links4students.com | otta2000.com | grancanaria2000.com | norwegen1.com



Pionéren


Minnesteinen ved Gjendesheim - laget av Øystein Mobråten fra Kongsberg og Einar Skogum fra Lalm.
Hanna Resvoll-Holmsen
1873-1943
 

- naturverneren som reddet Sjodalen og Gjende
- den første kvinnen i Norge med botanikk som hovedfag
- hun registrerte plantelivet  på Svalbard, fotograferte
  med
farger før første verdenskrig og ble invitert til
  fyrst Albert I av Monaco

Web: Geir Neverdal
www.otta2000.com


               

                 
 
 
 
  Arvet hun morens lidenskap for planter?
Skolegang og sykdom i Kristiania
Latinartium og studier
Realfagstudent
Svalbard - Fyrst Albert I av Monaco
Fargefotografering - en pioner
Åpningen av det oseanografiske museet i Monaco.
Beste matematisk-naturvitenskapelige eksamen
Fjellstudier ved Tesse i Nord-Gudbrandsdalen
Universitetsstipendiat i 1915 - Dosent i 1921
Hannas pionerinnsats for å verne norsk natur - Den første norske naturverner
Gjende og Sjodalen vernes
Kilder
 
 
 

Besseggen (midt i bildet) - sett fra Valdresflyveien en augustmorgen.
Besseggen speiler seg her i Nedre Leirungen (Gjende ser en ikke frå dette utsiktspunktet). I bakgrunnen ruver Besshø med sine 2258 m.o.h.


Arvet hun morens lidenskap for planter?

Hanna Resvoll ble født i Vågå i 1873, den 11. september.

Faren, Hans Hansen Resvoll var fra Vågå. Han arbeidet der blant annet som lensmannsbetjent, bankkasserer og på sorenskriverkontoret i Nord-Gudbrandsdalen før han i 1878 flyttet med familien til Kristiania (Oslo) og ble ekstraskriver i justisdepartementet.

Moren, Julie Martine Deichmann var født i Drammen. Hun var datter til stortingsmannen Johannes Deichmann og hadde fått en for sin tid god utdannelse.
Hun var svært interessert i planter og i Vågå anla hun en stor blomsterhage. Dette kan ha vært utslagsgivende for Hannas - og også den to år eldre søsteren Theklas senere yrkesvalg.
 

  Skolegang og sykdom i Kristiania

Hanna vokste opp i Kristiania hvor hun først gikk på Amundsens pigeskole og deretter på Den nye middelskole for piger hvor hun for alvor fattet interesse for botanikk.

12 år gammel ble hun alvorlig syk og det gikk sju år før hun kunne ta opp  utdannelsen sin igjen.
Etter bare et halvt år tok hun en svært forsinket middelskoleeksamen.
Hun giftet seg og bosatte seg i Østerdalen. Ekteskapet ble imidlertid kortvarig og hun flyttet tilbake til Kristiania hvor hun arbeidet som lærer i naturfag ved Qvams skole.
 

 
  Latinartium og studier

Nærmere 30 år gammel besluttet hun å ta artium og begynne å studere. Etter et halvt år på Otto Anderssens latin- og realskole tok hun latinartium med gode karakterer.

Sin egen skolegang finansierte hun ved å gi privatundervisning og å undervise ved forskjellige skoler i byen. - Det fantes ingen Statens lånekasse for studerende ungdom den gang - og foreldrene hadde ikke muligheter til å hjelpe henne
 .

 
  Realfagstudent

Etter å ha brukt et år på å betale ned det meste av gjelden hun hadde opparbeidet seg, tok hun fatt på studiene.
En kvinne som studerte var ikke dagligdags kost på den tiden - og en kvinne som tok realfag var enda sjeldnere.
 

 
 

Svalbard - Fyrst Albert I av Monaco

Hun valgte etter en tid botanikk som hovedfag og dette fikk konsekvenser. Fyrst Albert I av Monaco tok henne i 1907 med på en vitenskapelig ekspedisjon til Svalbard. Hennes oppgave var å registrere plantelivet der.

Hun ble satt i land - alene - med botaniserkassen sin, telt, proviant og gevær - og måtte klare seg selv mens hun arbeidet med innsamlingen av data.
"Ho va ikkje skuggreidd"
som noen senere uttrykte det.


Fargefotografering - en pioner

Et år senere reiste hun tilbake til Svalbard for å fotografere plantene og biotopene.

Hun var faktisk en av pionerene innen fargefotografering i Norge og utmerket seg ved å ta i bruk ny teknologi raskt når dette kom til nytte i det faglige arbeidet.

En omfattende plante- og bildesamling ble resultatet av disse to somrene på Svalbard. Mye av materialet gikk inn i fyrst Alberts store verk om øygruppen.

En del av fargebildene kan ses i Bredo Berntsens bok om henne.
(se kildehenvisningene nedenfor).
 

Albert I av Monaco (1848-1922), var fyrste av Monaco fra 10. september 1889 til sin død.
Som vitenskapsmann interesserte han seg blant annet for oseanografi (havforskning og vitenskapen om hav) - og finansierte flere ekspedisjoner til Svalbard, bl. a. en i 1907 hvor Hanna Resvoll var eneste kvinnelige deltaker (foto: Wikipedia)

 


Svalbard (Wikipedia)
 

Åpningen av det oseanografiske museet i Monaco.

I 1910 ble hun invitert til åpningen av det store oseanografiske museet i Monaco.

I mellomtiden hadde hun både rukket et botaniseringsopphold i telt på Finnmarksvidda - og giftet seg på ny - denne gang med geologen Gunnar Holmsen. Han fulgte henne også på deler av reisen til Monaco.

Beste matematisk-naturvitenskapelige eksamen

I 1910 var hovedoppgaven hennes ferdig og hun avla eksamen som den desidert beste kandidaten ved matematisk-naturvitenskapelig eksamen det året.

Det oseanografiske museet i Monaco.
Wikipedia

 

 

I 1913 ble så hovedoppgaven: Observations botaniques publisert på fransk i Monaco - i den vitenskapelige serien til det oseanografiske museet.

I 1927 ble denne forøvrig popularisert som Svalbards flora "den første flora for denne øygruppen" ifølge Store norske leksikon.

Hennes forskningsbidrag blir også tillagt stor betydning i den prosessen som førte til Svalbard-traktaten (SNL) og at Svalbard ble norsk land.


Fjellstudier ved Tesse i Nord-Gudbrandsdalen

 

 


Neste avsnitt i livet viet Hanna til arbeid i den fjellregionen hvor hun tilbrakte sine første barneår.
i 1911 forteller hun professor Nordal Wille i et brev:

"Jeg har i sommer tænkt at se riktig nøie paa de alpine og delvis subalpine planteformationer i omegnen af Thessevand" (Berntsen s. 89)

Om sommeren arbeidet hun så ved Tesse, utpå høsten fødte hun sønnen Per og allerede i 1912 publiserte hun resultatet av sommerstudiene ved Tesse: Om vegeta-tionen ved Tessevand i Lom

 


Tesse
 

 


Tesse

 

  Det må ha vært en rimelig travel tid for henne - for hun fortsatte med feltstudier i Målselvdalen i Troms samme år (1912). Neste år (1913) fikk hun et reisestipend som gjorde det mulig for henne å tilbringe 12 uker i Folldalsfjellene - og i 1914 kom to publikasjoner med stoff fra disse oppholdene ut.
 
 
  Universitetsstipendiat i 1915 - Dosent i 1921

Denne innsatsen ble lagt merke til - og i 1915 fikk hun en universitetsstipendiatstilling. Slik bedret den finansielle situasjonen seg for henne.

Hun fortsatte nå feltarbeidet med studier av fjellvegetasjonen i Sør-Norge - hovedsaklig i Oppland og Hedmark - om somrene. Et arbeid som i 1920 resulterte i avhandlingen Om Fjeldvegetationen i det Østenfjeldske Norge.

Hanna var da 47 år gammel.

At hun først i 1921 fikk et dosentur i plantegeografi sier vel det meste om den kampen kvinner måtte kjempe for å oppnå anerkjennelse i begynnelsen av forrige århundre - også i Norge.

 

 
 
Hannas pionerinnsats for å verne norsk natur - Den første norske naturverner
 
 
 

 

Sjodalen og Gjende

Sommeren 1916 tilbrakte Hanna i Sjodalen og Jotunheimen - da dukket det opp planer om utbygging av nettopp Sjodalsvannene, Gjende og Bessvann (utbyggingen av Tyin var alt igang).

Sjokkert og engasjert satte hun i gang en intens kampanje for å hindre dette.

Hun skrev avisinnlegg, artikler og dikt, holdt foredrag og fotograferte - hun tok direkte kontakt med stortingsmenn, statsråder og organisasjoner. Kort sagt hun benyttet alle de kanaler hun kunne for at denne utbyggingen ikke skulle skje.

"Der fór som en skræk i meg ved det eventyrlige syn (Gjende) - en skræk for , at industriens lange, knoklede arm skulde stikke sig herind mellem fjeldene og øse av Gjendes smaragdgrønne vand"
 

Hun mente også at primærnæringene ville bli skadelidende om en slik utbygging ble gjennomført, det ville føre til en reduksjon av fjellbygdenes verdifulle produksjon av kjøtt og meieriprodukter. forteller Berntsen i sin bok.

 

 


Gjende - sett fra Besseggen (Wikipedia)

 

 

På denne tiden (1916) startet Landsforeningen for Naturfredning opp - forløperen til Norges Naturvernforbund - og fra 1918 av ble foreningen og foreningens blad viktige talerør for Hanna i vernesaken.

Hanna forsøkte også å redde Bygdin og Vinstervatna men lyktes ikke med det.
(Her kan du lese litt om utbyggingen der)


Gjende og Sjodalen vernes

I 1924 fikk hun belønning for strevet: Sjodalen og Gjende ble holdt utenfor reguleringsplanene - men det ble besluttet å bygge ut Bygdin og Vinstra.

 

 


Sjodalen

 

 

Bredo Berntsen sier det slik:

"Det er i ettertid all grunn til å hevde at der er fjellelskeren Hanna Resvoll-Holmsen som har hovedæren for at Gjende i dag ligger urørt og at Sjoa renner fritt og utemmet fra hjertet av Jotunheimen og til utløpet i Gudbrandsdalslågen."
 

I 1937 ble hun valgt inn i Det Norske Videnskapsakademi. (Wikipedia)

Hanna dør i 1943 etter lengre tids sykdom.

 

Etterspill:

Like etter 1970 kom det et nytt forslag om å regulere Sjoa, men etter sterke reaksjoner ble vassdraget gitt varig vern av Stortinget (1973).

Sommeren 2009 - 4. juli - reiste Norges Naturvernforbund, Norsk Botanisk Forening og DNT Oslo og Omegn en minnestein over Hanna i Sjodalen, ved Gjendesheim.

 
       

Utsikt fra minnesteinen ved Gjendesheim

 

 

 
  Kilder:

"En grønnstrømpe og hennes samtid: Hanna Resvoll-Holmsen"  (2006), Bredo Berntsen (Ossiania vitenskapsforlag)

"Hanna fekk minnestein ved Gjende" av Bjørn Brandt (i avisa Norddalen 9. juli 2009)

GDs artikkel fra avdukingen

Store norske leksikon - Hanna Resvoll-Holmsen.

Norsk Polarhistorie - Hanna Resvoll-Holmsen

Apollon - Forskningsmagasin fra Universitetet i Oslo: Grønnstrømpe med botanisérkasse

Wikipedia (eng.) - Hanna Resvoll-Holmsen

Wikipedia (spansk) - Hanna Resvoll-Holmsen

Minnestein over Hanna Resvoll-Holmsen avduket (Norges Naturvernforbund)

Program for arrangementet (Norges Naturvernforbund)

 

 

Sist oppdatert: 31.03.2013

www.otta2000.com