|
Terje og Dag
på tur.
Europatur
nr.3
Høsten
2001 reiste Dag Haugaløkken og Terje Floberg til
Nord-Spania, Andorra og Sør-Frankrike - hvor de blant
annet tok for seg severdighetene i Barcelona - besøkte
gamle ridderborger med forbindelser til Katharene
i Sør-Frankrike og Nord-Spania
og sjekket handlemulighetene i Andorra.
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Del
8
|
|
|
|
Queribus
Selve bilveien opp
til borgen er svingete og ganske bratt, dette må vel også ha vært den
veien de gamle forsvarerne av borgen brukte i hine dager. Ved foten av selve
fjelltoppen, som fortsatt rager ca 100 meter over hodene våre, er det en
forholdsvis stor parkeringsplass som ligger på ryggen av et høydedrag.
Herfra er det flott utsikt, det er en sti som vi må ta fatt på selv helt
opp. Ved stiens begynnelse, er det en større kiosk som selger de sedvanlige
effektene som finnes ved alle slags severdigheter, - samt billettsalget
da.
Utsikt
Selve oppstigningen
er både bratt og til tider ganske skummel synes jeg. Et ypperlig
forsvarsverk, de visste nok hva de gjorde de gamle byggmesterne. - Vinden
uler mellom de delvis sammenraste bygningene oppe på toppen. Fremdeles er
det noe igjen av det opprinnelige, mye må dog være restaurert. Ute på
utsiktspunktet, ja forresten så er det vel like flott utsikt uansett hvor
hen du står her oppe ... utover mot havet som en kan se gjennom varmedisen,
ser jeg gårder og jorder som strekker seg utover for til slutt å ende opp
mot noe jeg antar må være Perpignan. I motsatt retning er det fjell og
daler så langt det er å se.
Som sagt så er det nå disig, og det skjuler mye. Det er ettermiddag men
solen står ennå høyt på himmelen, ikke en sky er å se bortsett fra
disen da som dekker dalene og det flate landskapet utover mot kysten.
Inne i kirken er det
fremdeles som det har vært i århundrene som er gått. En stor hall blir
kalt Pillarrommet, - en stor pillar holder takhvelvingen oppe. Takhvelvingen
er i gotisk stil. Opp av lommen min drar jeg en sammenfoldet brosjyre, som
jeg fikk med meg nede i billettbua. I det halvmørke rommet, kan jeg lese at
fra borgen er det ( - så sant så sant - ) en storslagen utsikt over
Corbières og Fenouillèdes. Siden 1907 har borgen blitt proklamert som
historisk monument. Borgen ble første gang nevnt i 1020. På den tiden var
det en del av Jarledømmet av Bèsalù. Etter en tid ble det tatt og ble
styrt under Barcelona, og til slutt ble det i 1163 tatt over av "Huset
Aragon" som en frontavsnittsfestning. Borgen har vært brukt som vern
for Catharene…. Historien er lang, til slutt kan nevnes her at Quèribus
ble benyttet som den siste forskansning etter Montsègur sitt fall, og ble
et kongelig festningsverk i 1258.
|
|
|
|
På
forbudt område - den hemmelige utgangen
Terje og jeg
vandrer fra hall til hall, fra rom til rom, våre skritt gir et høylytt
ekko hvor vi enn går. Det er en mørk, ja faktisk helt stupmørk inngang
rett foran meg, døren er smal og lav, innenfor er det helt mørkt, rommet
er lite, jeg føler meg frem langs veggene, rommet er rundt, lite er det
også. Kanskje er det ca. 3 m. i diameter, jeg kjenner noe mykt som
treffer knærne mine, det er et tykt tau, det må være en sperring, men
mot hva ? Et svakt lys bratt nedenfor, eller er det bare en innbilning? -
Dette må undersøkes, tauet… vel hva med det? Det er ingen andre her
nå, mørkt som det er. Terje har ikke dukket opp ennå, han kommer vel
snart, jeg føler meg frem til tauet, det er festet i en krok i veggen og
bort til en stor stein midt på gulvet, de har visst stengt veien videre.
"Merkelig" plutselig er ikke tauet der mer, veien er fri. Der er
Terje, "du Terje her er det visst en nedgang til en hule eller noe
sånt, jeg skal se hva det er for noe". Jeg trår ned i dypet,
føttene mine når en ujevn sterkt skrånende flate, mye løs grus, det er
lavt under taket, her er det best å bøye seg. "Kommer du
Terje"?
"Ja da, rett bak deg". Etter hvert venner øynene seg til
det lille lyset som er her nede, svakt kan jeg se at det er svært slitte
og gamle trappetrinn som er hugget ut i grunnfjellet som jeg beveger meg
nedover på. Tunneltaket er ujevnt, snart noe høyere og snart mye lavere.
Etter en stund hvisker jeg "er du der Terje"? Fullstendig
taushet….."Er du der Terje" ( nå betraktelig høyere )
Taushet…så litt senere hører jeg smågrus og sand kommer smårasene
nedover mot meg. "Hallooooo…. her errrr jeg", stemmen
høres fremmed og annerledes ut i mørket og gir en rar akustisk virkning.
Det er noen små glugger på veggene her nede, - og der får jeg øye på
Terje oppe i mørket, han stopper der oppe. Selv så går jeg bort til et
av "vinduene". I det dårlige lyset ser jeg på brosjyren igjen,
det står at vi nå er inne i en skjult hemmelig utgang, denne er nå
stengt, nede i gangen, - det står faktisk at gangen er forbudt for
turister… - jaså, var det derfor det tauet var der oppe….
Terje har snudd og er på vei oppover igjen. Oppe i trappehuset fester jeg
på tauet igjen og tier stille.
Ute i dagslyset igjen uler vinden rundt hushjørnene igjen. Det er på
tide å si farvel til Quèribus, vi skal videre utover mot kysten, mot
Perpignan. Nede ved kiosken kjøper vi noen prospektkort, fotograferer
litt av hverandre, før vi fortsetter på vår personlige Ridderreise.
Vi føler at det nå er på tide å komme oss til et sted hvor vi kan
overnatte før vi igjen skal begi oss inn i Spania igjen. I fjor, på vår
forrige Europatur overnattet vi på "1st Class hotels", helt
utmerkete overnattingssteder, Terje mener at det også her i Perpignan
skal være et slikt hotell, og som den rettenkende person han er, så har
han ennå en gang rett. Turen ut hit til kysten og til selve hotellet går
helt fint, ikke noe feilkjøring denne ettermiddagen. Vi får rom i 2. etasje.
Og ikke lenge sitter vi igjen på "Buffalo grill", rett ved
siden av akkurat som i fjor. En nydelig middag blir igjen inntatt med
ditto drikke. Kveldsmørket har senket seg over byen, som for øvrig ikke
har noe spesielt å by oss av interesser. Vi går til ro i vårt krypinn,
og sovner ganske fort etter atter en opplevelsesfull dag.
|
|
|
Over
grensen - tilbake til Spania
Hipp og hoi, "for de glade gutter, går aldri solen ned". Det er
torsdag morgen, en ny dag med mange og nye muligheter. Ute er det ennå
litt skumt og noe disig, det ser ut til å bli en fin dag. Vi har planlagt
å komme oss over grensa til Spania igjen i dag.
Hvor vi til slutt ender opp, ja, se det er det store spørsmålet.
Vi rusler ned til kantina, hvor vi inntar frokost, det er godt å få noe
å gå på utover dagen. Mange har allerede stått opp, ja de fleste her
er vel her i en eller annen jobbsituasjon. Som sedvanlig får Terje og jeg
en del lurende blikk fra senkete øyelokk, språket vårt er jo til de
grader så forskjellig fra alt det disse menneskene har hørt før, så
det er kanskje ikke noe rart. Etter å ha stelt i stand på rommet,
sjekket ut og kommet oss inn i bilen, så er vi ute på veien igjen.
Veien mot Spania,
ligger foran oss, først mot grensa så videre mot Girona. Barcelona har
vi jo vært i så vi velger å holde oss utenfor byen, hvis mulig, veiene
er flotte men du verden så mange avstikkere det er i form av et virvar av
planfrie kryss og fargesprakende skilt som peker de fleste steder og har
samme mål. Ja det topper seg bokstavelig talt, når vi nærmer oss de
større byene, først altså Girona. I og med at vi holder oss ved siden
av motorveien, så har vi muligheten til å se en del av det som vi reiser
gjennom, oppe på motorveien som vi beveger oss i svinger under i form av
en snirklete vei, ser vi toppen av store vogntog rase av gårde.
Her nede er mye trafikk men allikevel er tempoet behageligere. Vi passerer
Calella. Det er ikke så veldig varmt ute at det gjør noe, faktisk ikke
mer enn ca. +10. Det må være at vi beveger oss noe høyere over havet
antar jeg. Sola skinner fra en skyfri himmel.
Barcelona
passeres
Litt senere tetner trafikken til merkbart, vi nærmer oss Barcelona. Her
gjelder det å holde tunga rett i munnen og følge godt med på skiltene
så vi ikke ender langt ut på viddene, vi har jo god erfaring med dette
fra før av. Etter en noe stresset stund roer det seg merkbart, milene
forsvinner under hjulene, vi har vel tilbakelagt ca. 20 mil hittil i dag,
med den farten vi nå holder i forhold til hva klokka er, så ser det ut
som vi kan nå riktig langt nedover. Klokka er ennå ikke mer ca. 11.00
|
|
|
|
Til neste storby som er
Tarragona, er det sånn omtrent 10 mil. Vi holder oss på veien, det gjelder
å komme seg ned mot solkysten.
Det begynner å bli varmere ute nå. Vi har nå lagt Costa Brava ( Den ville
kyst ) bak oss nå har vi Costa Daurada (Den gyldne kyst) og begynnelsen på
Costa del Azahar (som er oppkalt etter de blomstrende appelsintrær langs
kysten) utenfor oss. Salou, Cambrils er småbyer vi passerer men denne gang
er det dessverre ikke tid til å besøke dem. Alle disse perlene av noen
landsbyer som hver i sær har rike tilbud til den som hungrer etter noen
avslappende dager i solen.
Uten mat og drikke ...
Klokka, - vel den er
nå ca. 13.00, det hadde vært deilig med noe å sette til livs, mer bensin
må vi også ha. Noe senere svinger Terje av motorveien (som vi nå har
kjørt på faktisk siden før Barcelona), vi er i utkanten av Tortosa, som
er en ganske stor by. Terje har funnet frem til en større rasteplass med
veikro og bensinstasjon. Først og fremst er det deilig å komme ut av
bilen, her er det virkelig så vi kjenner at vi har kommet til sommeren,
dette er herlig. Inne på veikroa finner vi oss et bord med utsikt mot det
turkisfargete havet. Terje går bort til disken og ordner med mat. Du
verden, ja jeg har sagt det mange ganger før, Terje er en allsidig kar, han
ordner opp med det meste, den som er med ham kan i de fleste tilfeller bare
sette seg vel tilbake i stolen, i trygg forvissning om at alt ordner seg
(uansett hvor mørkt alt ser ut til å bli). Ingen grunn til å klage nå i
hvertfall. Vi hiver innpå, vi har fått kjøtt av forskjellig art, brød og
tilbehør, drikke og andre godsaker.
Peniscola - hvor
er festningen?
Etter en stund er det
på tide å komme seg ut på veien igjen. Peniscola er neste stopp, har vi
planlagt, her skal det være en festning som er verdt å se. Etter en stund
ser vi avkjørselen til Peniscola, den brave 'Fremdenführer' med det
selvsikre smilet, svinger av hovedveien og snart kjører vi gjennom
appelsinlunder som strekker seg langt og lenger enn langt parallelt med
motorveien videre sørover…
Der fremme ser vi et kirkespir som hever seg opp fra en by midt ute mellom
jordene og appelsintrærne. Her er det, helt sikkert, festningen er sikkert
bakom kirken et eller annet sted ... - vi kommer inn i byen, som
virker stille og grå. Noen unger som leker i gaten ser på oss, som krysser
lekeplassen deres. Kirken er diger og er et knutepunkt i terrenget, vi
kjører rundt og rundt, ingen festning er å se….er det ikke her da?…
- På et skilt står det "Colegiata Villamefès"… "hæ?"
... som vanlig er vi ute på bærtur igjen. Ungene som leker hopper
forskrekket til side når vi kommer rundt hjørnet igjen, snart er vi på
full fart tilbake gjennom appelsinlundene. Dette var da rart da, vi kjørte
jo etter skiltet, gjorde vi ikke det da ? - Selvfølgelig gjorde vi
ikke det, som de verdensvante ... (ja jeg har vel sagt dette før) -
bortreiste som vi er, så går det nå rett østover, vi durer i vei over
motorveien og snart er vi ute ved havet. Der ligger festningen som en hvit
perle på en høyde over byen. Ut til høyre for oss strekker det seg en
hvit sandstrand så langt vi kan se. Her er det mange som slapper av i solen
under parasoller, andre bader.
|
|
|
|
|
|
Selve Peniscola, virker
ikke som en by som er av de helt store, men, vi har blitt lurt før vi, fra
der vi nå er så virker det ikke som byen er av de største. Nedenfor selve
festningen, ser vi virkelig hvor stor denne er, det går trapper oppover og
brosteinbelagte gater, ved nærmere undersøkelse, så ser vi at brosteinene
ikke er brosteiner, derimot så ser det ut som om det har vært samlet i hop
tonnevis av små runde steiner i forskjellige farger som kunstferdig har
blitt lagt i fine mønstre oppover gatene rundt festningen.
Vi parkerer bilen ved
en fortausrestaurant og rusler oppover, her er det virkelig varmt. Vanskelig
å si, men det er nok rundt 30+ grader. Oppe i høyden ser vi utover byen
som strekker seg langt nordover, med en helt nydelig bukt omkranset av en
kritthvit badestrand. - Den stranda vi så, da vi kom inn til byen var på sørsiden
av selve bykjernen, denne stranda er på nordsiden. Fargen på havet er her
inne i bukta helt turkis, lenger utover mot det åpne havet er fargen
mellomblå. Når vi omsider har kommet oss helt opp til inngangspartiet til
festningen, så ser vi en hel busslast med pensjonister som også skal inn.
Innenfor er festningen enorm og har etter all sannsynlighet vært restaurert
i de senere år. Det aller meste av forhenværende inventar er fjernet,
dette er litt synd synes vi, - men vi kan allikevel liksom fornemme noe av
storheten over dette stedet, slik det engang hadde vært her.
Det er store saler
med romerske hvelvinger, den ene salen etter den andre, alle like tomme.
Oppe i borggården som danner et atrium kan vi se utover havet, det går
trapper opp til de høyere nivåene med innganger derfra til større og
mindre rom, små plakater forteller hva som engang var der, og hvem som
hadde makten her gjennom årenes løp. I det fulle og hele så er det
virkelig imponerende alt sammen.
På vår vei nedover
mot byen igjen, vurderer vi om vi like gjerne skal finne oss et
overnattingssted her, det er jo helt topp her. Vi vandrer langs
strandpromenaden en stund, ser inn i butikkvinduene og slapper av, vi
skiller oss ikke ut fra andre solhungrige turister. Det viser seg etter en
stund at det langt fra er lett å finne et overnattingsted. Nei vel, sånn
kan det gå. Det er fortsatt bare ettermiddag, det er utrolig hvor mye en
kan få ut av dagen, hvis en bare står på. Vi har nok kjørt en 40 mil
hittil i dag, vi bestemmer oss for at vi skal kjøre videre sørover, så
får vi ta det som det kommer.
|
|
|
|
...
(fortsettes
neste uke)
Del
9
Tilbake
til start |
|
|
|
|
|
Tips:
Dersom du
leter etter et ord, et uttrykk, eller en link på en side med mye tekst
kan du gjøre følgende:
Hold nede Ctr-knappen på tastaturet og trykk f.
Da vil følgende vindu sprette opp:
|
|
|
Skriv inn
søkeord/uttrykk og trykk "Søk etter neste". Du vil da bli tatt
til neste forekomst av ordet/uttrykket
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|