|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Bilder fra
Startsiden og noen av undersidene
www.otta2000.com
(Geir Neverdal) |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Tips:
Denne siden er innholdsrik
Dersom du leter etter et ord, et uttrykk, eller en link på
en side med mye tekst kan du gjøre følgende:
Hold nede Ctrl-knappen
på tastaturet og trykk
f. Da vil
en søkefunksjon poppe opp et sted på
siden.
Skriv inn søkeord/uttrykk og
trykk enter. Du vil da bli vist neste forekomst av ordet/uttrykket på
siden.
|
|
|
|
|
|
Dagens bilder: 2015
Dagens bilder: 2014
Dagens bilder: 2012/2013
Dagens bilder: 2011
Dagens bilder: 2010
Dagens bilder:
2009 Juli-September
Dagens bilder:
2009 April-Juni
Dagens bilder:
2009 Januar-Mars
Dagens bilder:
2008 |
|
|
|
|
Dagens bilde:
Oppdatert
3. januar 2017 |
|
Arkivfoto - Mjøsbrua |
|
Tidligere bilder fra startsiden
her |
|
|
|
|
Dagens bilde:
Oppdatert
8. desember 2016
Stasjonsparken - Otta |
|
Takk til Stian Høglien som skaffet bildet
|
|
Jernbaneparken/Stasjonsparken ble anlagt like etter at jernbanen kom
til Otta (1896).
Anlegget ble stelt av tilreisende jernbanegartnere hver vår og
sommer.
De mange vakre parkanleggene som omkranset stasjonsbygningene rundt
omkring i Norge representerte noe nytt og annerledes.
Plener, rosebed, busker og hageganger hørte med, og som regel var
flaggstangen sentralt plassert i parken. En flink stasjonsmester
satte sin ære i å holde området ryddig og velstelt, men så hadde han
også som regel en stor stab som kunne gjøre jobben, forteller
Lokalhistoriewiki.
Ved enden av parken sees Mostugubui, senere Otta Apotek.
Per Bakke: |
|
|
|
|
|
"Sigurd
Blekastad startet med butikk på Mostugu på slutten av 1860-årene.
Den gamle Mostugubui måtte i 1896 flyttes på sørsiden av vegen for å
gi plass for jernbaneparken. Her kom det etter datidens målestokk
opp et moderne landhandleri med eget bakeri og med hotellvirksomhet
i 2. etasje, inntil hotellet stod ferdig i 1897.
Samme året døde stortingsmann Sigurd Blekastad. Enka, Lina
Blekastad, drev butikken fram til i 1902, da sønnen Ivar Sigurdsen
Blekastad overtok. I 1903 ble det spørsmål etter lokaler til et nytt
apotek som skulle åpnes på Otta. Hele butikkbygningen ble nå leid
bort til apotek med leilighet i 2. etasje for apotekeren. Derved
opphørte Mostugubui etter 35 års drift."
(Per Bakke/selhistorie.no)
|
|
|
Tusenårssted
12 oktober 2002. Etter
lang tids anleggsarbeid ble stasjonsparken på Otta, tusenårsstedet i
Sel kommune gjenåpnet.
Nyåpningen var resultatet av et samarbeid mellom Handelsstanden
på Otta, Staten/Aetat og Sel Kommune.
Les
mer. |
|
|
Arkivbilde fra høsten
2010
Lagt ut 2. desember 2016
|
|
|
|
|
|
Tidligere bilder fra startsiden
her |
|
|
|
|
Dagens bilde: |
|
Hva er dette?
Lagt ut 25. november 2016
|
|
|
|
|
|
Tidligere bilder fra startsiden
her |
|
|
|
|
Dagens bilde: |
|
Sommerminne
Lagt ut 14. november 2016
|
|
|
Gullkurv/Gullkorg (Doronicum),
planteslekt i kurvplantefamilien med 39 (antallet
varierer hos de forskjellige kildene) arter i Europa, Asia og
Nord-Afrika. Ingen opprinnelig viltvoksende arter i Norge, men
stauder med vakre gule blomster kan plantes i hager over hele
landet. Hardføre arter som trives i noe skygge og fuktig jord. (SNL) |
|
|
|
|
|
Tidligere bilder fra startsiden
her |
|
|
|
|
Dagens bilde: |
|
Så ble det vinter
Lagt ut 7. november 2016
|
|
|
|
|
|
Tidligere bilder fra startsiden
her |
|
|
|
|
Dagens bilde: |
|
Vannliljer/Nøkkroser
Lagt ut 23. oktober 2016
|
Rød nøkkrose er kommuneblomsten til
Nærøy
(Nord-Trøndelag).
|
|
Ifølge
Norsk Hagedamforening er et ti-talls sorter vinterherdige i
Norge Näckrosväxter (Nymphaeaceae)
är en växtfamilj där plantorna växer i stillastående eller långsamt
strömmande sötvatten. De slår rot i dybotten och bladen och
blommorna flyter på vattenytan. Det finns omkring 60 arter som
placeras i sex släkten.
Näckrosorna kan delas in i två grupper, härdiga och tropiska. De härdiga
blommar bara under dagen, men de tropiska kan blomma både på dagen
och natten.
I Sverige finns tre arter, gul näckros (Nuphar luteum) och
dvärgnäckros (Nuphar pumila) i släktet gulnäckrossläktet samt vit
näckros (Nymphaea alba) i näckrossläktet. Den röda näckrosen tillhör
samma art som vit näckros och har på grund av en eventuell mutation
blivit röd.
(Svensk
Wikipedia) |
|
|
|
|
|
Tidligere bilder fra startsiden
her |
|
|
|
|
Dagens bilde: |
|
Uladammen
Lagt ut 13. oktober 2016
|
Tømming av fangdammen hausten 2016
(Foto: Palmar Ruste)
|
|
Like nord for Otta, på Selsverket,
renn sideelva Ula ut i Lågen.
Ula har opp gjennom tidene ofte laga vanskar. Ho renn gjennom lange
strekningar med leirblanda grus, - og i vårflaumen vart delar av
denne massen frakta ned i hovuddalføret. Her la grusen seg att,
Lågen vart demd opp - og Selsmyrene overflømde.
For å unngå dette bygde ein i
1878-79 - med statlege midlar - ein dam som skulle fange opp
grusmassane før dei kom så langt at dei gjorde skade ...
(Les
meir om Uladammen her) |
|
|
|
|
|
Tidligere bilder fra startsiden
her |
|
|
|
|
Dagens bilde: |
|
Motiv fra Gudbrandsdalen
Lagt ut 2. oktober 2016
|
|
|
Dalene i området er formet av
elver og isbreer. Breenes erosjon har preget landskapet sterkest.
Dalbunnene er stort sett vide, men liene er bratte (U-formede
daler). Dalformene og fjellandskapet mellom dem veksler alt etter
berggrunnen.
I de øverste deler av Gudbrandsdalen vokser furuskog på mektige
sandlag, avsatt i en bredemt sjø som lå her i slutten av istiden. De
høyeste fjellene i Gudbrandsdalen finnes i Jotunheimen på vestsiden
og i Dovrefjell og Rondane på østsiden av hoveddalen. Alle disse
fjellområdene har topper over 2000 moh. (bl.a. Galdhøpiggen 2469
moh.).
De høyeste partiene i Jotunheimen består av magmatiske bergarter,
mens de i Dovre og Rondane er bygd opp av lys, hard sandstein
(sparagmitt). Ved forvitring danner sparagmitten næringsfattig
mineraljord, og vegetasjonen er sparsom innen disse fjellområdene,
særlig i Rondane, der sparagmitten har størst utbredelse. Rundt de
høyeste fjellene ligger andre sedimentære bergarter av forskjellig
opprinnelse.
I flere av sidedalene og på store deler av Dovre har vi mer eller
mindre omdannede skiferbergarter fra kambrisk og ordovicisk tid. Her
opptrer også flere steder kleberstein, som i lange tider har vært
benyttet til peiser, ovner, gravstøtter o.a., og som ennå brytes i
Gudbrandsdalen.
Felles for de sedimentære bergartene, unntatt sparagmitten, er at de
er relativt løse, smuldrer lett og danner god jord. (Store
norske leksikon) |
|
|
|
|
|
Tidligere bilder fra startsiden
her |
|
|
|
|
Dagens bilde: |
|
Ottamartnan
Fredag 30. september til
søndag 2. oktober 2016
Lagt ut 28. september 2016
|
En rose til Ottamartnan og de mange
frivillige som gjør en stor dugnadsinnsats her.
Program
|
|
Fredag 30.
september til søndag 2. oktober 2016 er det klart for nok en
folkefest i byen ved Rondane.
Det hele
startet i det som i dag er parken nea lina - i1897. Les mer på
selhistorie.no. |
|
|
|
|
|
Tidligere bilder fra startsiden
her |
|
|
|
|
Dagens bilde: |
|
En Austin 7 1926-modell
Lagt ut 22. september 2016
|
Arkivbilde fra Sjoa og Heidal Gammeltekniske
Forening sin utstilling i Vågå 2010.
|
|
Bilen hadde vel 10 HK og var knapt 1m og 20cm
bred. Den ble produsert fra 1922 til 1939 i Storbritannia.
Den ble svært populær på det britiske markedet og solgte også godt
andre steder.
Det hevdes at da BMW i 1927/28 begynte å lage personbiler, var den
første modellen en Austin 7 som de produserte på lisens. |
|
|
|
|
|
|
|
Dagens bilde: |
|
Harpefossen
Lagt ut 18. september 2016
|
|
|
Kraftverket her utnytter en fallhøyde på ca 35
meter og produserer omtrent det samme som den planlagte utbyggingen
av nedre Otta, vel 270 GWh i året, - nok til ca 13 000 husstander. |
|
|
|
|
|
|
|
Dagens bilde: |
|
Japansk hage
Lagt ut 4. september 2016
|
|
|
"Japanese gardens are traditional gardens
that create miniature idealized landscapes, often in a highly
abstract and stylized way.[1] The gardens of the Emperors and nobles
were designed for recreation and aesthetic pleasure, while the
gardens of Buddhist temples were designed for contemplation and
meditation." (Eng. Wikipedia) |
|
|
|
|
|
|
|
Dagens bilde: |
|
Soria Moria-landet
Lagt ut 18. august 2016
|
|
|
"Soria Moria slott, i folkeeventyret av samme
navn det slottet hvor helten finner den bortkomne prinsessen. Moltke
Moe satte navnet i forbindelse med Kuria Muria-øyene, men det er
også pekt på likheten med finsk suuria muuria, dvs. store
steinmurer." (Store norske leksikon) "Soria
Moria slott er et norsk folkeeventyr som ble nedtegnet av Peter Chr.
Asbjørnsen på reise i Røyken og trykt i Norske Folkeeventyr i 1843.
Det er også en serie av tolv eventyrtegninger av Theodor Kittelsen
(1857-1914) laget og utstilt i 1900. Billedserien var også
grunnlaget for Kittelsens illustrerte barnebok med samme tittel fra
1911. Teksten er utført i en Asbjørnsen-imiterende stil.
Bakgrunnen for navnevalget er ikke kjent. Men eventyret ble til på
en tid da bibelhistoriene stod sterkt og var velkjente i
befolkningen, og fjellet Moria nevnes i Bibelen, for eksempel i
Andre Krønikebok 3,1: Så begynte Salomo å bygge Herrens hus i
Jerusalem, på fjellet Moria." (Wikipedia) |
|
|
|
|
|
|
|
Dagens bilde: |
|
Luftige svev over
Gudbrandsdalen
Lagt ut 06. juni 2016
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Dagens bilde: |
|
Ny E6 gjennom
Gudbrandsdalen
Lagt ut 09. mai 2016
|
|
|
På den nærmeste brua krysser Skåbuveien den nye
E6-traseen. |
|
|
|
|
|
|
|
Dagens bilde: |
|
Vår
Lagt ut 24. april 2016
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Dagens bilde: |
|
Nysnø i kirsebærtreet
Lagt ut 10. februar 2016
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Dagens bilde: |
|
|
Hustrig?
Lagt ut 19. januar 2016
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Mandeltreblomstring
Lagt ut 15. januar 2016
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Hvor går ferden i 2016?
Lagt ut
30. desember 2015
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Dagens bilder: 2015
Dagens bilder: 2014
Dagens bilder: 2012/2013
Dagens bilder: 2011
Dagens bilder: 2010
Dagens bilder:
2009 Juli-September
Dagens bilder:
2009 April-Juni
Dagens bilder:
2009 Januar-Mars
Dagens bilder:
2008 |
|
|
|
|
|
|