1749-1794

Døleviser og
Dialekt-ordsamling

 


Web: Geir Neverdal
www.otta2000.com
(Oppdatert 02.09.2017)
               

     
   
 

Oppveksten i Norge
Tida i Danmark
Utdrag frå eit brev til Vågå i juli 1777
Skulereformatoren Edvard Storm
Jon Peder Vestad: Ord og år
Litt om verda på den tida Edvard Storm levde
 

Dikting
Dialekt-ordsamling

Kjelder
 

 
     


"Farvæl Kve, som ofte gjórde
Bloutast Blómster-Seing 'pum me"
Heimreise fraa Sætern
 

 


Lyrikk

   
 

Dølevisene:

   
 

Sæter-Reise
Heimreise fraa Sætern
Førkja aat Guté
Færmæinn
Huldré aa'n Eilland
 

Skóg-Møté hass Torgjér Sjeille
Æilderdómen
Aat Mónkjé

 
 
       
 

Nokre av dei danske dikta Storm skreiv:

Pounchens Dyder
Ode til mine Urtepotter
Arrig slog Stærkodder Rynker på Næsen
At være glad er det en Kunst

 

 

 

Zinklars Vise

 
 

 

Oppvekst

Edvard Storm er ein av dei tidlege diktarane frå Gudbrandsdalen.
Han vart fødd i august 1749, på prestegarden i Vågå.

 Mora, Ingeborg Birgitte Røring, var dotter til skrivaren i Gjerdrum og andre kona til presten Johan Storm.

Far hans - presten - var bygut. Han kom frå Sagene i Oslo og var son av ein smed der, - fortel Jon Peder Vestad i avhandlinga "Ord og År".

Johan Storm var godt likt i Vågå.
Ivar Kleiven seier han var ein av dei beste prestane Vågå har hatt.
"... ein rett-tenkt og rett-vis Mann som gjorde Aalvor taa aa bera Umsorg for Sokne-Bonom sine."
- eit godt miljø for Edvard i dei fyrste barneåra.

Ein av grunnane kan òg vera at han kravde lite av kyrkjelyden når det gjaldt bygningane på prestegarden (det var før i tida ofte vanskeleg å få endane til å møtest for dei som budde i fjellbygdene, -  og skattar og andre pålegg var ei tung bør for bygdefolket.):

- Ved synsforretninga i 1745, da Storm tok over kallet, viste det seg at husa var temmeleg dårlege, utbetringa  av m.a. grunnmur, tak og vindauge vart rekna til å koste heile 110 riksdalar.
 - Det vart der bestemt at 'allmuen' skulle sørge for reparasjon av begge bygningane, men det ser ut til at Storm i stor grad tok seg av desse utgiftene sjølv.

 

 

Frå Vågå prestegard - i dag på Maihaugen

 

Halfdan Halvorsen skriv følgjande om oppveksten til Edvard Storm:

 

"Det var ikkje stusslegt i den heimen. Systkini var mange, fâren var ein kvik og kverv* liten mann, streng i sitt embætte, men gladvær og lentug* heime; og han song so fagert.

Edvard var liten av vokster, eit barn med stort vit, stillferleg og stød, framifraa snild, likt av alle.
Sumar og vinter gjekk leiken ute saman med bygdeborni under det namngjetne Prestberget eller ovanpaa. Det berget var for honom, som det er for borni til denne dag, "jutuls hus og trolls palads".
Jutulen som der bur er ein kvasslynd* men godvoren rise, god vagvær*, vyrk* for bygdi, og serleg for prestegarden.

Midt paa veggen, beint imot kyrkja, som ligg paa flòti* nedunder, stend* døri, Jutulporten, høg og breid, ljosare enn veggen, som skyt lite lenger fram; rake kvitleggja bjørker stend framanfyre. Døri er attlati* - for det meste i minsto.
Borni, dei modige av deim, kastar stein paa og ropar: "Jutul, lat upp!" men aa venta og sjaa um han paa det lèt upp, det hev ikkje dei djervaste mod til. Men upp-lati hev ho daa vore tvo gongjer som me veit um. Det var daa jutulen kasta smørknoda* etter kyrkjeklokkorne, fyrste gongen dei lét; og det var den jolenatti - det er no um lag halvtridje hundrad aar sidan - daa han hadde skytsa* Jehans Blessom fuglevegen* heim fraa Kjøpenhamn.

 - Jau, der var gaman og der var gruv for ei barnesjæl. Edvard Storm gløymde aldri jutulen og berget. Han skulde sidan faa endaa dyrare minne bundne til dette berget enn dei fraa barneleiken."

(Kilde: Wikisource som har henta dette frå Lesebok for høgre skular. Utvalde lesestykke i bygdemaal og landsmaal ved Arne Garborg og Ivar Mortenson. Tridje upplag. Kristiania: Alb. Cammermeyers Forlag 1901. Elektronisk utgåve 2003 ved Jon Grepstad)

 

 

 
  • kverv: rask.
  • lentug: munter,
    skjemtfull.
  • vagvær: person frå
    Vågå.
  • vyrk: umhugsam.
  • kvasslynd: snarsint
  • flòti: flata
  • stend: står
  • attlati: stengd
  • smørknoda: det ferdigkinna smøret
  • skytsa: skyssa, frakta
  • fuglevegen: luftvegen

     

 

 

 

Klikk her for eit større foto av kyrkja.
Vågå kyrkje
(les meir om kyrkja her)

 


Jutulporten - sett frå sentrum

Alt som tolvåring vart Edvard sendt til Oslo. Der var han elev ved Katedralskulen i tre år.

Han gjorde det bra her, og etterpå gjekk ferda til Danmark .
Han  tok "Examen artium"
* ved universitetet i København, - men etter berre eitt år måtte Edvard reise attende til Norge og Vågå, anten det no var på grunn av sviktande helse eller pengemangel.

Dei tre åra frå 1766-1769 var han såleis attende i Gudbrandsdalen. Han var da i slutten av tenåra.
Eit halvår arbeidde han som huslærar hos presten på Lesja, - og elles var han i heimbygda lærar for to kameratar - som begge seinare vart skulemeistrar, fortel Vestad.
Den eine av desse var 17-åringen Jacob Danielsen, tenestegut i prestegarden, seinare både skulemeister og klokkar.
Jakob og Edvard held lenge kontakten.
(Det siste brevet ein kjenner til var frå 1777, åtte år etter at Storm drog frå Norge.
*)

Det var på denne tida (1769) han tok til å skrive ned ord og uttrykk frå Vågå-målet. (meir om ordsamlinga seinare). Sume meiner og at han byrja skrive dølevisene, medan andre hevder i det minste nokre av dei vart til i dei fyrste åra han gjekk i København og lengta heim til Vågå.

 

 

 

 

 

* (Først frå 1796 vart det mogleg å ta
     examen artium, - på den tid
     universitetets førsteeksamen - ved
     Katedralskulen i Oslo)

 

 

 

 

 

 



*
(Dansk biografisk Lexicon s.467 1902)

 

 
 

Tida i Danmark

 I 1769 (juli) reiste han på nytt til København, - denne gong for godt - han kom ikkje attende til Norge meir.

Avreisa fall nok ikkje lett for han. Halfdan Halvorsen fortel:

 

Her paa Vaagaa hadde han og, den unge Edvard, si fyrste kjærleiks-soga; ho vart visst hans siste og. Gjenta heitte Ragnhild Hamar, og var fraa ein liten gard paa Lalm. Ho var ei myrkhærd, blaaøygd, rundleitt, væn gjenta, blid og stillferleg, som Edvard sjølv. Edvard hugsa ikkje paa at han var presteson og preste-emne, og ho berre bondegjenta, og dei tykte dei var eit "hjonslegt par" - som dei og var. Men gamle Johan Storm hadde ei onnor meining, og ein dag gav han guten, som trudde alt var halde so vel dult, ein kald straale - Edvard hev sjølv fortalt det til Knud L. Rahbek: - "Kom, Edvard," sa fâren, og peika paa ein hane som gjekk og gjorde seg til, "kom og se hvor forlibt den er; der fattes intet andet end at den skulde gjøre vers."

 

 

Den fyrste tida i København gjekk det heller trått med Edvard.
Heimlengt, lite pengar og sjukdom var nokre av grunnane.
Han skulle bli prest, men fullførte ikkje utdanninga si. Noko skuld i dette hadde vel dei tronge økonomiske kåra, men dei litterære interessene drog han òg bort frå embetsstudiet.
Han vart heller ikkje ein del av det skrivande norske fellesskapet knytta til "Det Norske Selskab", krinsen rundt m.a. Johan Herman Wessel.
I staden meldte han seg inn i den danske
"Drejers Klub" (han såg opp til den populære danske diktaren Ewald).

 

 


 

 

Johannes Ewald (1743-1781)
(i Wikipedia kan du lesa meir om denne diktaren.)
Bildet er lånt frå den danske utgåva av Wikipedia

I fleire år sleit Edvard med dårleg økonomi - og breva fortel om korleis han

"midt i et kjøbenhavnsk Vintersøle, kunde drømme om en frisk
norsk Vinter med ringlende Slædebjæller i susende Fart over
den hvide Sneflade. Og hans Barndomsegns Bygdemaal, det
Maal, hvorpaa hans Ragnhild havde talt til ham, hvor underlig
dragende kunde det ikke endnu klinge i hans Ører.
Saa skrev han 9 Sange paa norsk Bygdemaal, rimeligvis i
Begyndelsen af 70erne. Disse Sange have ikke blot det mærkelige
ved sig, at de ere de første i deres Art, paa en vis Maade den første
Spire til den norske Litteratur paa Maalet, men de ere i sig selv
det bedste, S. har skrevet; der er over dem en Naturlighed og
Friskhed, som intet af S.s Digte paa Dansk ejer. Flere af dem
fik saa langt et Liv paa den norske Bondestands Læber, at de
synges den Dag i Dag.
Dansk biografisk Lexikon (1902)

 

- og Olav Solberg skriv i "Hyrdedikting på norsk? Edvard Storms lyriske dikting":

"Sett frå København blir Gudbrandsdalen og heile Norge ein
huldreheim, stengd for alltid for Edvard Storm, men dit ryttaren
rir kvar einaste natt"
(Olav Solberg)

 

Med "Bræger" (eit komisk heltedikt) skifta han i 1774 til dansk, og resten av diktinga hans nyttar dette språket.
Etter kvart betra økonomien seg.
«Adskilligt paa Vers» kom i 1775. Han gav det ut under psevdonymet 'Erland Sivertsen'.
I 1778 kom «Indfødsretten» - for dette diktet fekk han ei årleg heidersgåve på 100 Rdl. frå Kongens Kasse og like mykje frå Arveprinsen (desse summane varierte visstnok likevel noko i dei følgjande åra). Same året gav han ut «Fabler og Fortællinger i den Gellertske Smag»

I 1785 rundar han så av med "Samlede Digte" og etter dette er det meir og meir skulevesen og utdanning som opptek han.

Storm delte

"... Datidens gængse Opfattelse: at det var en Digters
Opgave, ikke just at udsynge det i hans Sjæl, som trængte paa
for at finde Udtryk, men at stræbe efter at udfylde tomme
Rubrikker i Tidens poetiske Litteratur. Imellem S.s samlede Digte
finde vi da ogsaa Læredigte, Oder, Satirer, historiske Romancer,
Selskabssange, Drikkeviser og aandelige Sange. Det allermeste af
dette er uden poetisk Værdi og ogsaa uden litteraturhistorisk
Betydning. Af hans aandelige Sange bleve 10 optagne i
«Evangeliskkristelig Salmebog», men kun et Par af dem slap ind i Roskilde
Konvents Salmebog, og ingen af dem er mere i levende Brug.
Af hans øvrige Digtning har kun én Sang beholdt Livskraft i sig
til vore Dage: «Zinklars Vise» (den stammer vist fra Slutningen
af 1781)."
Dansk biografisk Lexikon (1902)

 

 
Utdrag frå eit brev til Vågå i juli 1777

Edvard gjekk nok stadig med tankar om ein tur heim til Vågå, og han skriv følgjande i eit brev til syster si 11. juli 1777 (- Ho var gift med Peter Munch som var sokneprest i Vågå på den tida):

   
 

Han sende henne òg nytt om kva som var på moten i København:


 

I pakka la han vidare med noteark til henne:


 

Om helsa si seier han:

   

 

Skulereformatoren Edvard Storm

Den siste del av livet tok interessene for skule og utdanning som sagt det meste av tida og arbeidskrafta hans. I 1786 stifta Storm saman med nokre andre «Selskabet for Efterslægten». Dei ville mellom anna arbeide for å få til ein "Realskole for Børn", der skulle det òg om ettermiddagen haldast forelesningar for andre  unge menneske om populære vitskaplege emner.
Før denne realskulen kom i gang las Storm fire timar i veka over «Leveklogskab», Geografi, dansk Sproglære og Græsk og nordisk Mythologi. Ein av elevane
hans var den unge Adam Oehlenschläger. ("Nordens dikterkonge")

Dei første åra arbeidde Storm utan løn, men i 1790 vart han tilsett som ein slags overinspektør og fekk gratis bustad ved skulen. Sentrale fag var morsmålet (dansk), historie, nyare språk og naturfaga.
Undervisninga skulle foregå på ein human, pedagogisk måte, utan det ga
mle "Pryglesystem".

Det var gjennom dette arbeidet han skapte seg eit namn i dansk historie, og det er for dette arbeidet han vert hugsa i Danmark i dag, ikkje for den danske delen av diktinga si.
Ein artikkel om han ved Kulturcentret Assistens har denne overskrifta:

"Oprøret, der ændrede den kirkestyrede skole til en folkeskole, blev anført af en fredens mand, Edvard Storm." (les meir her)

 

Edvard Storm var eit snilt menneske med omsut for mange av dei han møtte på livsvegen. Han hjelpte som tidlegare fortalt fleire av kameratane sine i heimbygda med utdanning og bøker (i bygdeboka for Vågå og Sel fortel Ivar Teigum at han sende ei heil boksamling til Jacob Danielsen, mellom anna med verk av Holberg).

I København tok han seg av fleire.
Lars Jørgensen, ein fattig foreldrelaus skomakarson, hjelpte han gjennom fleire år, til han kunne klare seg sjølv, - og noko seinare tok han seg av ein farlaus bondegut, Poul Rasmussen. Begge dei siste tok attåt mellomnamnet Edvard, (etter Edvard Storm).
Lars Jørgensen vart ein velsett kjøpmann i Kongsberg og Poul E. Rasmussen ein kjend komponist i Danmark
(ifølgje Dansk biografisk Lexikon (1902)

I 1790 vart han beden om å bli med i ein "salmebogkommisjon" som skulle arbeide fram ei ny salmebok. - Og sommaren 1794 vart han utnemnd til å vera ein av direktørane for  det kongelege Theater i København, - men plaga som han lenge hadde vore av dårleg helse gjekk det etter dette berre ein månad før han døydde (29. sept.).

 

 

Dialekt-ordsamlinga

Originalmanuskriptet finns i Videnskabs-selskabet i København.
Ved universitetsbiblioteket i Oslo har dei ein fotostatkopi som mange stader ikkje er så lett å tyde, - men Hans Midtbøe og Randi Kleiven Bjørkvik har båe arbeidd med originalteksten, og dei meiner (ifølgje Vestad) at Storm må ha skrive ned dei fleste orda på 1770-talet

Det ser ut til at Storm si ordsamling tok til rundt 1769, like før han reiste til Danmark andre gongen. Han har så halde fram med arbeidet i dei første åra i København, - og da Hjorthøy i 1785 gav ut boka si om Gudbrandsdalen der ordsamlinga til presten Paul Dybdahl er med, supplerte Storm ordlista si med ord frå denne (sjå Vestad s. 17).

Heile samlinga inneheld rundt 1500 oppslagsord, omlag 60 prosent er substantiv, vel 20 prosent verb, 15 prosent adjektiv - og resten høyrer til dei andre ordklassene (Vestad).

Utsnitt frå dialekt-ordsamlinga (kopien i Oslo)

 

Jon Peder Vestad: Ord og år

Vestad har i hovudoppgåva si teke for seg adjektiv frå ord-samlinga til Storm. Han seier sjølv:

"Med denne oppgåva vil eg undersøke kva som har skjedd med dei adjektiva og perfektum partisippa Edvard Storm har med i ordsamlinga si. Samstundes vil eg gjera adjektiva han skreiv ned tilgjengeleg for lesarar i dag. Materialet byggjer på intervju av 45 heimelsfolk fordelt på tre generasjonar, og informantane er alle  busette i Vågå ..."

Eg tek her med eit døme frå arbeidet hans.

Hal-nugjin -- Haardfør ...
a) vanskeleg, trevaleg, slitsam
b) hardtydd; grisk
c) uthaldande, hardbalen; flink, sterk


I 1994 er Hal-nugjin brukt av to tredelar (66%) av heimelsfolka, men utsiktene for ordet vert av Vestad vurdert til å vera ein mellomting mellom 'dårleg' og 'brukbar'.

"Fire av dei som kjenner ordet i gruppa med dei yngste heimelsfolka, er gutar. Ein gut og ei jente bruker ordet. Tyding a) er den dominerande, og b) og c) er båe nemnde av om lag like mange." (Vestad, s105)

Hovudoppgåva til Vestad inneheld i det heile mykje interessant stoff. Eg hadde gjerne sett at han hadde gjort det tilgjengeleg på nettet. :-)

 

 


Linerla er ein vanleg gjest ved setrene i fjellbandet i Nord-Gudbrandsdalen

"Æille Fugle læt se høyre,
Tiur sit paa Furu-Kvist,
Kaar som kjeinné att sin Maakaa,
Syng mæ Hógna: Takk for sist!"
Sæter-Reise

 
 
                   
                   
 


Ei omtrentleg tidsline for
Edvard Storm
 

Litt om verda på den tida Edvard
Storm levde

 

1749

Edvard Storm vart fødd i prestegarden i Vågå
(21 august)


- I 1754 døydde Ludvig Holberg.
- I 'sjuårskrigen' 1756-63 kjempa England og Frankrike om kven som skulle bli den store kolonimakta i verda. Med siger her la England noko av grunnlaget for koloniriket sitt, - sjølv om dei gjennom den amerikanske fridomskrigen nokre år seinare (1775-83) mista store område i Nord-Amerika.
  - I Europas musikkliv møter vi Mozart (1756-1791),
  - Edvard Storm reiste frå Vågå til Oslo fyrste gongen omtrent på den tida ein tok til å dyrke  poteter her til lands - rundt 1760. Denne C-vitaminkjelda gjorde sitt til at skjørbuk, ein heller vanleg sjukdom og på landsbygda, forsvann (- utan at folk eigentleg skjønte kvifor).
  - I 1769, da Storm reiste til Danmark for andre gong, patenterte James Watt ein forbetra versjon av dampmaskina  i England - og med det var den industrielle revolusjon i full gong.
  - James Cook oppdaga Australia (1770) medan Edvard skreiv 'Dølevisene'.
  - I 1789, eit par år etter at Storm tok til som styrar for "Efterslegtselskabets Skole",  herja Storofsen Gudbrandsdalen og Vågå,
  - Same året storma franskmennene Bastillen, og den franske revolusjonen starta - fridom, likskap og brorskap.
  - og i 1799 fann ein Rosettasteinen i Egypt - nøkkelen til forståing av hieroglyfane.

1761-65 Elev ved katedralskulen i Oslo
1765-66 Student i København
1766-69 Opphald i Vågå og huslærar i
Lesja
1769 Tilbake til København (juli)
  1770? "Døleviser" (det er mogleg at han byrja med visene alt medan han var heime i Vågå i 1768-69)  
1778 Med „Indfødsretten i fire Sange“
vann Storm ei konkurranse der
m.a.  den kjende diktaren Johs. Ewald deltok. Med dette vart
han kjend som diktar og
tildelt ei årleg heidersgåve.
1780 Årleg heidersgåve på 100 riks-
dalar (varierte noko) frå kongen, Christian VII si private kasse
("Partikulærkassen")
1786-94 Bestyrer for "Efterslægtselska-
bets Skole"
1794 (29 september) berre 45 år gamal
   

Takk til Norddalsarkivet i Vågå for lån av bildet frå Storm si grav i København
(Foto: Erland Grev 1975)

Ei omsetting av den latinske innskrifta på gravsteinen til Edvard Storm
Norddalsarkivet i Vågå

     
  Kjelder:
  • Edvard Storm Døla-viser (Red: Torgeir Mageli saman med ei arbeidsgruppe samansett av Erland Grev, Ola Grøsland og Hans H. Holen - Dølaringen Boklag 1994)
    (For den norske delen av Storms dikting er denne boka det sentrale verket.)
  • Jon Peder Vestad: "Ord og År" Adjektiv frå 1700-talet hos tre generasjonar vagværar i 1990-åra
    (hovudoppgåve ved Universitetet i Oslo - Institutt for nordistikk og litteraturvitskap - Hausten 1994)
  • Jon Peder Vestad: Ord og ordoverleving i vågåmålet
  • Dansk biografisk Lexicon XVI Bind (Projekt Runeberg)
  • Edvard Storm Dølevisor, utgjevne av Halfdan Halvorsen med teikningar av Kristen Holbø
  • (Sjå www.maihaugen.no - (Prestegarden fra Vågå)
  • Halfdan Halvorsen: Kjelda er Wikisource, som har henta dette frå Lesebok for høgre skular. Utvalde lesestykke i bygdemaal og landsmaal ved Arne Garborg og Ivar Mortenson. Tridje upplag. Kristiania: Alb. Cammermeyers Forlag 1901. Elektronisk utgåve 2003 ved Jon Grepstad)
  • Aasentunet: Ivar Aasen-tunet er eit nasjonalt dokumentasjons- og opplevingssenter for nynorsk skriftkultur. ... Ivar Aasen-tunet inneheld m.a. store boksamlingar, utstillingar, og ein butikk med mange godbitar.
  • Årbok for Gudbrandsdalen, 1950 s.191ff
  • Kulturcentret Assistens "Oprøret, der ændrede den kirkestyrede skole til en folkeskole, blev anført af en fredens mand, Edvard Storm.
  • Kalliope Adam Oehlenschläger (1779-1850) og Edvard Storm
  • Norddalsarkivet i Vågå
  • Olav Solberg: Hyrdedikting på norsk? Edvard Storms lyriske dikting. Nordlit nr 11 Universitetet i Tromsø

Dersom du finn feil i teksten - eller har utfyllande informasjon kan du sende ei melding hit

 

 


Takk til Ola Grøsland, o
g Gudmund Harildstad for hjelp med å finne stoff til denne artikkelen.
Her spelar Ola Grøsland opp til festleg samvær på Klones i juni 2005