Gudbrandsdalsosten og Anne Hov




*Gudbrandsdalsost* Tekst+Web: Geir Neverdal www.otta2000.com



	"Gudbrandsdalsost" er kanskje det nærmeste en i Norge kommer en merkevare knyttet til et geografisk område.
	Krise i jordbruket i Gudbrandsdalen i 1870-årene På 1870-tallet var jordbruket i Gudbrandsdalen i krise. "Korneksporten" (ca 1000 hestelass årlig) over fjellet til Østerdalen ble utkonkurrert av billig utenlandsk korn og smørprisene raste. Bøndene trengte en ny salgsartikkel, forteller Jens Sundt i "Årbok for Gudbrandsdalen 1990" Redningen ble Gudbrandsdalsosten (se ramme til høyre). Det som Anne Hov startet spredde seg svært raskt. Separatorens inntog bidro også til det, den gjorde det mulig å hente ut søt skummamjølk og fløte på en lettvint måte. - Og det trengte en for å produsere Gudbrandsdalsost av ypperste klasse.	Anne Hov En tidlig gründer Anne Hov regnes som oppfinnersken av Gudbrandsdalsosten. I 1863 var hun budeie på Solbråsetra på Valseter (ved Gålå) og hun kokte da ost med søt myse og fløte i en jerngryte. Denne osten ble satt pris på - og da hun senere ble gift og flyttet til Rusthage (Rusthågå) i Nord-Fron tok hun opp igjen produksjonen der - og tilsatte litt geitemelk. Osten som reddet Gudbrandsdalsbøndene En lokal handelsmann, Ole Kongsli, fant osten så god at han tilbød henne å selge den i byen (dvs Oslo). Han hadde kontakter der. Etterspørselen økte og ostelassene ble mange, - så mange at denne nyskapningen igjen førte til optimisme i jordbruket og bedret bøndenes inntekter.

Solbråsetra ved Gålå - ysting
	Ysteriproduksjon Etter hvert ble det ønskelig å produsere større volum. Å overføre denne spesielle hjemmeproduksjonen til meieridrift var imidlertid ikke enkelt, forteller Sundt. I 1908 startet Tretten meieri forsøk med dette. De måtte søke hjelp hos en ingeniør Holthe for å konstruere nye store mysepanner som ble oppvarmet med damp. En dampmaskin drev også spesialkonstruerte "primrørere" som rørte ostemassen kald.	Stor omsetning og effektiv markedsføring Ole Kongsli alene solgte ti-tusenvis av kilo hvert år til grossister og forhandlere. En annen landhandler i Kvam drev i mindre skala - men regnskapsbøkene viser at han så tidlig som i 1893 tok imot godt over 5 000 kg bare fra gårdbrukerne i Kvam! Kongens fortjenestemedalje I 1933 ble Anne Hov hedret med Kongens fortjenestemedalje.

	Seterbudeienes erfaring ble avgjørende

	Til selve produksjonen ble seterbudeienes erfaring avgjørende. De ble hyret inn som læremestere. Uproblematisk var ikke overgangen - men i 1910 ble det sagt at ysteriosten var på høyde med seterosten kvalitetsmessig. Sundt sier det slik: "Det var eit skikkelig pionerarbeid som i desse åra vart nedlagt på Tretten dampysteri, og det skulle ikkje vare lenge før utsendingar frå andre bygder tok til å komme til Tretten for å lære av forsøka"
	18 dampysteri i Gudbrandsdalen produserte "Gudbrandsdalsost" i 1930 Nye dampysteri ble startet. I 1930 hadde Gudbrandsdalen 18 slike. I 1940 var det fremdeles 17. Etter krigen har vi imidlertid fått en sterk rasjonalisering og sammenslåing av anlegg. Gudbrandsdalen har på samme tid måttet gi fra seg mer og mer mjølk til konsum, spesielt i Oslo-området. Resultatet er at vi i dag sitter igjen med ett meieri i regionen som produserer merkevaren "Gudbrandsdalsost": Lom & Skjåk ysteri. Dette trues nå av også nedleggelse. Mange sitter nok i dag med en følelse av at et produkt som er så knyttet til Gudbrandsdalen og dalens historie har krav på en viss beskyttelse. Skal det kalles "Gudbrandsdalsost" bør det også produseres der. - Og det vises til hva andre land gjør i slike sammenhenger. Se f. eks. nedenfor hva som gjelder for den franske osten "roquefort":
	Beskyttet oprinnelsesbetegnelse (?):

	"Though similar cheeses are produced elsewhere, European law dictates that only those cheeses aged in the natural Combalou caves of Roquefort-sur-Soulzon may bear the name Roquefort, as it is a recognised geographical indication, or has a protected designation of origin." (Wikipedia)

	Den egentlige Gudbrandsdalsosten produseres altså ved Meieriet i Lom & Skjåk - meierinummer M164

	Hva sier så Tine selv om Gudbrandsdalsosten på sine nettsider?

	Anne Hov oppfant Gudbrandsdalsosten "Budeia fra Gudbrandsdalen ville traktere sin gjest med det beste hun kunne fremskaffe. Da ble Gudbrandsdalsosten oppfunnet for ca. 140 år siden." ... "Gjennom nytenkning skapte hun (Anne Hov) en særegen norsk ost det ikke finnes maken til i resten av verden. Brunosten er svært anvendelig og må sees på som en av Norges nasjonale stoltheter. I 1933, da Anne Hov var 87 år, ble hun tildelt Kongens fortjenestemedalje for sin oppfinnelse. Oppfinnelsen reddet blant annet Gudbrandsdalens økonomi fra katastrofe i 1880-årene." (Tine) Populær reisevenn "I en undersøkelse som MMI gjorde i 2004 svarte en million nordmenn at de savner brunosten når de er på ferie utenfor Norden, mens 600.000 nordmenn tar den med seg på reisen. Det er heller ikke for ingenting at Sjømannsmisjonen har brunosten som et fast innslag på sine vafler på alle sjømannskirkene rundt omkring i verden." (Tine)

Solbråsetra

	Les også om Heidalsosten


	Noen kilder:

	Årbok for Gudbrandsdalen 1990 og 1991 - artikler av Jens Sundt http://www.tine.no/9680.cms http://www.tine.no/8781.cms	http://www.brimiland.no/index.php/-mattips/48-gudbrandsdalsost http://www.olavsrosa.no/objektinfo.aspx?id=27326 (Solbråsetra) http://en.wikipedia.org/wiki/Roquefort