen. Joda, her er det åpent ennå, mange er på vei inn og noen på vei ut. Mye har jeg lest og hørt om denne byen, den må faktisk oppleves, det er som å vandre inn i historien, bakover i tid, riktignok er tidsepokene varierte og variasjonene store. I det store og hele er alt meget sjarmerende, men vi kjenner på oss at det er på høy tid å få noe næring, det holder liksom ikke noe særlig med gjærbakst i lengden, selv om vi ikke kan klage, vi ser sunne og friske ut, iallfall slik det ser ut i speilglassvinduene fra de forretningene vi passerer. 

"Restaurant L'hostal" - "Elvis" og blodige biffer

Den ene koselige restauranten etter den andre passerer vi på vår vandring, nydelige dufter av alskens gastronomiske kulinariteter pirrer nesene våre. Vi kommer igjen tilbake til denne ene restauranten vi passerte for ca ½ time siden, vi bestemmer oss for denne, med en helt spesiell inngangsprofil, "Restaurant L'hostal". Inne spraker ilden på et stort ildsted, hvor det grilles store kjøttstykker, kulørte lampelys kaster et stemningsfylt lys ut over det til dels store lokalet som er fylt til trengsel med små bord. Borte i et hjørne sitter en trio og spiller, og for en musikk de karene tryller frem, det er et vell av de mest kjente slagerne som vi har vokst opp med. 
Terje og jeg blir bukket inn av en svartmusket araber eller noe lignende, vel innenfor blir vi mottatt av en skjønnhet, hun også mørk men med en helt annen utstråling. 
Vi får et tomannsbord innerst i lokalet, like ved trioen, merkelig nok går det an å snakke sammen uten å måtte skrike til hverandre og det i seg selv er jo ganske utmerket, en blir jo så ør i hodet av å skrike av sine lungers fulle kraft hvis musikken durer i vei rett ved siden av.
Vi bestiller en flaske rødvin samtidig som vi bestiller hver vår biff, Terje vil ha sin godt stekt, jeg min medium, bakte poteter med tilbehør. Vinen smaker fortreffelig, vi koser oss, flere mennesker fyller etter hvert opp alle bordene og serveringspersonalet svinser rundt oss på alle kanter. 
Atmosfæren på dette stedet er følbart stemningsfylt, sjelden har jeg opplevd en slik atmosfære, kanskje skyldes det de gamle lokalene, som jo er en del av denne middelalderbyen, her er ingen ting av ny dato, bare menneskene som har levd sine liv her og har overlatt sine plasser til nye som har tatt over etter dem i tidens fylde. 
På veggene henger gamle antikviteter i en underlig surrealistisk blanding.

Et vakkert syn om natten

Ute blinker stjernene på en mørk himmel og byen har totalt endret karakter. Det er bare Terje og meg som rusler nedover smale og brostenbelagte, trange gater mot borgens utgang. Ved utgangen er det noen få andre natteravner, det er litt skummelt her synes jeg, så dårlig opplyst som det er, bare en og annen lyspære som kaster lys på begrensede områder, vi tar en trall. Vel ute på broen over elva, snur vi oss og ser denne fantastiske middelalderbyen badet i lyset av lyskastere, det er et syn som jeg aldri vil glemme, det er formelig som alt flyter i luften omgitt av mørke, med en stjernebestrødd himmel over.
Noen minutter senere er vi på hotellrommet, og synker ned i hver vår seng, atter har vi hatt en opplevelsesfull og kjempefin dag.

Neste dag

Det er herlig å feriere, vi våkner grytidlig. Det er så mye som ennå skal oppleves. Denne onsdagmorgenen, været er i dag fint, litt disig ennå, det skyldes vel at natten ikke helt har sluppet taket ennå. Etter at vi har gjort oss i stand, finner vi ut at det kanskje er like greit å gjøre opp for oss, vi kan sette bilen fra oss på parkeringsplassen, som er utenfor inngangen til borgbyen. I dag har vi tenkt å ta med oss alt vi kan rekke over. Når vi nå står foran bilen utenfor hotellet, har varmen allerede blitt merkbar. Sola skinner fra en skyfri himmel, det er vindstille. Oppe ved borgbyen er det foreløpig ikke kommet så mange turister, vi spaserer opp til inngangen, inne mellom husveggene i byen, nærmest hovedporten er det skyggefullt og ganske kjølig. 

Museum - Inkvisisjonen

De fleste forretningene har ikke åpnet ennå, like nede ved inngangen til høyre, er det et eller annet slags museum, hva kan det være mon tro ? Redsel og gru, dette her er ikke noe for sarte sjeler, vi hører et svakt redselshyl innenfra, vi kjøper billetter og beveger oss inn, et skilt viser at fotografering er forbudt. Ferieminner skal være hyggelige å ta med seg hjem, det som vises her inne er ikke av det slaget, dette er et museum som viser inkvisisjonstidens bestialiteter, hva de såkalte fromme prestene og deres lakeier gjorde mot de stakkarene som ikke viste den rette innstilling osv, det skulle ikke mye til i de dager før du ble kastet ned i et fangehull med svært så dystre fremtidsutsikter. Svært få om noen i det hele tatt overlevde hva de ble utsatt for.
Etter en stund med den ene utrivelige opplevelsen etter den andre, så står vi ute på gaten igjen. 

Lenger oppe i gaten, som i dagslys ser helt annerledes ut enn i natt, passerer vi "L'Hostal". Nå er det stille her, det lukter fortsatt mat her. Vi kommer til et lite idyllisk torg, av den gamle sorten, det er nesten som å befinne seg i "de gode gamle dager", her er det små trebord og benker under et stort kastanjetre, en statue av en eller annen for lengst avdød person, små trivelige forretninger og et par ikke fullt så idylliske suvenirforretninger. Vi to tar en titt innenfor dørene i den største suvenirforretningen, hvor de også selger bøker og filmer om denne delen av Frankrike, i særdeleshet om Kathartidens borger og katedraler, her kjøper jeg en dobbelt videoeske fra Carcassonne + en flott bildebok fra området.
 

Byvandring

Vi har vandret rundt en stund nå, og der er inngangen til Chateau Comtal, som ble bygd i slutten av det 13. århundre, borgen er omkranset av 9 tårn. Terje og jeg kjøper billetter, det står en notis over billettluken som proklamerer at om ca. 5 minutter så starter det en omvisning, hvor guiden snakker engelsk. Vi er som vanlig heldige, vi får med oss en uforglemmelig tur, med sus av gammel historie, som blir oss fortalt av en meget opplagt fransøse. Hun forteller at flere storfilmer er blitt spilt inn her, bl. annet scener fra Robin Hood.

Etter en times tid er omvisningen over og vi står ute på torget foran Basilikaen. Terje ser en antikvitetsforretning, som selvfølgelig må undersøkes, selv blir jeg igjen ute. Inne bak blankpussete speilglassruter, ser jeg en ivrig gestikulerende Terje, ekspeditrisen ser beundrende på den allvitende nordmannen.
Formiddagen er kommet, kanskje bør vi komme oss videre, vi rusler mot inngangen igjen, fremdeles er det mange inntrykk som strømmer mot oss. Inne i en liten suvenirforretning ser jeg en hel del små modeller av Tempelriddere, - en slik må jeg ha med meg hjem.
Hadde det latt seg gjøre, så hadde jeg nok kommet drassende hjem med et digert riddersverd også, skulle vært artig å se fjesene på kontrollpersonalet på flyplassene da.

Veiproblemer? - Hvor er Queribus?

Terje ringer hjem til sin mor når vi kommer ned til bilen, han forteller at vi har det bra og været er flott, i Norge er det visst ikke så pent at det gjør noe. Vi to tar sikte på å komme oss videre til en ny Katharborg, nemlig Queribus. Veien ut av Carcassonne er oversiktlig og grei, og snart er vi ute på allfarvei igjen, skal vi se sann, det må jo være mulig å finne frem her…hm…allfarvei….hm.. Vi nærmer oss et veikryss, pent er det her, hva står det der, ikke så fort nå da, det var et eller annet som sto der, noe langt noe,…"så du hva det sto på skiltet Terje?"… Bare konsentrert hoderisting. Vel vi skuffer på videre innover i det ukjente. Sa jeg at det var pent her ? Ja det er det jammen, mer og mer og mer landlig, mindre og mindre hus, dårligere og dårligere veier, smalere og smalere blir de og. ..hm..nå er det ikke plass til at en møtende bil kan passere, er dette virkelig den rette veien mon tro ? Vi kjører oppover mot høydene, ned i trange, tett bevokste daler, ingen hus å se, der, ja så sannelig, der er det et menneske som snekrer på huset sitt, sikkert feriehuset langt fra folk.

...

(fortsettes neste uke)

Del 8

Tilbake til start

Tips:

Dersom du leter etter et ord, et uttrykk, eller en link på en side med mye tekst kan du gjøre følgende:
Hold nede Ctr-knappen på tastaturet og trykk f. 
Da vil følgende vindu sprette opp:

Skriv inn søkeord/uttrykk og trykk "Søk etter neste". Du vil da bli tatt til neste forekomst av ordet/uttrykket