Allium fistulosum

Web: Geir Neverdal
www.otta2000.com  Oppdatert: 18.12.2009

Befaring i 2009

Siste fra Barstow (høyderekord?):

Hva slags plante er dette?

Pipeløk (Allium fistulosum) er en gammel kulturplante i Norge, som dels har vært brukt som grønnsak, og dels som ”brannvern” på torvtak, særlig i Oppland. Svært mange hus med torvtak har blitt borte, og arten regnes nå som "sterkt truet" i dette habitatet (torvtak).

Hvorfor Sel kommune?

I Sel finnes fortsatt noen gamle torvtak der arten vokser.

"Den pipeløken som finnes i Gudbrandsdalen skiller seg ut fra den som vanligvis blir dyrket ved at den er lavere av vekst, har blader som ikke visner ned tidlig og at den har et tettere blomsterhode ... Iflg. Reidar Elven burde den skilles ut som egen underart."
(Gudbrandsdal Botaniske  Forening:  'Prosjekt Pipeløk')

Dersom du vet om noen forekomster, eller har et bilde av torvtak med pipeløk som du er villig til å dele med andre, kan du sende en e-post hit.

Slik ser Miljøverndepartementets postkort til Sel kommune ut.
(Takk til Direktoratet for naturforvaltning for tillatelse til å benytte bildet.)
Hva er Countdown 2010? Hvor mange dager er det til 1. januar 2010?
 

I 1993 fant man bare igjen 2 av de tidligere registrerte bestandene av pipeløk på torvtak. I tillegg oppdaget man den på 9 nye steder, - alt i alt 11 sikre registreringer.

Gudbrandsdal Botaniske  Forening - Prosjekt Pipeløk

Mye er imidlertid gjort for å ta vare på denne takvarianten.
Gudbrandsdal Botaniske  Forening startet sommeren 1993 Prosjekt Pipeløk Formålet var:

1) "å kartlegge utbredelsen av pipeløk."
2) "å skape interesse for arten lokalt slik at den kunne tas vare på i sine
    'naturlige' miljøer."

Foreningen tok kontakt med lokalavisene og det ble laget artikler om prosjektet både sommeren 1993 og 1994. De sendte også brev til kommunenes landbrukskontor og til faglaga i landbruket - og de foretok befaringer i nærområdet for å finne nye lokaliteter.

Uten dette arbeidet hadde vi kanskje ikke hatt denne typen pipeløk i dag.

Rapporten fra 'Prosjekt Pipeløk' viser at medlemmer av Gudbrandsdal Botaniske  Forening på slutten av nittennittitallet hadde  registrert 9 bestander i Sel kommune - disse var blitt nærmere undersøkt av foreningens medlemmer. - I tillegg var 4 bestander innrapportert til foreningen av andre.
 

Låvetak - Geitsiden (nord for Otta)

En oversikt over de bestandene som da var kjent for - og besøkt av medlemmer fra Gudbrandsdal Botaniske  Forening. (i parentes antall lokaliteter som til da var innrapportert av andre pr. telefon eller brev):
 

(Kilde: Prosjekt Pipeløk)

Nærmere opplysninger om funnstedene finner du i rapporten fra Gudbrandsdal Botaniske Forening.

Prosjekt Pipeløk nevner spesielt dyrkingsforsøket til O. Steine, Ringebu:

"Han fikk tak i modne frø-stander fra lokaliteten på Geitsiden, Sel kommune høsten 1995, og sådde frø på friland. Disse klarte seg utmerket, og høsten 1996 sto store mengder høyvokst pipeløk på "åker-stykket" frøene var sådd ut på."
(Prosjekt Pipeløk)

Eldhuset hos K. Romsås Breden er også interessant:

"Lite eldhus med masser av pipeløk på torvtak. Opprinnelig innplantet fra gammelt hus ved Selsverket. Huset ble tatt ned høsten 1995, torva  lå på bakken over vinteren og ble lagt på igjen sommeren 1996 i for-bindelse med restaurerings-arbeid. Løken sto svært godt etterpå." (Prosjekt Pipeløk)

Hans Petter Schwencke forteller at en av de beste bestandene finnes på Geitsiden nord for Otta. Frø fra disse plantene ble som nevnt sådd på friland, - hvor de viste god spiringsevne i 1995/96.
 

Pipeløk på torvtak (Geitsiden, nord for Otta)
(Bildet er tatt 5 juli 2008)

Frøbanken på Svalbard

Noe senere, like etter årtusenskiftet, ble det samlet inn frø fra Sve Gard i Vågå.
Frø fra pipeløken på Sve og frø fra Stebergløkken i Nord-Fron er i dag lagret i den nye frøbanken på Svalbard opplyser Schwencke.

Pipeløk i Vågå

Pipeløken på Sve Gard er nevnt. - På Valbjør i Vågå er den i dag (2008) også å finne på et av de mindre hustakene - de har fått den fra Sve.

Litt av tunet på Valbjør

Pipeløk på torvtak (Valbjør i Vågå)
(Bildet er tatt 18. juni 2008)

Litt historie

Opprinnelsesområde skal være Sibir/Mongolia.
Ifølge Prota.org tyder  DNA-studier på at pipeløken har utviklet seg fra den "ville" Allium altaicum Pall. som finnes i Sibir og Mongolia. Denne ble eksportert til Nordvest-Kina - og her er det så pipeløkvarianten skal ha utviklet seg.

Prota.org
(Plant Resources of Tropical Africa)
- er et prosjekt som ble startet av Wageningen Universitet i Nederland - med støtte fra EU og de nederlandske departementene for landbruk og utvikling. Målet er å systematisere ca 7000 nytteplanter for Afrika.

I Kina har en dyrket pipeløk siden år 200 før Kristus, kanskje enda lengre.
Den er registrert i Japan før år 500 etter Kristus og spredde seg videre til Sørøst-Asia og Europa.
I det kinesiske kjøkken er pipeløken viktigere enn både vanlig løk og purre, hevder Prota.org.

Det sies at denne planten i norrøn tid ble kalt "geirlauk" eller "spudlauk". Den var tidligere vanlig benyttet som smakstilsetning i matretter.  (matportalen.no)
(- andre mener at geirlauk var det samme som eng. "garlic" d.v.s. hvitløk/Allium sativum)

Brannhemmer

Når pipeløken er registrert som "brannhemmer" på torvtak bare i Oppland, har det vel en sammenheng med det tørre innlandsklimaet vi finner her.

Kombinasjonen tørre torvtak og piper av det gamle slaget kunne føre til brann og tap av våningshus. Sukkulente (saftfulle) planter tørker ikke så lett - og tar ikke så lett fyr om det skulle komme gnister fra skorsteinen.

Det er heller ingen ulempe at planten er svært vinterherdig, d.v.s. den tåler de kalde innlandsvintrene godt.

Det er også mulig at torvtaket var et praktisk voksested for 'matplanten' pipeløk. - Her fikk den stå i fred for husdyr og en utnyttet 'jordbruks-arealet' til fulle.

Pipeløk
(Allium fistulosum)

- Oppført på den norske Rødlisten 2006
- gammel kulturplante fra Øst-Asia
- vanlig på hustak midt på 1800-tallet
- i dag (1993) bare registrert på 11 steder (torvtak)
- antas å ikke kunne overleve uten aktive tiltak
(Norsk Rødliste 2006)

Engelsk:

Tysk:   

Fransk: 

Svensk:  

Hvor høyt over havet finner vi tak med pipeløk?

Det er vanskelig å si - men flere har hevdet at pipeløken ble dyrket på enkelte setertak (bl. a. på Mysuseter).
Vi kjenner p.t. ikke til bestander i fjellet - den høyestvoksende vi vet om er Valbjør i Vågå - nesten 700 meter over havet.

Siste:

Knut Bryn melder om et gammelt seterhus på Mysuseter som har en god bestand av pipeløk. Huset ligger ca 885 moh og er derfor høyere til fjells enn de tidligere registrerte bestandene. Pipeløken har vokst på samme tak sammenhengende i rundt 70 år.

Knut Bryn forteller videre: "Setra (Søre Kleivmellomsæter) består av fire gamle hus rundt et tun: Sel, fjøs, stall og en del av det gamle selet som kalles "Gamlebua". Den er trolig mer enn 200 år gammel.

I 1924 ble selet og Gamlebua kjøpt av min farmors søster Kristine Bonnevie .... Hun var professor i zoologi og brukte setra som feriested, sommerarbeidssted og samlingssted for slektninger, studenter og fagkolleger. Det er hun som har plantet pipeløken. Så vidt vi vet, er den altså ikke brukt i den tiden det var seterdrift på Kleivmellomsæter. Kristine Bonnevie var interessert i så mangt. Hun har trolig fått kjennskap til tradisjonen om å plante pipeløk på torvtakene etter at hun "etablerte" seg i Gudbrandsdalen. Hvilken gård hun har fått avlegger på, har jeg ingen informasjon om, men jeg tror kanskje hun har skrevet noe om dette i hytteboka som altså befinner seg på Mysusæter.

Takløken ble plantet på taket av Gamlebua. Der har den tilsynelatende hatt det meget bra, for den kommer tidlig om våren og gir oss løk til matlagingen hele sommeren (brukes nærmest som purreløk eller gressløk). Taket har vært lagt om minst to ganger siden løken ble plantet, men har overlevd flyttingen bra.

Jeg har dessverre ikke noen bilder av Gamlebua som viser takløken her hjemme, men jeg fant noen bilder fra begynnelsen av 1930-årene som viser at løken IKKE var på taket da. Trolig er den plantet noe senere enn jeg tidligere har antatt, - grovt regnet rundt 1940 tror jeg kan være et godt tips. Men dette vil trolig hyttebøkene kunne gi noe informasjon om." (Oppdatert 18. des. 2009)

Kanskje kan det være en ide å plante pipeløk på noen av de nye torvtakene vi har i kommunen, som en miljøfaktor og en videreføring av en gammel tradisjon?

Bjørke Gartneri og Hagesenter i Kvam kan periodevis skaffe frø/planter som skriver seg fra noen av de gamle torvtakene

Krav til materiale for utplanting:

"En forutsetning for nyplantinger er naturligvis at man benytter frø og planter fra stedegent materiale og ikke planter av andre underarter. Det må derfor være viktig å innhente opplysninger omkring 'hjemstedslokaliteten' før materiale plantes ut."  (Prosjekt Pipeløk - Rapport fra Gudbrandsdal Botaniske Forening)
 

Prosjektleder for Genressurssenterets løkprosjekt - Stephen Barstow besøker Nord-Gudbrandsdalen (Juli 2009)
 

Stephen Barstow - prosjektleder for Genressurssenterets løkprosjekt i 2008 og 2009  besøkte Nord-Gudbrandsdalen og gjennomførte en befaring av noen av de viktigste pipeløkbestandene i juli 2009.
 
 

Sammen med Barstow, Bjørn Engehagen og Hans Petter Schwencke fra Gudbrandsdal Botaniske Forening  deltok undertegnede på denne rundturen i Sel og Vågå.

Første stopp var hos Eldri Siem og Knut Romsås Breden like sør for Otta.

Her finnes et lite eldhus i hagen ...

"... med masser av pipeløk på torvtak. Opprinnelig innplantet fra gammelt hus ved Selsverket. Huset ble tatt ned høsten 1995, torva lå på bakken over vinteren og ble lagt på igjen sommeren 1996 i for-bindelse med restaurerings-arbeid. Løken sto svært godt etterpå." (Prosjekt Pipeløk)

Fra venstre:
Stephen Barstow, Bjørn Engehagen og
Hans Petter Schwencke

Pipeløken her stammer fra Nordre Kleivmellom. Bestemor til Knut, Mari Breden, tok med seg plantene fra Nordre Kleivmellom.
 

Eldri Siem og Knut Romsås Breden ved siden av et flott pipeløktak.
 
 

Her blir det også tydelig at pipeløken trives best på solsiden. Nordsiden av taket har langt færre løker.
Gress klarer ikke å utkonkurrere pipeløk på den tørre solrike sørsiden av taket.
 

Den siden av taket som får minst sol har også færre løkplanter
 
 

Et nærbilde av en av løkplantene på solsiden av taket (bildet er tatt 3. juli 2009):
 

Det var flere andre gamle hageplanter i denne hagen (Ormerot, Daglilje osv.). I flg. Eldri vokser rundt 30 gamle roser i hagen. Har tipset Halldis Myhre Tvete (hun jobber med roser i Gudbrandsdalen). I det hele tatt en veldig fin hage!

Hole

Neste stopp var Hole, like sør for Geitsiden (litt nord for Otta - på vestsiden av dalen:
 

Like nord for Hole ligger Nordre Geitsiden. I dag er ikke bygningene i bruk men pipeløkbestandene på de gamle taka er livskraftige (flere bilder høyere opp på siden).
 

Nordre Geitsiden

Siste stopp i Sel var Nerøygarden på Sel - en god mil nord for Otta hvor Ingrid Dokken tok imot oss.

 - her var det pipeløk på flere tak - og en interessant gressløk i hagen.

Et flott pipeløktak på en av de mindre bygningene på Nerøygarden

Sve i Vågå

Vi kjørte over Vågårusta og videre til Sve i Vågå. En gård som har vært i familiens eie siden 1600-tallet.
Sve og Harald Sve Bjørndal er mest kjent for potetdyrking. Han har spesialisert seg på dyrking av mandelpotet av svært god kvalitet - Fjellmandel, men han har også tatt vare på pipeløkbestandene på gården.
Han er en av de største mandelpotetprodusentene i landet og leverer hvert år flere hundre tonn poteter til grossister, detaljister og forbrukere.
 

Harald foran et av stabburene

I pipeløktakene var det faktisk en sandsvalekoloni – har lest at sandsvalen kan utnytte torvtak i fjellet, men hadde aldri sett dette før!

Takk

Vi vil rette en stor takk til eierne av Breden, Hole, Geitsiden, Nerøygarden og Sve for imøtekommenhet og hjelpsomhet i forbindelse med denne befaringen.

Kilder og mer informasjon (Pipeløk):

Prosjekt Pipeløk
   (Rapport fra Gudbrandsdal Botaniske
    Forening)

Norsk institutt for skog og landskap - Norsk genressurssenter - Pipeløk

Hans Petter Schwencke

Norsk Rødliste 2006

Postkortaksjonen (Miljøverndepartementet)

Allium fistulosum L.  
- Prota.org, engelsk

Løkportrettene v/Stephen Barstow (hagegal.info) Ny

Nordic Genetic Resource Center

matportalen.no

Piplök (svensk)

Welsh onion (Wikipedia, engelsk)

Den nye frøbanken på Svalbard

Litt mer om frøbanken på Svalbard (Dagens Nyheter, Sverige)

Takk til Direktoratet for naturforvaltning for hjelp med bildemateriale og til Hans Petter Schwencke (Gudbrandsdal Botaniske Forening), Sel historielag ved Bjørn Engehagen og Ola Tamburstuen - og Valbjør i Vågå for hjelp med å finne informasjon om pipeløken.

 

Litteraturhenvisninger fra 'Prosjekt Pipeløk':

Danielsen, Anders: Torvtak og takflora, årbok for
      Den Norske Turistforening 1967

Høeg, Ove Arbo: Planter og tradisjon

Høiland, Klaus: Truete kulturbetingete planter i
     Norge, del 2 - Gårdstun, 1995 NINA fagrapport

Lid, Johannes: Norsk Flora, 3. utgave ved Reidar
     Elven 1994 Det Norske Samlaget

Nilsson, Ørjan: Nordisk Fjellflora, norsk utgave ved
     Reidar Elven 1995 Cappelen

Polunin, Oleg: Pflanzen Europas (tysk utgave 1971)
     BLV Verlagsgesellschaft
 

En beskrivelse av noen flere av de såkalt "glemte" løksortene finner du hos matportalen.no
 

Luftløk

Luftløk (kalles også etasjeløk eller egyptisk løk)

I Nord-Fron vokser dette luftløkfeltet - de har formert seg stort sett fritt siden 1967 på dette stedet.
De opprinnelige løkene var en gave fra en tidligere sjef ved det gamle hotell Viking i Oslo.
De vokste dengang i en hage i Vollsveien på Jar.

Luftløk

Luftløk - 2. 'etasje'.