Rustgruvene - Kulturminneområde 

Del 2

Nedre Rustgruva - Tavlepunkt 2-8

                   

                   

 

Kultursti - startside
Kultursti del 2- Tavlepunkt 2-8
Kultursti del 3 - Tavlepunkt 9-14
Kultursti del 4 - Tavlepunkt 15-18
Fra åpningen av kulturstien - 2009
1   Start / Parkering
2  
Gruvedrift
3  
Berghalder og gruvevann
4  
Stollpåhugg fra ca. 1650
5  
“Untere Rösch”
6  
Sakkerhus
7  
Bergrom og sjakter
8  
“Lichtloch”
9  
Øvre Rustgruva
10 Pumpemaskin
11 Pumpesjakt
12 “Lichtloch”
13 Bergrom
14 “Mysuholet”
15 Damanlegg
16 Vetahøe
17 Fangstanlegg for elg
18 Bukkedalen
 
                   
     

Web: Geir Neverdal
www.otta2000.com
Tekst og de fleste bildene © Sel kommune

     

     
  Tavlepunkt 2 - Gruvedrift  
     

     
  Gruvedrift

1642 - kongelig privilegium

Restene etter kobbergruvene her stammer fra noen av de eldste malmgruvene i Norge. Bergbrytingen ble satt i gang etter et kongelig privilegium fra 1642.

Den tidligste fase i norsk bergverkshistorie er synlig i form av spor etter de klassiske bergbrytingteknikkene: kaldkilingsdrifter og boreprofiler etter tidlig kruttsprenging.

Trekull i berghaldene (tipphaugene) forteller oss at fyrsetting var en vanlig brytingteknikk.


Språklig påvirkning
 


Loddrett skram ca en meter høy

  Mange utrykk og begrep i norsk gruvedrift, har opprinnelse i tysk språk fordi tyske bergfolk ble engasjert av den dansk-norske kongen til å lede arbeidet ved de første norske bergverk.

Med samtidens teknologi og redskaper var bergbryting et møysommelig og hardt arbeid. Det var derfor viktig å holde seg til malmleier og forfølge disse. Gruvene her viser dette tydelig.

Drift på malmleier, tett opp mot bakkenivå, fikk ofte gruverom til å styrte sammen.

Et annet vanlig problem var vann i gruvene. Dette måtte heises eller pumpes opp av gruva, eller ledes ut gjennom røsker (grøfter) eller stoller (gruveganger) der terrenget tillot det.

 

 
                   
     

     
  Tavlepunkt 3 - Berghalder og gruvevann  
     

 
 

 

I berghaldene (tipphaugene) her på Nedre Rustgruva finner vi store mengder med trekull i steinmassene. Dette på grunn av bergbrytingsteknikken fyrsetting. Her ser vi en bergmann som nettopp har satt fyr på en fyrsettingsbrann og det ser ut som at røyken er plagsom. Bergmannen bærer sin karakteristiske hette og skinn til beskyttelse av rygg og bak (arschleder). Som lyskilde har han en talglampe. Illustrasjon: Agricola 1556.

 
 

Georgius Agricola (1494-1555)

(eller Georg Bauer som han egentlig het) - ble født i Glauchau  i Sachsen i 1494.
Han regnes av mange som en grunnlegger av vitenskapen om bergverksdrift - og en mineralogiens far.

Han var lege i en liten gruveby (St. Joachimsthal) - men kastet seg med stor entusiasme ut i et studium av gruvedrift og begynte å skrive sitt mest berømte verk: "De re metallica libri XII" - tolv 'bøker' (eg: kapitler) om bergverksdrift.
Dette verket ble imidlertid først utgitt i 1556 - et år etter at han døde. (mineralienatlas.de)

Han forfattet også mange skrifter om gruvedrift, mineralogi og andre vitenskapelige emner som på en eller annen måte var knyttet til bergverksdrift.

"Han var den første som prøvde å innordne mineralene og bergartene i et bestemt system, og fra ham stammer en hel del av de nå brukte navn på mineraler og ertser.
Betydningsfulle var også hans metallurgiske arbeider. Han beskrev malmrøstingen, lærte hvordan man under denne kunne samle opp svovelet, og oppfant metoden for å utdra sølv av kobber ved hjelp av bly." (Store norske leksikon)

Det som er spesielt for hovedverket hans er de rike illustrasjonene med detaljrike og nøyaktige tegninger av verktøy, mekaniske innretninger, bergbrytningsteknikker,  gruvebygninger, gruver, pumper, vannhjul, heiser etc.
 

Ved siden av Paracelsus regnes Agricola, med beskrivelsen av «bergtæring» hos gruvearbeiderne i Joachimsthal, som far til den moderne yrkesmedisin. Denne dødelige sykdommen hos gruvearbeidere var trolig den første omtalen av radon-betinget lungekreft hos mennesket. (Store norske leksikon). (Bilde:Wikipedia)

     
  Berghalder

De store berghaldene (tipphaugene) vi ser under gruveplatået, består for det meste av gråberg sterkt oppblandet med trekull.
De store mengdene med trekull finnes i steinmassene på grunn av bergbrytingsteknikken fyrsetting som var den mest brukte på 16- og 1700-tallet.

For å bryte 3 m3 malmholdig masse gikk det med 17 m3 grov fyrsettingsved av gran eller furu. De store berghaldene vitner om et omfattende arbeid inne i gruva.
Sorteringen av malmholdig stein fra gråberget foregikk med grundig håndskeiding, så det er lite malm å se i steinmassene.
 

 


Berghalder (tipphauger)

 

  Gruvevann  
 


Gruvegangene er oversvømmet av vann. Noe vann renner ut av gruva gjennom en sammenrast stoll (gruvegang). Dette vannet inneholder en del oppløst kobber og avsetter grønnfargen vi ser på steinene i bekkefaret.
At det oppløses så mye kobber i en kisgruve er meget sjeldent og det er få plasser vi finner lignende. De grønne utfellingene er irrdannelse fra kobber

     
     

     
  Tavlepunkt 4 - Stollpåhugg fra ca. 1650  
     

     
 

Stollpåhugg fra ca. 1650

I enden av røsken (grøften) finner vi en begynnelse til en stoll: et stollpåhugg (påbegynt gruvegang).
Her finner vi en fint uthogd skram (renne) i stollveggen
(Se foto nedenfor)

Dette forteller om en teknikk fra en tidlig fase innen gruveteknikk. Bergmannen hogde en nøye uttenkt renne i berget med bergsjern (skaftmeisel) og feisel (håndslegge) før han satte veden til fyrsettingsbrannen. Ideen var at varmen skulle bre seg raskere og jevnere i fjellet slik at det ble lettere å bryte.

Dette er en av de få godt bevarte skram i Norge.

I bergveggen i enden av grøften (røsken) finner vi en fint uthogd renne (skram). Denne er hogd med bergsjern og feisel: d.v.s. skaftmeisel og håndslegge.

Dette representerer den eldste bergbrytningsteknikken kaldkiling. Kaldkiling ble gjerne brukt sammen med fyrsetting.

Korslagt bergsjern og feisel ble tidlig til bergmannens og bergbrytingens symbol og kjennemerke.


Illustrasjon: Agricola 1556.

 
     
     

Rustgruvene: Loddrett skram - vel en meter høy

 

                   
     

     
  Tavlepunkt 5 - “Untere Rösch”  
     

     
  “Untere Rösch”

I de eldste tider ble vannet gjerne forsøkt lenset ved hjelp av stollbygging.
En stoll med forlengelse i en grøft (røske) har vært anlagt for lensing av gruva. Senere er grøften blitt tømret og overfyllt med masse: Med grovt tømmer ble det tømret både vegger og tak før stollen ble overfyllt.
Slike tømrede stoller ble gjerne kalt bukkorter.
I tillegg til lensing ser det også ut til at denne stollen er brukt til transport (fordring).
Stollen er i dag sammenrast med tydelige innsynkninger oppe på gruveplatået, men vann renner ut gjennom steinmassene.

 

På gruvekartet fra 1647 kan tømrede stollen lett identifiseres som ”Untere Rösch”, og det tydelig at det er anlagt en
trillebane over grøften der vannet renner ut. Illustrasjon: Sebastian Span: ”Kupferberg in Gulbrandsdal”, kart 1647.
 

     
     

     
  Tavlepunkt 6 - Sakkerhus  
     

       
  Sakkerhus

Ved gruvene var det mange installasjoner som vedlager, stein- og vannheiser. Her fantes også flere bygninger. Viktige bygninger var sakkerhuset og gruvesmia.

Sakkerhuset eller zechenhus var ei brakke som fungerte som oppholdsrom for gruvearbeiderne og stigerne (oppsynsmennene). Her kunne det også være et materiallager.

På gruveflata på Nedre Rustgruva var trolig også sakkerhuset kombinert med smie.
Gruvesmia hadde en viktig funksjon. Både produksjon og vedlikehold av gruveredskap og verktøy foregikk her.


Sakkerhus
Tuft 6 x 10 meter (Illustrasjon: Voldheim, 1991.)
       
  På Norges eldste bergverkskart, tegnet av Sebastian Span i 1647 er det også en framstilling av gruveflata på Nedre Rustgruva. Her ser vi flere bygninger, bl.a. et større hus plassert hvor vi i dag finner en tuft. Huset har vært ca. 6x10 meter, og har trolig hatt funksjoner som både sakkerhus og smie.  
 
 


Illustrasjon: Sebastian Span: ”Kupferberg in Gulbrandsdal”, kart 1647.

 


Nedre Rustgruva - sakkerhustomt

       

Omtrent her sto sakkerhuset.
       

Slagg - muligens fra smia i sakkerhuset?
       
       
     

     
  Tavlepunkt 7 - Bergrom og sjakter  
     

       
       
  Bergrom og sjakter

Området vi står foran kan identifiseres på Norges eldste bergverkskart fra 1647: Her finnes selve gruven med bergrom, sjakter og stoller.

Det store bergrommet som er inntegnet på kartet fra 1647, har på et tidspunkt rast sammen. Vi ser derfor lite til de underliggende sjakter og stoller bortsett fra nedgangen til bergrommene og sjaktene som var brukt til stein- og vannheising.

Det er tegnet inn fire haspler over sjaktåpningene. To av hasplene ble brukt til vannheising og dette krevde spesielle typer tønner (suppert) av “omvendt” form.

Til steinheising ble det brukt en annen type tønne (kübel).

Det at gruveanlegget kan identifiseres på kart fra driftsperioden, høyner verdien på kulturminnet betraktelig.


Haspel (Wikipedia)
 

       

 
  Driftslederen Sebastian Span tegnet i 1647 kart over Nedre Rustgruva. Kartet viser en rekke av sjaktene, stollene og bergrommet ved gruva. Vi finner i dag igjen de samme, og dette høyner verdien på kulturminnet betraktelig. Illustrasjoner: ”Kupferberg in Gulbrandsdal”, Span 1647 og Agricola 1556.  
       
     

     
  Tavlepunkt 8 - "Lichtloch"  
     

       
 

“Lichtloch”

Bergbrytingen foregikk for det meste ved fyrsetting, og for å få trekk og utlufting i gruva var det ofte nødvendig å lage lichtloch (luftesjakter) opp til bakkenivå.

Dette var et langvarig, men nødvendig arbeid: For å ”brenne” en meter gruvegang som tilsvarer 3 m3 masse, gikk det 40 – 60 arbeidsdager.

Med grunnlag i gruvekartet fra 1647, ser det ut til at denne sjakten også tjente som fordringssjakt. Her er både haspel for heising og stigesystem for tilgang til gruva. Gjennom denne sjakten fikk en tilgang til stoller (gruveganger) og bergrom fra en annen kant.

 

Til høyre: Enorme mengder med ved gikk med til å brenne disse gruvegangene og sjaktene. Illustrasjonsbilde (Wikipedia)

       
       
     

     
  Kart som viser kulturstien    
     

     
     

 

 

 
       
                   

 

Kultursti - startside
Kultursti del 2- Tavlepunkt 2-8
Kultursti del 3 - Tavlepunkt 9-14
Kultursti del 4 - Tavlepunkt 15-18
Fra åpningen av kulturstien - 2009
1   Start / Parkering
2  
Gruvedrift
3  
Berghalder og gruvevann
4  
Stollpåhugg fra ca. 1650
5  
“Untere Rösch”
6  
Sakkerhus
7  
Bergrom og sjakter
8  
“Lichtloch”
9  
Øvre Rustgruva
10 Pumpemaskin
11 Pumpesjakt
12 “Lichtloch”
13 Bergrom
14 “Mysuholet”
15 Damanlegg
16 Vetahøe
17 Fangstanlegg for elg
18 Bukkedalen
 
                   
   

 

www.otta2000.com