Terje og Dag på tur.
Europatur nr.3

 Høsten 2001 reiste  Dag Haugaløkken og Terje Floberg til 
Nord-Spania, Andorra og Sør-Frankrike - hvor de blant 
annet tok for seg severdighetene i Barcelona - besøkte 
gamle ridderborger med forbindelser til  Katharene 
i Sør-Frankrike og Nord-Spania
og sjekket handlemulighetene i Andorra.

Del 8
  

Queribus

Selve bilveien opp til borgen er svingete og ganske bratt, dette må vel også ha vært den veien de gamle forsvarerne av borgen brukte i hine dager. Ved foten av selve fjelltoppen, som fortsatt rager ca 100 meter over hodene våre, er det en forholdsvis stor parkeringsplass som ligger på ryggen av et høydedrag. Herfra er det flott utsikt, det er en sti som vi må ta fatt på selv helt opp. Ved stiens begynnelse, er det en større kiosk som selger de sedvanlige effektene som finnes ved alle slags severdigheter, - samt billettsalget da. 

Utsikt

Selve oppstigningen er både bratt og til tider ganske skummel synes jeg. Et ypperlig forsvarsverk, de visste nok hva de gjorde de gamle byggmesterne. - Vinden uler mellom de delvis sammenraste bygningene oppe på toppen. Fremdeles er det noe igjen av det opprinnelige, mye må dog være restaurert. Ute på utsiktspunktet, ja forresten så er det vel like flott utsikt uansett hvor hen du står her oppe ... utover mot havet som en kan se gjennom varmedisen, ser jeg gårder og jorder som strekker seg utover for til slutt å ende opp mot noe jeg antar må være Perpignan. I motsatt retning er det fjell og daler så langt det er å se. 
Som sagt så er det nå disig, og det skjuler mye. Det er ettermiddag men solen står ennå høyt på himmelen, ikke en sky er å se bortsett fra disen da som dekker dalene og det flate landskapet utover mot kysten. 

Inne i kirken er det fremdeles som det har vært i århundrene som er gått. En stor hall blir kalt Pillarrommet, - en stor pillar holder takhvelvingen oppe. Takhvelvingen er i gotisk stil. Opp av lommen min drar jeg en sammenfoldet brosjyre, som jeg fikk med meg nede i billettbua. I det halvmørke rommet, kan jeg lese at fra borgen er det ( - så sant så sant - ) en storslagen utsikt over Corbières og Fenouillèdes. Siden 1907 har borgen blitt proklamert som historisk monument. Borgen ble første gang nevnt i 1020. På den tiden var det en del av Jarledømmet av Bèsalù. Etter en tid ble det tatt og ble styrt under Barcelona, og til slutt ble det i 1163 tatt over av "Huset Aragon" som en frontavsnittsfestning. Borgen har vært brukt som vern for Catharene…. Historien er lang, til slutt kan nevnes her at Quèribus ble benyttet som den siste forskansning etter Montsègur sitt fall, og ble et kongelig festningsverk i 1258.
 

Terje og jeg vandrer fra hall til hall, fra rom til rom, våre skritt gir et høylytt ekko hvor vi enn går. Det er en mørk, ja faktisk helt stupmørk inngang rett foran meg, døren er smal og lav, innenfor er det helt mørkt, rommet er lite, jeg føler meg frem langs veggene, rommet er rundt, lite er det også. Kanskje er det ca. 3 m. i diameter, jeg kjenner noe mykt som treffer knærne mine, det er et tykt tau, det må være en sperring, men mot hva ? Et svakt lys bratt nedenfor, eller er det bare en innbilning? - Dette må undersøkes, tauet… vel hva med det? Det er ingen andre her nå, mørkt som det er. Terje har ikke dukket opp ennå, han kommer vel snart, jeg føler meg frem til tauet, det er festet i en krok i veggen og bort til en stor stein midt på gulvet, de har visst stengt veien videre. "Merkelig" plutselig er ikke tauet der mer, veien er fri. Der er Terje, "du Terje her er det visst en nedgang til en hule eller noe sånt, jeg skal se hva det er for noe". Jeg trår ned i dypet, føttene mine når en ujevn sterkt skrånende flate, mye løs grus, det er lavt under taket, her er det best å bøye seg. "Kommer du Terje"?
"Ja da, rett bak deg". Etter hvert venner øynene seg til det lille lyset som er her nede, svakt kan jeg se at det er svært slitte og gamle trappetrinn som er hugget ut i grunnfjellet som jeg beveger meg nedover på. Tunneltaket er ujevnt, snart noe høyere og snart mye lavere. Etter en stund hvisker jeg "er du der Terje"? Fullstendig taushet….."Er du der Terje" ( nå betraktelig høyere ) Taushet…så litt senere hører jeg smågrus og sand kommer smårasene nedover mot meg. "Hallooooo…. her errrr jeg", stemmen høres fremmed og annerledes ut i mørket og gir en rar akustisk virkning.
Det er noen små glugger på veggene her nede, - og der får jeg øye på Terje oppe i mørket, han stopper der oppe. Selv så går jeg bort til et av "vinduene". I det dårlige lyset ser jeg på brosjyren igjen, det står at vi nå er inne i en skjult hemmelig utgang, denne er nå stengt, nede i gangen, - det står faktisk at gangen er forbudt for turister… - jaså, var det derfor det tauet var der oppe….
Terje har snudd og er på vei oppover igjen. Oppe i trappehuset fester jeg på tauet igjen og tier stille.

Ute i dagslyset igjen uler vinden rundt hushjørnene igjen. Det er på tide å si farvel til Quèribus, vi skal videre utover mot kysten, mot Perpignan. Nede ved kiosken kjøper vi noen prospektkort, fotograferer litt av hverandre, før vi fortsetter på vår personlige Ridderreise.

Vi føler at det nå er på tide å komme oss til et sted hvor vi kan overnatte før vi igjen skal begi oss inn i Spania igjen. I fjor, på vår forrige Europatur overnattet vi på "1st Class hotels", helt utmerkete overnattingssteder, Terje mener at det også her i Perpignan skal være et slikt hotell, og som den rettenkende person han er, så har han ennå en gang rett. Turen ut hit til kysten og til selve hotellet går helt fint, ikke noe feilkjøring denne ettermiddagen. Vi får rom i 2. etasje. Og ikke lenge sitter vi igjen på "Buffalo grill", rett ved siden av akkurat som i fjor. En nydelig middag blir igjen inntatt med ditto drikke. Kveldsmørket har senket seg over byen, som for øvrig ikke har noe spesielt å by oss av interesser. Vi går til ro i vårt krypinn, og sovner ganske fort etter atter en opplevelsesfull dag.

Veien mot Spania, ligger foran oss, først mot grensa så videre mot Girona. Barcelona har vi jo vært i så vi velger å holde oss utenfor byen, hvis mulig, veiene er flotte men du verden så mange avstikkere det er i form av et virvar av planfrie kryss og fargesprakende skilt som peker de fleste steder og har samme mål. Ja det topper seg bokstavelig talt, når vi nærmer oss de større byene, først altså Girona. I og med at vi holder oss ved siden av motorveien, så har vi muligheten til å se en del av det som vi reiser gjennom, oppe på motorveien som vi beveger oss i svinger under i form av en snirklete vei, ser vi toppen av store vogntog rase av gårde. 
Her nede er mye trafikk men allikevel er tempoet behageligere. Vi passerer Calella. Det er ikke så veldig varmt ute at det gjør noe, faktisk ikke mer enn ca. +10. Det må være at vi beveger oss noe høyere over havet antar jeg. Sola skinner fra en skyfri himmel.

Barcelona passeres

Litt senere tetner trafikken til merkbart, vi nærmer oss Barcelona. Her gjelder det å holde tunga rett i munnen og følge godt med på skiltene så vi ikke ender langt ut på viddene, vi har jo god erfaring med dette fra før av. Etter en noe stresset stund roer det seg merkbart, milene forsvinner under hjulene, vi har vel tilbakelagt ca. 20 mil hittil i dag, med den farten vi nå holder i forhold til hva klokka er, så ser det ut som vi kan nå riktig langt nedover. Klokka er ennå ikke mer ca. 11.00

Uten mat og drikke ...

Klokka, - vel den er nå ca. 13.00, det hadde vært deilig med noe å sette til livs, mer bensin må vi også ha. Noe senere svinger Terje av motorveien (som vi nå har kjørt på faktisk siden før Barcelona), vi er i utkanten av Tortosa, som er en ganske stor by. Terje har funnet frem til en større rasteplass med veikro og bensinstasjon. Først og fremst er det deilig å komme ut av bilen, her er det virkelig så vi kjenner at vi har kommet til sommeren, dette er herlig. Inne på veikroa finner vi oss et bord med utsikt mot det turkisfargete havet. Terje går bort til disken og ordner med mat. Du verden, ja jeg har sagt det mange ganger før, Terje er en allsidig kar, han ordner opp med det meste, den som er med ham kan i de fleste tilfeller bare sette seg vel tilbake i stolen, i trygg forvissning om at alt ordner seg (uansett hvor mørkt alt ser ut til å bli). Ingen grunn til å klage nå i hvertfall. Vi hiver innpå, vi har fått kjøtt av forskjellig art, brød og tilbehør, drikke og andre godsaker. 

Peniscola - hvor er festningen?

Etter en stund er det på tide å komme seg ut på veien igjen. Peniscola er neste stopp, har vi planlagt, her skal det være en festning som er verdt å se. Etter en stund ser vi avkjørselen til Peniscola, den brave 'Fremdenführer' med det selvsikre smilet, svinger av hovedveien og snart kjører vi gjennom appelsinlunder som strekker seg langt og lenger enn langt parallelt med motorveien videre sørover…
Der fremme ser vi et kirkespir som hever seg opp fra en by midt ute mellom jordene og appelsintrærne. Her er det, helt sikkert, festningen er sikkert bakom kirken et eller annet sted ...  - vi kommer inn i byen, som virker stille og grå. Noen unger som leker i gaten ser på oss, som krysser lekeplassen deres. Kirken er diger og er et knutepunkt i terrenget, vi kjører rundt og rundt, ingen festning er å se….er det ikke her da?…  
- På et skilt står det "Colegiata Villamefès"… "hæ?" ... som vanlig er vi ute på bærtur igjen. Ungene som leker hopper forskrekket til side når vi kommer rundt hjørnet igjen, snart er vi på full fart tilbake gjennom appelsinlundene. Dette var da rart da, vi kjørte jo etter skiltet, gjorde vi ikke det da ?  - Selvfølgelig gjorde vi ikke det, som de verdensvante ... (ja jeg har vel sagt dette før)  - bortreiste som vi er, så går det nå rett østover, vi durer i vei over motorveien og snart er vi ute ved havet. Der ligger festningen som en hvit perle på en høyde over byen. Ut til høyre for oss strekker det seg en hvit sandstrand så langt vi kan se. Her er det mange som slapper av i solen under parasoller, andre bader.

Vi parkerer bilen ved en fortausrestaurant og rusler oppover, her er det virkelig varmt. Vanskelig å si, men det er nok rundt 30+ grader. Oppe i høyden ser vi utover byen som strekker seg langt nordover, med en helt nydelig bukt omkranset av en kritthvit badestrand. - Den stranda vi så, da vi kom inn til byen var på sørsiden av selve bykjernen, denne stranda er på nordsiden. Fargen på havet er her inne i bukta helt turkis, lenger utover mot det åpne havet er fargen mellomblå. Når vi omsider har kommet oss helt opp til inngangspartiet til festningen, så ser vi en hel busslast med pensjonister som også skal inn. Innenfor er festningen enorm og har etter all sannsynlighet vært restaurert i de senere år. Det aller meste av forhenværende inventar er fjernet, dette er litt synd synes vi, - men vi kan allikevel liksom fornemme noe av storheten over dette stedet, slik det engang hadde vært her. 

Det er store saler med romerske hvelvinger, den ene salen etter den andre, alle like tomme. Oppe i borggården som danner et atrium kan vi se utover havet, det går trapper opp til de høyere nivåene med innganger derfra til større og mindre rom, små plakater forteller hva som engang var der, og hvem som hadde makten her gjennom årenes løp. I det fulle og hele så er det virkelig imponerende alt sammen. 

På vår vei nedover mot byen igjen, vurderer vi om vi like gjerne skal finne oss et overnattingssted her, det er jo helt topp her. Vi vandrer langs strandpromenaden en stund, ser inn i butikkvinduene og slapper av, vi skiller oss ikke ut fra andre solhungrige turister. Det viser seg etter en stund at det langt fra er lett å finne et overnattingsted. Nei vel, sånn kan det gå. Det er fortsatt bare ettermiddag, det er utrolig hvor mye en kan få ut av dagen, hvis en bare står på. Vi har nok kjørt en 40 mil hittil i dag, vi bestemmer oss for at vi skal kjøre videre sørover, så får vi ta det som det kommer.

...

(fortsettes neste uke)

Del 9

Tilbake til start

Tips:

Dersom du leter etter et ord, et uttrykk, eller en link på en side med mye tekst kan du gjøre følgende:
Hold nede Ctr-knappen på tastaturet og trykk f. 
Da vil følgende vindu sprette opp:

Skriv inn søkeord/uttrykk og trykk "Søk etter neste". Du vil da bli tatt til neste forekomst av ordet/uttrykket