Laurence Mc Keown
 


  
Avduking av minneplate
på stedet hvor den engelske soldaten

falt for Norge, 29. april 1940 

 


Tekst:  Ola Tamburstuen
 
               

 
 

Dette ble skrevet til minnestunden i 1997 - og lagt ut på nettet i juli 2009

 

En engelsk soldats grav

Den 29 april i 1940 var engelske styrker på tilbaketrekking i Otta-området. Det var bombing og trefninger på flere steder i bygda. Nordover "Vettahøa" og forbi brukene på Rustom var store engelske mannskapsstyrker på rømmen fra de "grønnkledde" tyskerne som nå var hakk i hel.

De engelske soldatene var dårlig utrustet og hadde nesten ikke mat, de var mer eller mindre i oppløsning. Mange fikk  litt mat og melk av det folkene på Rustom hadde. Tyskerne som nå visste at det var engelske soldater i området, var innom brukene på Rustom, på leiting etter engelske soldater. De fant ingen her, men tok med seg de voksne karene som var igjen. Her var det mange familier fra Otta sentrum som var evakuert opp i de dagene.

Karene som ble tatt med fra Rustom, skulle være med ned til Stampen for å bygge opp igjen brua over Ula, som tidligere var sprengt for å stanse tyskernes fremmarsj. På veien nordover, like nord for det nørdste bruket på Rustom (like i veikanten etter den gamle seterveien til Raphamn) lå det igjen to engelske soldater, som satte i gang å skyte på tyskerne, som kom med Otta-karene som var på vei ned til Stampen. Under skuddvekslingen ble en av de engelske soldatene skutt, og senere gjennomhullet med bajonett. Den andre engelske ble tatt til fange, og hans skjebne er ikke kjent.
 

 

  Andrea Stampeløkken var blant dem som var evakuert opp til Rustom, sammen med sine foreldre. De hørte skuddvekslingen og hun ble sammen med flere andre med bort til trefningsstedet samme ettermiddag. Her lå den engelske soldaten igjen. Andrea så på at "dødsmerket" ble tatt av ham. Lommebok og papir han hadde på seg ble tatt vare på. Dette ble senere levert til lensmannskontoret, men her hadde det vært en rassia, så bl.a. disse tingene var blitt borte.
 
 
 

Den engelske soldaten ble gravlagt på stedet der han ble funnet, men han ble som de andre engelske soldatene som falt i området gravd opp igjen og ligger begravet på den engelske krigsgravlunden ved Nord-Sel kirke.

Soldaten som falt på Rustom het Laurence Mc Keown. Han ble født den 27 sept. 1910, var gift og hadde en mindreårig datter.
Han hadde tjenestegjort i 5 år i The Green Howards i India.

Laurence var ikke i armeen da krigen startet, men ble innkalt.
Før han kom til Norge, var han med i Frankrike.

 
 


Det gikk 55 år før hans slektninger visste hvor han endte sine dager.

 

 


Den engelske krigsgravlunden ved Nord-Sel kirke.

 

 

I 1995, under markeringen av 50-årsjubileet for frigjøringen, satt et ektepar i Nord-Yorkshire i England og så på et TV-program om dette. Der fikk søsteren se en gravstein med navnet til sin bror, Laurence Mc Keown. De hadde da fått vite at han falt i Norge, men hvor - det visste de ikke.

Søsteren, Mary, som da var 74 år, og hennes mann, Bob, reiste da til Norge. Først til Oslo, og havnet senere på Nord-Sel kirkegård. De kom i kontakt med Jakob Sagflaten, han hentet så Randi Kristin Myrum, som jobbet i informasjonskiosken ved Nord-Sel kirke. Hun var mer engelskkyndig. Dette var til stor glede for det engelske ekteparet. Men hvor broren falt, visste de ikke. Resultatet av dette sammentreffet mellom Randi Kristin og det engelske ekteparet, ble at Randi Kristin og en skolevenninne ble invitert til ekteparet i England, de reiste, og var der en uke. Denne uken hos ekteparet i England ble en stor opplevelse for ungjentene fra Nord-Sel.

 

 


Nord-Sel kirke - i april 1951
(Takk til Sel kommune for lån av foto)

 

 

Sommeren 1996 var Andrea Stampeløkken i Nord-Sel kirke sammen med venner fra Magnor. Her traff de Randi Kristin, som da var guide i kirken, og de kom i prat om det som skjedde i aprildagene i 1940, og kom der inn på den engelske soldaten, Laurence Mc Keown. Andrea hadde skrevet opp om den engelske soldaten og visste hva som hadde skjedd med ham. Ved Randi Kristins hjelp fikk de skrevet til Laurences søster og hennes mann om dette. Dette ble til stor glede og takknemlighet, og mange brev har krysset mellom England og Norge.

Gravplassen der Laurence Mc Keown ble gravlagt er stadfestet. Kjell Tamburstuen og noen kamerater brukte for mange år siden metallsøk  i området, og ved graving fant de en engelsk feltflaske og restene av en geværkolbe.

Ekteparet Mary og Bob har bestemt seg for en ny Norgestur til sommeren 1997 (hvis helsa er i orden som de skriver i et brev).

Sel Historielag har fått penger av Søre Sel Grunneigarlag og har fått laget en minneplate som vil bli avduket i august 1997, der hvor den 30-årige familiefaren endte sine dager.

Vi håper da at Mary og Bob kan være til stede. Sel Historielag vil takke for at dette ble mulig, spesielt Andrea Stampeløkken, Randi Kristin Myrum, Jakob Sagflaten, Jørgen Letrud og Ola Tamburstuen. Og for Kjell Tamburstuen hadde dette vært en stor dag om han hadde levd.

Otta 1997

Les også Per Bakkes artikkel om minnestunden året etter - hvor McKeowns hustru og datter var til stede.

 
       


Området på Rustom
(Takk til Sel kommune for lån av kart)

 
Web: Geir Neverdal - www.otta2000.com