Kvitskriuprestein / Kvitskriuprestan
 i Uldalen

 
 


www.otta2000.com 
(Tekst og bilder: Geir Neverdal)
               

 
 

 

 

  Korleis kjem ein til Kvitskriuprestein?

Omlag 4 kilometer nord for Otta - mellom kyrkja  og den gamle brua på Selsverket - tek vegen opp til Uldalen av frå E6.

Etter ein og ein halv kilometer, ved dammen i Ula, kjem ein fram til bomvegen  til  Mysuseter (20 kr -2008)

  
 

 

Parkeringsplass ved Kvitskriuprestein

Herifrå kan du anten køyre inn til Kvitskriuprestein, der det er opparbeidd ein god parkeringsplass - eller du kan parkere ved bommen og gå innover, ein fin spasertur langs Ula for den som ynskjer det.
 


Ula - like etter at ein har passert bommen.

 

 


Like ved dammen står dette skiltet. 

Mysuseterveien AL har anlagt ny parkeringsplass for besøkende til Kvitskriupræstein. Kommunen har gitt 10 tusen og Statens Naturoppsyn har gitt 20 tusen til arbeidet. Resten av kostnaden har veiselskapet tatt.
(mysusetervel.no)


Kvitskriuprestein

Vel to og ein halv kilometer forbi bommen ved Uladammen ser du Kvitskriuprestein oppe i dalsida.

Jordpyramidane i Uldalen, Kvitskriuprestane eller Kvitskriuprestein som dei vert kalla, er eit naturfenomen vi ikkje finn mange stader i verda.  I Nord-Europa har ein slike berre her i Uldalen og enkelte andre sidedalar til Gudbrandsdalen 

 

Nokre av føresetnadene for at slike pyramidar skal kunne oppstå:
Gamal morenegrunn med ei blanding av leire og steinblokker 
i ei bratt dalside.
Klimaområde med lite nedbør - som helst kjem som korte regnskurer.


 

Slike pyramidar finn ein her i Uldalen og nokre andre stader i nærleiken, 
- mellom anna  i "Rudigjelet" på Dovre,
- mest kjende er nok likevel dei i Uldalen.  

Morenemassen her skriv seg frå ei av istidene og er vel slik minst 9000 år gamal.
 
Denne lyse massen er fast og hard når han er turr, men regnskurer vil kunne spyle vekk det som ikkje er dekt av ein litt større stein. Etter som tida går vil det slik kunne danne seg fleire meter høge 'pyramidar'.

Sjølve erosjonsprosessen går føre seg heile tida, - dei fremste og eldste "prestane" vil med tida forsvinne, dei velter eller eroderer, samtidig som nye vert danna lenger inn mot dalsida.  
 
Etter kvart som regnskurer vaskar ut leira, - vil dei stadene som er dekte av flate steinheller bli ståande att som toppar. Gunstig er det dersom 'hatten' skrår litt mot dalen, - da vil vatnet renne av på nedsida og ikkje grave så mykje på øvre sida av pyramiden.

Dei høgste 'prestane' er omlag 6 meter, - og det vert hevda at dei vi ser i dag er ein stad mellom 100 og 200 år gamle.

Namnet kjem vel av at desse pyramidane kan likne litt på prestar med kappe og krage.

        
Strid om namnet

Lokalt heiter det Kvitskriuprestein, men 'Statens navnekonsulenter' meiner namnet må bli Kvitskriuprestan.
Saka har gått att og fram mellom kommunen og 'Statens navnekonsulenter' - det offisielle namnet er no Kvitskriuprest
an, men Kvitskriuprestane, Kvitskriuprestene og Kvitskriuprestin/ Kvitskriuprestinn blir nytta.
(Les meir om saka i GD 5. mars 2008)

 

 

'Kvitskriuprestin Naturområde' på 34 dekar vart freda ved ein kongeleg resolusjon den 24 juni i 1977. Området går frå 470 til 715 (730?) meter over havet og vert forvalta av Fylkesmannen i Oppland (Miljøvernavdelinga)
 

Dei viktigaste reglane frå Fylkesmannen i samband med fredinga:

Hald deg på stigen under besøket. Gå ikkje ned i sjølve søyleområdet.
Det er strengt forbode å kaste ting mot søylene. 
Alle inngrep som direkte eller indirekte kan skade jordsøylene er forbode.
Forsøpling er ikkje tillate.

 


Kvitskriuprestein sett ovanfrå

 

  Der stigen opp til "prestane" tek av står det òg ei informasjonstavle. Herifrå går du opp til utsiktspunktet på omlag ti minutt.
 
 

  Den nedste delen av stigen er litt ulendt - men lenger oppe er det laga i stand tropper og sett opp gjerde.

 

 

   

 

 

  Desse "hattane" har vel lege slik bortimot 200 år.

 

 

  Vernegjerde for å unngå ferdsel i erosjonsområdet.

 

 

  De siste åra har tre av prestane rasa ut.

 

 

  Her ser ein korleis vatnet har grave inn under ei av søylene.

 

 

  Dette bildet viser den øvste delen av erosjonsområdet.

 

 
  Vil vi kunne sjå Kvitskriuprestein i framtida?

"Rådgjevar Finn Bjormyr i Statens Naturoppsyn (SNO) legg ikkje skjul på at han er bekymra for framtida til Kvitskriuprestein" ... Han "opplyser at det er særleg dei siste 10 åra det har minka på Kvitskriuprestar. Dei siste tre-fire åra har det dutte tre." skriv GD i ein artikkel frå 20. juni 2008

 
 

Eineståande?

I Nord-Europa er jordpyramidane i Uldalen eineståande, men det finns fleire slike naturfenomen i Sør-Europa, - mellom anna i Alpane, i Pyreneane og rundt byen Melnik i Romania. 

Noko liknande finns og i Valle de la Luna i Bolivia i Sør-Amerika.


Segonzano

Nokre av søylene i Segonzano i Dolomitene er opptil 20 meter høge.
I følgje ei lokal legende skal desse ein gong ha vore ei gruppe av troll
som vart skapte om til stein som straff fordi dei hadde vore uforsiktige.


Foto frå jordpyramidane i Segonzano 1.
Foto frå jordpyramidane i Segonzano 2.


Ritten

Ved Ritten i Sør-Tirol er jordpyramidane opptil 30 meter høge.

Foto frå jordpyramidane ved Ritten 1
Foto frå jordpyramidane ved Ritten 2
 

 

Otta sentrum

Ein fleire meter høg 'kopi' av dei største jordpyramidane i Nord-Europa står i Otta sentrum, like ved høgbrua.

 

Skåbu 

 

         

 

I Skåbu har ein eit liknande fenomen, men desse pyramidane mangler stort sett dei 
karakteristiske steinhattane og forvitrer difor snøggare.  

               

Kjelder og meir informasjon:

- Bygd og by i Norge - Gudbrandsdalen, Knut Ramberg red. Gyldendal 1974
- Informasjonstavle ved Kvitskriuprestane - Fylkesmannen i Oppland (Miljøvernavdelinga)
- Protection and management of finite nature resources representing active geoprocesses
     Case: Kvitskriuprestin natural monument, Norway Lars Erikstad (PDF-fil)
- geoportalen.no
- mysusetervel.no
- GD 5. mars 2008

- GD 20. juni 2008
- Prestene i Gudbrandsdalen  GEO Juni 2007 Lars Erikstad, Norsk institutt for
     naturforskning (NINA ) (PDF-fil)
- Tilrettelegging i verneområder - Kvitskriuprestin naturminne (PDF-fil)
- Noen formålsbestemmelser i verneforskriftene for naturminner (regjeringen.no)
- Kvitskriuprestin naturminne (fylkesmannen.no)
- Kronologisk oversikt over gjennomførte verneplaner og vern av områder og
     enkeltobjekter i Oppland.
(oppland.miljostatus.no)
 

(Sida om Kvitskriuprestein vart lagt ut i 2003 og oppdatert med ein del nye foto og noko ny informasjon i august 2008 - G.N)