 |
|
|
|
|
|

|
|

|

|

|
|
|
Kvitskriuprestein
i Uldalen
|
|
| www.otta2000.com |
 |
|
|
|
|
|
|
|
|

|
| |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
| |
Mellom kyrkja og
den gamle brua på Selsverket
tek vegen opp til Uldalen av. Dette er og den gamle
bilvegen til Mysuseter. |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
| |
Like
ved dammen står dette skiltet.
|
|
|
|
|
| |
Vel to og ein halv kilometer
forbi bommen ved Uladammen
(20 kr i mai 03)
ser du Kvitskriuprestein oppe i dalsida.
|
|
| |
|
|
|
|
Jordpyramidane
i Uldalen, Kvitskriuprestene eller Kvitskriuprestein som dei vert kalla, er eit naturfenomen
vi ikkje finn mange stader i verda. I Nord-Europa har ein slike berre
her i Uldalen og enkelte andre sidedalar til Gudbrandsdalen
Nokre av føresetnadene for at slike pyramidar skal kunne oppstå:
 |
Gamal
morenegrunn med ei blanding av leire og steinblokker
i ei bratt dalside. |
 |
Klimaområde
med lite nedbør - som helst kjem som korte regnskurer. |
|
|
|
 |
Slike
pyramidar finn ein her i Uldalen og nokre andre stader i nærleiken,
- mellom anna i "Rudigjelet"
på Dovre,
- mest kjende er nok likevel dei i Uldalen.
Morenemassen her
skriv seg frå ei av istidene og er vel slik minst 9000 år gamal.
Denne lyse massen er fast og hard når han er turr, men regnskurer vil
kunne spyle vekk det som ikkje er dekt av ein litt større stein. Etter
som tida går vil det slik kunne danne seg fleire meter høge 'pyramidar'.
Sjølve erosjonsprosessen går føre seg heile tida, - dei fremste og
eldste "prestane" vil med tida forsvinne, dei velter eller
eroderer, samtidig som nye vert danna lenger inn mot dalsida.
Etter kvart som regnskurer vaskar ut leira, - vil dei stadene som er dekte
av flate steinheller bli ståande att som toppar. Gunstig er det dersom
'hatten' skrår litt mot dalen, - da vil vatnet renne av på nedsida og
ikkje grave så mykje på øvre sida av pyramiden.
Dei
høgste 'prestane' er omlag 6 meter, - og det vert hevda at dei vi ser i
dag er ein stad
mellom 100 og 200 år gamle.
Namnet kjem vel av
at desse pyramidane kan likne litt på prestar med kappe og krage. |
|
|
'Kvitskriuprestin
Naturområde' på 34 dekar vart freda ved ein kongeleg resolusjon den 24
juni i 1977. Området går frå 470 til 715 meter over havet og vert
forvalta av Fylkesmannen i Oppland (Miljøvernavdelinga)
Dei viktigaste
reglane frå Fylkesmannen i samband med fredinga:
 |
Hald
deg på stigen under besøket. Gå ikkje ned i sjølve
søyleområdet. |
 |
Det
er strengt forbode å kaste ting mot søylene. |
 |
Alle
inngrep som direkte eller indirekte kan skade jordsøylene er forbode. |
 |
Forsøpling
er ikkje tillate. |
|
|
|

|
|
I
Nord-Europa er jordpyramidane i Uldalen eineståande, men det finns fleire
slike naturfenomen i Sør-Europa, - mellom anna i Alpane, i Pyreneane og
rundt byen Melnik i Romania.
Nokre av søylene i
Segonzano i Dolomitene er opptil 20 meter høge. I følgje ei lokal
legende skal desse ein gong ha vore ei gruppe av troll som vart skapte om
til stein som straff fordi dei hadde vore uforsiktige.
Foto frå jordpyramidane i Segonzano
1.
Foto frå jordpyramidane i Segonzano
2.
Foto frå jordpyramidane i Segonzano
3. |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Ein
fleire meter høg 'kopi' av dei største jordpyramidane i Nord-Europa står i
Otta sentrum, like ved høgbrua.
|
|
 |
|
|
|
|
|

|
|

I
Skåbu har ein eit liknande fenomen, men desse pyramidane mangler stort sett
dei
karakteristiske steinhattane og forvitrer difor snøggare.
|
 |
|
|
|
|
|
|
|
|

|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|