|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Kvitskriuprestein /
Kvitskriuprestan
i Uldalen
|
|
www.otta2000.com
(Tekst og bilder: Geir
Neverdal) |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Korleis kjem ein til
Kvitskriuprestein?
Omlag 4 kilometer nord for Otta
- mellom kyrkja og
den gamle brua på Selsverket -
tek vegen opp til Uldalen av frå E6.
Etter ein og ein halv
kilometer, ved dammen i Ula, kjem ein fram til bomvegen til Mysuseter
(20 kr -2008) . |
|
|
|
|
|
|
Parkeringsplass ved Kvitskriuprestein
Herifrå kan du anten køyre
inn til Kvitskriuprestein, der det er opparbeidd ein god parkeringsplass
- eller du kan parkere ved bommen og gå innover, ein fin spasertur langs
Ula for den som ynskjer det.
|
|
Ula - like etter at ein har
passert bommen.
|
|
Like ved dammen står dette
skiltet. |
Mysuseterveien
AL har anlagt ny parkeringsplass for
besøkende til Kvitskriupræstein. Kommunen har gitt 10 tusen og Statens
Naturoppsyn har gitt 20 tusen til arbeidet. Resten av kostnaden har
veiselskapet tatt.
(mysusetervel.no)
Kvitskriuprestein
Vel to og ein halv kilometer
forbi bommen ved Uladammen ser du Kvitskriuprestein oppe i dalsida.
Jordpyramidane
i Uldalen, Kvitskriuprestane eller Kvitskriuprestein som dei vert kalla, er eit naturfenomen
vi ikkje finn mange stader i verda. I Nord-Europa har ein slike berre
her i Uldalen og enkelte andre sidedalar til Gudbrandsdalen |
|
|
Nokre av føresetnadene for at slike pyramidar skal kunne oppstå:
|
Gamal
morenegrunn med ei blanding av leire og steinblokker
i ei bratt dalside. |
|
Klimaområde
med lite nedbør - som helst kjem som korte regnskurer. |
|
|
|
|
Slike
pyramidar finn ein her i Uldalen og nokre andre stader i nærleiken,
- mellom anna i "Rudigjelet"
på Dovre,
- mest kjende er nok likevel dei i Uldalen.
Morenemassen her
skriv seg frå ei av istidene og er vel slik minst 9000 år gamal.
Denne lyse massen er fast og hard når han er turr, men regnskurer vil
kunne spyle vekk det som ikkje er dekt av ein litt større stein. Etter
som tida går vil det slik kunne danne seg fleire meter høge 'pyramidar'.
Sjølve erosjonsprosessen går føre seg heile tida, - dei fremste og
eldste "prestane" vil med tida forsvinne, dei velter eller
eroderer, samtidig som nye vert danna lenger inn mot dalsida.
Etter kvart som regnskurer vaskar ut leira, - vil dei stadene som er dekte
av flate steinheller bli ståande att som toppar. Gunstig er det dersom
'hatten' skrår litt mot dalen, - da vil vatnet renne av på nedsida og
ikkje grave så mykje på øvre sida av pyramiden.
Dei
høgste 'prestane' er omlag 6 meter, - og det vert hevda at dei vi ser i
dag er ein stad
mellom 100 og 200 år gamle.
Namnet kjem vel av
at desse pyramidane kan likne litt på prestar med kappe og krage. |
|
|
Strid om namnet
Lokalt heiter det Kvitskriuprestein, men 'Statens
navnekonsulenter' meiner namnet må bli Kvitskriuprestan.
Saka har gått att og fram mellom kommunen og 'Statens
navnekonsulenter' - det offisielle namnet er no Kvitskriuprestan,
men Kvitskriuprestane,
Kvitskriuprestene
og Kvitskriuprestin/
Kvitskriuprestinn blir nytta.
(Les meir om saka i GD
5. mars 2008)
|
|
|
'Kvitskriuprestin
Naturområde' på 34 dekar vart freda ved ein kongeleg resolusjon den 24
juni i 1977. Området går frå 470 til 715 (730?) meter over havet og vert
forvalta av Fylkesmannen i Oppland (Miljøvernavdelinga)
Dei viktigaste
reglane frå Fylkesmannen i samband med fredinga:
|
Hald
deg på stigen under besøket. Gå ikkje ned i sjølve
søyleområdet. |
|
Det
er strengt forbode å kaste ting mot søylene. |
|
Alle
inngrep som direkte eller indirekte kan skade jordsøylene er forbode. |
|
Forsøpling
er ikkje tillate. |
|
|
Kvitskriuprestein sett
ovanfrå
|
|
|
Der stigen opp til "prestane"
tek av står det òg ei informasjonstavle. Herifrå går du opp til
utsiktspunktet på omlag ti minutt.
|
|
|
|
Den nedste delen av stigen er
litt ulendt - men lenger oppe er det laga i stand tropper og sett opp
gjerde. |
|
|
|
|
|
|
|
Desse "hattane" har vel lege
slik bortimot 200 år. |
|
|
|
Vernegjerde for å unngå ferdsel
i erosjonsområdet. |
|
|
|
De siste åra har tre av prestane
rasa ut. |
|
|
|
Her ser ein korleis vatnet har
grave inn under ei av søylene.
|
|
|
|
Dette bildet viser den øvste
delen av erosjonsområdet.
|
|
|
Vil vi kunne sjå
Kvitskriuprestein i framtida?
"Rådgjevar Finn Bjormyr i
Statens Naturoppsyn (SNO) legg ikkje skjul på at han er bekymra for framtida
til Kvitskriuprestein" ... Han "opplyser at det er særleg dei siste 10 åra
det har minka på Kvitskriuprestar. Dei siste tre-fire åra har det dutte
tre." skriv GD i ein
artikkel frå 20. juni 2008 |
|
|
Eineståande?
I
Nord-Europa er jordpyramidane i Uldalen eineståande, men det finns fleire
slike naturfenomen i Sør-Europa, - mellom anna i Alpane, i Pyreneane og
rundt byen Melnik i Romania.
Noko liknande finns og i
Valle de la Luna i Bolivia i Sør-Amerika.
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Otta sentrum
Ein
fleire meter høg 'kopi' av dei største jordpyramidane i Nord-Europa står i
Otta sentrum, like ved høgbrua.
Skåbu |
|
|
|
|
|
|
|
|
I
Skåbu har ein eit liknande fenomen, men desse pyramidane mangler stort sett
dei
karakteristiske steinhattane og forvitrer difor snøggare.
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Kjelder
og meir informasjon:
- Bygd og by
i Norge - Gudbrandsdalen, Knut Ramberg red. Gyldendal 1974
- Informasjonstavle ved Kvitskriuprestane - Fylkesmannen i Oppland (Miljøvernavdelinga)
-
Protection and management of finite nature resources representing active
geoprocesses
Case:
Kvitskriuprestin natural monument, Norway Lars Erikstad (PDF-fil)
- geoportalen.no
- mysusetervel.no
- GD 5. mars 2008
-
GD 20. juni 2008
-
Prestene i Gudbrandsdalen GEO Juni 2007 Lars Erikstad, Norsk
institutt for
naturforskning (NINA ) (PDF-fil)
- Tilrettelegging i
verneområder - Kvitskriuprestin naturminne (PDF-fil)
-
Noen formålsbestemmelser i verneforskriftene for naturminner (regjeringen.no)
-
Kvitskriuprestin naturminne (fylkesmannen.no)
-
Kronologisk oversikt over gjennomførte verneplaner og vern av områder og
enkeltobjekter i Oppland. (oppland.miljostatus.no)
(Sida om
Kvitskriuprestein vart lagt ut i 2003 og oppdatert med ein del nye foto
og noko ny informasjon i august 2008 - G.N)
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|