|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
1749-1794
Døleviser og
Dialekt-ordsamling
|
|
|
Web: Geir Neverdal
www.otta2000.com
(Oppdatert
02.09.2017) |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Oppveksten i Norge
Tida i Danmark
Utdrag frå eit brev til Vågå i juli 1777
Skulereformatoren
Edvard Storm
Jon Peder Vestad:
Ord og år
Litt om verda på den
tida Edvard
Storm levde
Dikting
Dialekt-ordsamling
Kjelder
|
|
|
|
|
"Farvæl Kve, som ofte gjórde
Bloutast Blómster-Seing 'pum me"
Heimreise fraa Sætern
|
|
Lyrikk
|
|
|
|
Dølevisene:
|
|
|
|
Sæter-Reise
Heimreise fraa
Sætern
Førkja aat Guté
Færmæinn
Huldré aa'n Eilland
|
Skóg-Møté hass Torgjér Sjeille
Æilderdómen
Aat Mónkjé
|
|
|
|
|
|
|
Nokre av dei danske dikta
Storm skreiv:
Pounchens Dyder
Ode
til mine Urtepotter
Arrig slog Stærkodder Rynker på Næsen
At
være glad er det en Kunst
|
Zinklars
Vise |
|
|
Oppvekst
Edvard Storm er ein av dei tidlege diktarane frå Gudbrandsdalen. Han vart fødd i august 1749, på prestegarden i
Vågå.
Mora, Ingeborg Birgitte Røring, var dotter til skrivaren i Gjerdrum og
andre kona til presten Johan Storm.
Far hans - presten - var bygut. Han kom frå Sagene i Oslo og var son
av ein smed der, - fortel Jon Peder Vestad i avhandlinga "Ord og
År".
Johan Storm var godt likt i Vågå.
Ivar Kleiven seier han var ein av dei beste
prestane Vågå har hatt.
"... ein rett-tenkt og
rett-vis Mann som gjorde Aalvor taa aa bera Umsorg for Sokne-Bonom
sine."
- eit godt miljø for Edvard i dei fyrste
barneåra.
Ein av grunnane kan òg vera at han kravde lite av kyrkjelyden når
det gjaldt bygningane på prestegarden
(det var før i tida ofte vanskeleg å få endane til å møtest for dei som
budde i fjellbygdene, - og skattar og andre pålegg var ei tung bør
for bygdefolket.):
- Ved synsforretninga i
1745, da Storm tok over kallet, viste det seg at husa var
temmeleg dårlege, utbetringa av m.a. grunnmur, tak og
vindauge vart rekna til å koste heile 110 riksdalar. - Det vart der bestemt at 'allmuen' skulle sørge for reparasjon av begge
bygningane, men det ser ut til at Storm i stor grad tok seg av
desse utgiftene sjølv.
|
|
Frå
Vågå prestegard
- i dag på Maihaugen |
|
Halfdan Halvorsen skriv følgjande om oppveksten til Edvard Storm:
|
|
|
"Det var ikkje stusslegt i den heimen. Systkini var
mange, fâren var ein kvik og kverv* liten mann, streng i sitt
embætte, men gladvær og lentug* heime; og han song so fagert.
Edvard var liten av vokster, eit barn med stort vit, stillferleg og
stød, framifraa snild, likt av alle.
Sumar og vinter gjekk leiken ute saman med bygdeborni under det
namngjetne Prestberget eller ovanpaa. Det berget var for honom, som
det er for borni til denne dag, "jutuls hus og trolls palads".
Jutulen som der bur er ein kvasslynd* men godvoren rise, god
vagvær*, vyrk* for bygdi, og serleg for prestegarden.
Midt paa veggen, beint imot kyrkja, som ligg paa flòti* nedunder,
stend* døri, Jutulporten, høg og breid, ljosare enn veggen, som skyt
lite lenger fram; rake kvitleggja bjørker stend framanfyre. Døri er
attlati* - for det meste i minsto.
Borni, dei modige av deim, kastar stein paa og ropar: "Jutul, lat
upp!" men aa venta og sjaa um han paa det lèt upp, det hev ikkje dei
djervaste mod til. Men upp-lati hev ho daa vore tvo gongjer som me
veit um. Det var daa jutulen kasta smørknoda* etter kyrkjeklokkorne,
fyrste gongen dei lét; og det var den jolenatti - det er no um lag
halvtridje hundrad aar sidan - daa han hadde skytsa* Jehans Blessom
fuglevegen* heim fraa Kjøpenhamn.
- Jau, der var gaman og der var gruv for ei barnesjæl. Edvard Storm
gløymde aldri jutulen og berget. Han skulde sidan faa endaa dyrare
minne bundne til dette berget enn dei fraa barneleiken."
(Kilde: Wikisource som har
henta dette frå Lesebok for høgre skular. Utvalde lesestykke i
bygdemaal og landsmaal ved Arne Garborg og Ivar Mortenson. Tridje
upplag. Kristiania: Alb. Cammermeyers Forlag 1901. Elektronisk
utgåve 2003 ved Jon Grepstad)
|
- kverv: rask.
- lentug: munter,
skjemtfull.
- vagvær: person frå
Vågå.
- vyrk: umhugsam.
- kvasslynd: snarsint
- flòti: flata
- stend: står
- attlati: stengd
- smørknoda: det ferdigkinna smøret
- skytsa: skyssa, frakta
- fuglevegen: luftvegen
Vågå kyrkje
(les meir om kyrkja
her)
|
|
Jutulporten - sett frå sentrum
|
|
Alt som
tolvåring vart Edvard sendt til Oslo. Der var han elev ved
Katedralskulen i tre år.
Han
gjorde det bra her, og etterpå gjekk ferda til Danmark .
Han tok "Examen artium"*
ved universitetet i København, - men etter berre eitt år måtte
Edvard reise attende til Norge og Vågå, anten det no var på grunn av
sviktande helse eller pengemangel.
Dei tre åra frå 1766-1769 var han såleis attende i Gudbrandsdalen. Han
var da i slutten av tenåra.
Eit halvår arbeidde han som huslærar hos presten på Lesja, - og elles
var han i heimbygda lærar for to kameratar - som begge seinare vart
skulemeistrar, fortel Vestad.
Den eine av desse var 17-åringen Jacob Danielsen, tenestegut i
prestegarden, seinare både skulemeister og klokkar.
Jakob og Edvard held lenge kontakten.
(Det siste brevet ein kjenner til var frå 1777,
åtte år etter at Storm drog frå Norge.*)
Det var på denne tida
(1769) han tok til å skrive ned ord og
uttrykk frå Vågå-målet.
(meir om ordsamlinga
seinare).
Sume meiner
og at han byrja skrive dølevisene, medan andre hevder i det minste nokre
av dei vart til i dei fyrste åra han gjekk i København og lengta heim
til Vågå.
|
*
(Først frå 1796 vart det mogleg å
ta
examen artium, - på den tid
universitetets førsteeksamen - ved
Katedralskulen i Oslo)
* (Dansk
biografisk Lexicon s.467 1902)
|
|
|
|
|
|
Tida i
Danmark
I
1769 (juli) reiste han på nytt til København, - denne gong for godt -
han kom ikkje attende til Norge meir.
Avreisa
fall nok ikkje lett for han. Halfdan Halvorsen fortel:
|
|
|
Her paa Vaagaa hadde
han og, den unge Edvard, si fyrste kjærleiks-soga; ho vart visst
hans siste og. Gjenta heitte Ragnhild Hamar, og var fraa ein liten
gard paa Lalm. Ho var ei myrkhærd, blaaøygd, rundleitt, væn gjenta,
blid og stillferleg, som Edvard sjølv. Edvard hugsa ikkje paa at han
var presteson og preste-emne, og ho berre bondegjenta, og dei tykte
dei var eit "hjonslegt par" - som dei og var. Men gamle Johan Storm
hadde ei onnor meining, og ein dag gav han guten, som trudde alt var
halde so vel dult, ein kald straale - Edvard hev sjølv fortalt det
til Knud L. Rahbek: - "Kom, Edvard," sa fâren, og peika paa ein hane
som gjekk og gjorde seg til, "kom og se hvor forlibt den er; der
fattes intet andet end at den skulde gjøre vers."
|
|
|
|
Den
fyrste tida i København gjekk det heller trått med Edvard.
Heimlengt, lite pengar og sjukdom var nokre av grunnane.
Han skulle bli
prest, men fullførte ikkje utdanninga si. Noko skuld i dette hadde vel
dei tronge økonomiske kåra, men dei litterære interessene drog han òg
bort frå embetsstudiet.
Han vart heller ikkje ein del
av det skrivande norske fellesskapet knytta til "Det Norske Selskab",
krinsen rundt m.a. Johan Herman Wessel.
I staden meldte han seg inn i den danske
"Drejers
Klub" (han såg opp til den populære danske diktaren Ewald).
|
|
|
|
|
|
|
|
Johannes Ewald (1743-1781)
(i Wikipedia kan du
lesa meir om denne diktaren.)
Bildet er lånt frå den danske utgåva av Wikipedia |
|
|
I
fleire år sleit Edvard med dårleg økonomi - og breva fortel om korleis han
"midt i et
kjøbenhavnsk Vintersøle, kunde drømme om en frisk norsk Vinter med ringlende Slædebjæller i susende Fart over
den hvide Sneflade. Og hans Barndomsegns Bygdemaal, det Maal, hvorpaa hans Ragnhild havde talt til ham, hvor underlig
dragende kunde det ikke endnu klinge i hans Ører. Saa skrev han 9 Sange paa norsk Bygdemaal, rimeligvis i Begyndelsen af 70erne. Disse Sange have ikke blot det mærkelige
ved sig, at de ere de første i deres Art, paa en vis Maade den
første Spire til den norske Litteratur paa Maalet, men de ere i sig selv det bedste, S. har skrevet; der er over dem en Naturlighed og Friskhed, som intet af S.s Digte paa Dansk ejer. Flere af dem fik saa langt et Liv paa den norske Bondestands Læber, at de synges den Dag i Dag.
Dansk biografisk Lexikon
(1902)
|
|
|
-
og Olav Solberg skriv i "Hyrdedikting på norsk? Edvard Storms lyriske
dikting":
"Sett frå København
blir Gudbrandsdalen og heile Norge ein
huldreheim, stengd for alltid
for Edvard Storm, men dit ryttaren
rir kvar einaste natt"
(Olav
Solberg)
|
|
|
Med "Bræger" (eit komisk heltedikt) skifta han i 1774 til dansk, og
resten av diktinga hans nyttar dette språket. Etter kvart betra økonomien seg.
«Adskilligt paa Vers» kom i 1775. Han gav det ut under psevdonymet
'Erland
Sivertsen'. I 1778 kom «Indfødsretten» - for dette diktet fekk han
ei årleg heidersgåve på 100 Rdl. frå Kongens Kasse og like mykje frå
Arveprinsen (desse summane varierte visstnok likevel noko i dei følgjande åra).
Same året gav han ut «Fabler og
Fortællinger i den Gellertske Smag»
I 1785
rundar han så av med "Samlede Digte" og etter dette er det meir og meir
skulevesen og utdanning som opptek han.
Storm
delte
"... Datidens gængse
Opfattelse: at det var en Digters Opgave, ikke just at udsynge det i hans Sjæl, som trængte paa for at finde Udtryk, men at stræbe efter at udfylde tomme Rubrikker i Tidens poetiske Litteratur. Imellem S.s samlede Digte finde vi da ogsaa Læredigte, Oder, Satirer, historiske Romancer, Selskabssange, Drikkeviser og aandelige Sange. Det allermeste af dette er uden poetisk Værdi og ogsaa uden litteraturhistorisk Betydning. Af hans aandelige Sange bleve 10 optagne i «Evangeliskkristelig Salmebog», men kun et Par af dem slap ind i
Roskilde Konvents Salmebog, og ingen af dem er mere i levende Brug. Af hans øvrige Digtning har kun én Sang beholdt Livskraft i sig til vore Dage: «Zinklars Vise» (den stammer vist fra Slutningen af 1781)."
Dansk biografisk Lexikon (1902)
|
|
|
Utdrag frå eit brev
til Vågå i juli 1777
|
|
|
Edvard
gjekk nok stadig med tankar om ein tur heim til Vågå, og han skriv
følgjande i eit brev til syster si 11. juli 1777 (- Ho var gift med
Peter Munch som var sokneprest i Vågå på den tida):
|
|
|
|
Han
sende henne òg nytt om kva som var på moten i København:
|
|
|
|
I pakka
la han vidare med noteark til henne:
|
|
|
|
Om
helsa si seier han:
|
|
|
|
|
|
|
|
Skulereformatoren
Edvard Storm
Den siste del av livet tok interessene for skule og utdanning som sagt
det meste av tida og arbeidskrafta hans. I 1786
stifta Storm saman med nokre andre «Selskabet for Efterslægten». Dei
ville mellom anna arbeide for å få til ein
"Realskole for Børn", der skulle det òg om ettermiddagen haldast
forelesningar for andre unge menneske om populære vitskaplege
emner.
Før denne realskulen kom i gang las Storm fire timar i veka over «Leveklogskab»,
Geografi, dansk Sproglære og Græsk og nordisk Mythologi. Ein av elevane
hans var den
unge
Adam Oehlenschläger.
("Nordens
dikterkonge")
Dei
første åra arbeidde Storm utan løn, men i 1790 vart han tilsett som ein
slags overinspektør og fekk gratis bustad ved skulen. Sentrale fag var
morsmålet (dansk), historie, nyare språk og naturfaga.
Undervisninga skulle foregå på ein human, pedagogisk måte, utan det gamle
"Pryglesystem".
Det var
gjennom dette arbeidet han skapte seg eit namn i dansk historie, og det
er for dette arbeidet han vert hugsa i Danmark i dag, ikkje for den
danske delen av diktinga si.
Ein artikkel om han ved
Kulturcentret Assistens har denne overskrifta:
"Oprøret, der ændrede
den kirkestyrede skole til en folkeskole, blev anført af en fredens
mand, Edvard Storm."
(les meir her)
Edvard
Storm var eit snilt menneske med omsut for mange av dei han møtte på
livsvegen. Han hjelpte som tidlegare fortalt fleire av kameratane sine i
heimbygda med utdanning og bøker (i bygdeboka for Vågå og Sel fortel
Ivar Teigum at han sende ei heil boksamling til
Jacob Danielsen, mellom anna med verk
av Holberg).
I København tok han seg av fleire.
Lars Jørgensen, ein fattig
foreldrelaus skomakarson, hjelpte han gjennom fleire år, til han kunne
klare seg sjølv, - og noko seinare tok han seg av ein farlaus bondegut,
Poul Rasmussen. Begge dei siste tok attåt mellomnamnet Edvard, (etter
Edvard Storm).
Lars Jørgensen vart ein velsett kjøpmann i Kongsberg og Poul E.
Rasmussen ein kjend komponist i Danmark
(ifølgje Dansk biografisk Lexikon (1902).
I 1790
vart han beden om å bli med i ein "salmebogkommisjon" som skulle arbeide
fram ei ny salmebok. - Og sommaren 1794 vart han utnemnd til å vera ein
av direktørane for det kongelege Theater i København, - men plaga
som han lenge hadde vore av dårleg helse gjekk det etter dette berre ein
månad før han døydde (29. sept.).
|
|
|
|
Dialekt-ordsamlinga
Originalmanuskriptet finns i Videnskabs-selskabet i København.
Ved universitetsbiblioteket i Oslo har dei ein fotostatkopi som mange
stader ikkje er så lett å tyde, - men Hans Midtbøe og Randi Kleiven
Bjørkvik har båe arbeidd med originalteksten, og dei meiner
(ifølgje Vestad) at Storm må ha skrive ned dei fleste orda på 1770-talet
Det ser
ut til at Storm si ordsamling tok til rundt 1769, like før han reiste
til Danmark andre gongen. Han har så halde fram med arbeidet i dei
første åra i København, - og da Hjorthøy i 1785 gav ut boka si om
Gudbrandsdalen der ordsamlinga til presten Paul Dybdahl er med,
supplerte Storm ordlista si med ord frå denne (sjå Vestad s. 17).
Heile
samlinga inneheld rundt 1500 oppslagsord, omlag 60 prosent er
substantiv, vel 20 prosent verb, 15 prosent adjektiv - og resten høyrer
til dei andre ordklassene (Vestad).
|
|
|
Utsnitt frå dialekt-ordsamlinga (kopien i Oslo)
|
|
Jon Peder Vestad:
Ord og år
Vestad
har i hovudoppgåva si teke for seg adjektiv frå ord-samlinga til Storm.
Han seier sjølv:
"Med denne oppgåva
vil eg undersøke kva som har skjedd med dei adjektiva og perfektum
partisippa Edvard Storm har med i ordsamlinga si. Samstundes vil eg
gjera adjektiva han skreiv ned tilgjengeleg for lesarar i dag.
Materialet byggjer på intervju av 45 heimelsfolk fordelt på tre
generasjonar, og informantane er alle busette i Vågå ..."
Eg tek
her med eit døme frå arbeidet hans.
Hal-nugjin
-- Haardfør ...
a) vanskeleg, trevaleg, slitsam
b) hardtydd; grisk
c) uthaldande, hardbalen; flink, sterk
I
1994 er
Hal-nugjin
brukt av to
tredelar (66%) av heimelsfolka, men utsiktene for ordet vert av Vestad
vurdert til å vera ein mellomting mellom 'dårleg' og 'brukbar'.
"Fire av dei som
kjenner ordet i gruppa med dei yngste heimelsfolka, er gutar.
Ein gut og ei jente bruker ordet. Tyding a) er den
dominerande, og b) og c) er båe nemnde av om lag like mange."
(Vestad, s105)
Hovudoppgåva til Vestad inneheld i det heile mykje interessant stoff. Eg
hadde gjerne sett at han hadde gjort det tilgjengeleg på nettet. :-)
|
|
|
Linerla er ein vanleg gjest ved setrene i
fjellbandet i Nord-Gudbrandsdalen
"Æille Fugle læt se høyre,
Tiur sit paa Furu-Kvist,
Kaar som kjeinné att sin Maakaa,
Syng mæ Hógna: Takk for sist!"
Sæter-Reise |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Ei omtrentleg
tidsline for
Edvard Storm
|
Litt om verda på den
tida Edvard
Storm levde |
|
|
1749 |
Edvard Storm vart fødd i
prestegarden i Vågå
(21 august) |
■
- I 1754 døydde Ludvig Holberg.
■
- I 'sjuårskrigen' 1756-63 kjempa England og Frankrike om kven som
skulle bli den store kolonimakta i verda. Med siger her la England noko av
grunnlaget for koloniriket sitt, - sjølv om dei gjennom den amerikanske
fridomskrigen nokre år seinare (1775-83) mista
store område i Nord-Amerika.
■
-
I Europas musikkliv møter vi Mozart (1756-1791),
■
- Edvard Storm reiste frå Vågå til Oslo fyrste gongen omtrent på den tida ein
tok til å dyrke poteter her til lands - rundt 1760. Denne
C-vitaminkjelda gjorde sitt til at skjørbuk, ein heller vanleg sjukdom og på
landsbygda, forsvann (- utan at folk eigentleg skjønte kvifor).
■
- I 1769, da Storm reiste til Danmark for andre gong, patenterte James Watt
ein forbetra versjon av dampmaskina i England - og med det var den industrielle revolusjon i full
gong.
■
-
James Cook oppdaga Australia (1770) medan Edvard skreiv 'Dølevisene'.
■
-
I 1789, eit par år etter at Storm tok til som styrar for "Efterslegtselskabets
Skole", herja Storofsen Gudbrandsdalen og Vågå,
■
- Same året storma franskmennene Bastillen, og den franske revolusjonen
starta - fridom, likskap og brorskap.
■
- og i 1799 fann ein Rosettasteinen i Egypt - nøkkelen til forståing av
hieroglyfane. |
|
|
1761-65 |
Elev ved katedralskulen i Oslo |
|
|
1765-66 |
Student i København |
|
|
1766-69 |
Opphald i Vågå og huslærar i
Lesja |
|
|
1769 |
Tilbake til København (juli) |
|
|
1770? |
"Døleviser" (det er
mogleg at han byrja med visene alt medan han var heime i Vågå i 1768-69) |
|
|
1778 |
Med „Indfødsretten i fire
Sange“
vann Storm ei konkurranse der
m.a. den kjende diktaren Johs. Ewald deltok. Med dette vart
han kjend som diktar og
tildelt ei årleg heidersgåve. |
|
|
1780 |
Årleg heidersgåve på 100 riks-
dalar (varierte noko) frå kongen, Christian VII si private kasse
("Partikulærkassen") |
|
|
1786-94 |
Bestyrer for "Efterslægtselska-
bets Skole" |
|
|
1794 |
┼(29
september) berre 45 år gamal |
|
|
|
|
|
|
|
Takk til
Norddalsarkivet
i Vågå for lån av bildet frå Storm si grav i København
(Foto: Erland Grev 1975)
Ei omsetting av den latinske
innskrifta på gravsteinen til Edvard Storm
Norddalsarkivet
i Vågå |
|
|
|
|
|
|
Kjelder:
- Edvard Storm
Døla-viser (Red: Torgeir Mageli saman med ei arbeidsgruppe samansett av
Erland Grev, Ola Grøsland og Hans H. Holen - Dølaringen Boklag 1994)
(For den norske delen av Storms dikting er denne boka det sentrale
verket.)
- Jon Peder Vestad: "Ord og År"
Adjektiv frå 1700-talet hos tre generasjonar vagværar i 1990-åra
(hovudoppgåve ved Universitetet i Oslo - Institutt for nordistikk og
litteraturvitskap - Hausten 1994)
- Jon Peder Vestad:
Ord og ordoverleving i
vågåmålet
-
Dansk biografisk
Lexicon XVI Bind (Projekt Runeberg)
- Edvard Storm
Dølevisor, utgjevne av Halfdan Halvorsen med teikningar av Kristen Holbø
- (Sjå
www.maihaugen.no - (Prestegarden fra
Vågå)
- Halfdan Halvorsen:
Kjelda er
Wikisource, som har henta dette frå Lesebok for
høgre skular. Utvalde lesestykke i bygdemaal og landsmaal ved Arne
Garborg og Ivar Mortenson. Tridje upplag. Kristiania: Alb. Cammermeyers
Forlag 1901. Elektronisk utgåve 2003 ved
Jon Grepstad)
-
Aasentunet:
Ivar Aasen-tunet er eit nasjonalt dokumentasjons- og opplevingssenter
for nynorsk skriftkultur. ...
Ivar Aasen-tunet inneheld m.a. store
boksamlingar,
utstillingar, og ein
butikk med mange godbitar.
- Årbok for
Gudbrandsdalen, 1950 s.191ff
-
Kulturcentret Assistens
"Oprøret, der
ændrede den kirkestyrede skole til en folkeskole, blev anført af en
fredens mand, Edvard Storm.
-
Kalliope
Adam Oehlenschläger
(1779-1850) og Edvard Storm
-
Norddalsarkivet i Vågå
-
Olav Solberg:
Hyrdedikting på norsk? Edvard Storms lyriske dikting.
Nordlit nr 11 Universitetet i Tromsø
Dersom du finn feil i teksten
- eller har utfyllande informasjon
kan du sende ei melding hit
|
|
Takk til Ola Grøsland, og Gudmund
Harildstad for hjelp med å finne stoff til denne artikkelen.
Her spelar Ola Grøsland opp til festleg samvær på Klones i juni 2005 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|