www.links4students.com

www.otta2000.com
Gran Canaria

www.norwegen1.com



Terje og Dag på tur.
Europatur nr.3

Høsten 2001
 

Dag med den gamle borgbyen Carcassonne i bakgrunnen
   
 Høsten 2001 reiste  Dag Haugaløkken og Terje Floberg til 
Nord-Spania, Andorra og Sør-Frankrike - hvor de blant 
annet tok for seg severdighetene i Barcelona - besøkte 
gamle ridderborger med forbindelser til  Katharene 
i Sør-Frankrike og Nord-Spania
og sjekket handlemulighetene i Andorra.
 

Barcelona, 
Andorra, 
Rene le Chateau, 
Calpe.

Ønsker du større eller
mindre skrifttyper
i teksten?
Klikk her.

      

 

Første etappe

Planlegging

På vår forrige Europatur - i 2000, - til Nord-Frankrike med Paris som hovedmål, gikk turen fra Nederland via Tyskland og Luxemburg, denne turen var som den første en stor opplevelse. Når opplevelsene er mange og positive, så får man lett lyst til å planlegge nye reisemål. Terje og jeg har reist mange hundre mil rundt om i Europa sammen og våre opplevelser har på hver tur gitt oss et vell av inntrykk, og vår reiselyst har så absolutt ikke avtatt.

Av praktiske årsaker så har det blitt slik at de tre turene vi har reist sammen på i Europa, har falt til månedene oktober / november. Disse månedene har flere fordeler, da er det ikke så mye turisme og derfor blir det lettere å nå de ønskede mål, uten å måtte stå i lange køer. Selvfølgelig er det høst også nedover i Europa men det setter bare en spiss på det hele med frisk klar luft og flotte naturopplevelser.
 
I etterkant av vår forrige tur ønsket vi at vi kunne ta en ny reise også dette året, - men hvor vi ville reise, vel det ble ikke planlagt. Etter som vinteren gikk og våren nærmet seg, så begynte også tankene å svirre omkring dette temaet. Terje hadde slik lyst til å reise til Svalbard, der hadde han aldri vært, det hadde heller ikke jeg. Imidlertid er det unektelig kaldt nok her i Sør-Norge senhøstes om vi ikke skulle reise til isødet der nord, så da ble dette bokstavelig talt lagt på is inntil videre, kanskje senere en gang og hvis mulig kanskje på en varmere årstid. 
Så var det Romania da, dette landet som kanskje ikke alltid er det første man har i tankene når man skal ut på feriereise men kanskje akkurat derfor, dessuten så er jo Romania fødelandet til Victoria, og Terje har knyttet bånd i dette landet, så Romania var så absolutt ikke noe dårlig forslag, men så er det vel litt kaldt der og, så da slo Terje til med en knakende god idé, Spania og Sør-Frankrike. Ja dette var midt i blinken, vi kunne bade hvis været tillot det, og vi kunne dra på oppdagelsesferd til gamle ridderborger (noe som iallfall jeg setter stor pris på). 
Sør Frankrike er jo og arnestedet for veldig mye av Kathar-tradisjonene og historiene er mange om korstogene. Andorra ligger jo midt i leia, så denne turen måtte vi bare ha med oss.

Utover forsommeren tilbragte jeg mange kvelder i dyp konsentrasjon og med lupe over kartverk over Spania og kanskje da spesielt over Catalonia, samt Pyreneene med Andorra, her er det mye billig hadde jeg fått høre. Hele Languedoc-området i Sør-Frankrike med Carcassonne, ja alle de perlene ligger etter hverandre der nede.
En dag ringte Terje til meg og kunne fortelle at nå var vi booket inn med flybilletter til Barcelona via København, med avreise fra Oslo lufthavn den 19. oktober, og retur 28. oktober, en tur som fikk dagene og ukene til å gå uendelig langsomt frem mot avreise.
 

Avreise

Det har blitt merkbart kaldere i været her på Otta nå, - denne dagen den 18. oktober, er det ganske kaldt, faktisk, man burde iallfall ha på en genser utenpå skjorta. Det har unektelig blitt høst……. Hurra i morgen er det avreise fra Otta, nå kan genseren skiftes ut med shorts og solbriller, tror jeg.

Torsdag ettermiddag ankommer Turi, Gaia, Rikke og jeg Ljanskollen, Turi blir her mens jeg senere den kvelden blir hentet av Marius, som kjører meg ut til Terje og Anita på Hvalstad. Etter en hyggelig kveldstund der hos Anita, Daphne, Victoria og Terje,  blir det stille i huset. Tidlig, tidlig fredag morgen, klokka er vel ca. 04.00, hører jeg Terje kommer ned trappene til kjellerstua. Merkelig hvor lett man sover første natta hjemmefra. Etter en rask morgenvask, inntar Terje og jeg, en god start på dagen med cornflakes og melk. 
Tore ankommer sånn ca. 04.40. , han vil kjøre oss opp til Gardermoen, og det er virkelig snilt av ham, nå gjelder det bare at ikke det skjer noe på veien opp til flyplassen, de første trauste arbeidsfolka er på vei til sine respektive arbeidsplasser, noen er muligens enda trettere enn oss. Det blir mer og mer kø oppover, nå gjelder det at det ikke blir bilkork eller noe annet, slik at vi ikke rekker innsjekkingstidspunktet, helst 2 timer før fly avgang. Plutselig stopper bilkøen opp, sikten fremover avslører uendelig lang bilkø, masse trailere, og helt stopp. Typisk ikke sant ? Vel, vel heldigvis, litt etter litt løsner det opp, det var noe veiarbeid som var utført om natten, nå blir visst dette avsluttet, Tore står på igjen og snart er vi fremme.

Ca. 06.05. Det holdt, flyet vi skal reise med går kl. 07.55. Jeg har regnet med en meget grundig sikkerhetskontroll, grunnet alt det forferdelige som nylig har skjedd
(New York - 11 september), men det er ikke så mye folk foran passkontrollen og innsjekkingen, og dermed er vi innenfor "gjerdet". Der inne er det til gjengjeld masse mennesker, - jeg har den siste tiden til stadighet hørt at flere og flere avbestiller sine flybilletter, og heller tar andre befordringsmidler til og fra. Det ser ikke slik ut i det hele tatt, her myldrer det over det hele, og et av de stedene det virkelig er mange og lange køer er i taxfree-butikkene. Terje og jeg har heller ikke regnet med å handle noe der, vi regner med at prisene dit vi senere kommer til, er minst like billige som her. Etter litt trasking fremover dit, og så direkte tilbake dit vi kommer fra, for noe senere etter en del hodekløing og en ny tur fremover, riktignok til venstre så langt det overhodet går, så er vi endelig fremme ved den riktige "gaten". Gudskjelov så er det mange bagasjetraller her, - vi har selvfølgelig fått den ene som fronthjulet er i stykker på.

 

Men nå er det ferie, hurra….. Det ser ut til at Terje og jeg har fått de samme plassene som vi har hatt de to siste årene vi har vært ute og fløyet. Riktignok med forskjellige flyselskaper, men i disse datatider så er vel det meste mulig, ja det ser sannelig slik ut, men selvfølgelig stemmer ikke dette helt da. Det har seg midlertidig slik at vi i fjor også hadde vindusplass og den ved siden av, Terje lar meg sitte ved vinduet, jeg som kommer fra landsbygda og ikke har sett så mye ennå av livet utenfor bygdas grenser. Snart setter vi nesa oppover og fedrelandet forsvinner under oss. Flyvertinnene på SK 455 som er "flightnavnet" på dette flyet, går gjennom sikkerhetsrutinene som er obligatoriske på alle fly, vi to borte ved vinduet som er så verdensvante følger sånn noenlunde med, vi har jo sett dette så ofte før. Etter noen minutter så kommer kaffe og Cognac, samt et rundstykke til hver. De stakkarene sliter jaggu for sine surt ervervede penger, alltid like blide og opplagte virker de, det kan ikke være lett med alle de forskjellige mennesketypene som frekventerer disse himmelens fugler (jeg skulle så absolutt blitt lyriker på heltid, det skjønner jeg nå mer og mer).

Kl. 09.15, i rute selvfølgelig, mellomlander vi i København, her skal vi vente på neste flyavgang 1 time og 5 minutter senere som skal bringe oss ned til Barcelona. Vi må selvfølgelig se oss om her, gjøre oss mer kjent og kanskje kjøpe noe småsnop til reisen videre. Vi iler inn på den største taxfreeforretningen og kjøper noe proviant, madeirablommer og øl, den riktige kombinasjonen for en vellykket tur.

Vel inne i det nye flyet så sitter vi igjen i noen seter som ligner mistenkelig på de setene vi satt i for noe over 1 time siden, her er det riktignok noe bedre plass mellom seterekkene, dette skyldes at vi sitter ved en nødutgang, prima, først inn og først ut, så å si. Snart er det den samme prosedyren som i sted, deretter så er det igjen full oppvartning. Nå blir det virkelig ikke spart på maten, øl eller vin, juice eller kaffe ja te eller også mineralvann, alt etter behag til maten som er riktig utsøkt, for min del så blir valget lett. Til salaten så blir det øl, til kjøttet og grønnsakene så blir det øl og til kaffe og dessert så blir det whisky, flott ikke sant ? De andre i nærheten som jeg kan se, har et like raffinert utvalg foran seg.
Det er vidunderlig å bli oppvartet, og så av slike fortryllende blide damer da.

Utenfor vinduet kan vi dypt der nede se Europas fjell og daler gli vekk under oss, det er klarvær ute, noe mer skyet over Danmark og Tyskland. 

 

 



  

Barcelona

Vi nærmer oss Barcelona, det har gått ca. 2 ½ timer, ute skinner sola og under oss er havet nesten turkis, vi tar en stor bue utover middelhavet før vi svever innover Barcelonas strender. Nå er det ferie, vi er spente - og nå gjelder det å disponere tiden fornuftig, vi har planlagt i hovedtrekk hva vi skal ut på, riktignok er mange ting overlatt til tilfeldighetene og det er jo i seg selv en opplevelse. 
Ute skinner sola og når vi hybler ut av flyet og inn i terminalbygget, kjenner vi at her er det sommer, ikke slik guffen høst som der vi var for noen timer siden. 

Etter en stund ved bagasjebåndet ser jeg min svarte koffert blant mange andre. Den er lett å kjenne igjen, det er nemlig festet et skotskrutet silkebånd til håndtaket og dette lyser opp i tunnelen. Båndet var det Turi som festet der for et par år siden, og dette var lurt for nå trenger jeg ikke lenger å fundere på om jeg har tatt bagasjen til noen andre. 
Terje sin trillekoffert som han har anskaffet seg på Hawaii for et par år siden er jo så egenartet i seg selv med de prangende gule båndene rundt at ingen tar feil av denne og sin egen. 
Ute i ankomsthallen er det et yrende liv, det surrer i stemmer av et mer internasjonalt preg enn i Norge. Her avtaler Terje at vi skal hente den bilen vi har leid, søndag den 21. Det er visst blitt en kommunikasjonssvikt et eller annet sted for det er visst slik at bilen skulle vært hentet i dag, det passer jo svært dårlig, - for verken Terje eller jeg har nevneverdig lyst til å kjøre inn i de ukjente egner for å lete på måfå etter det hotellet vi har booket oss inn på. For hvem er det som for første gang, i denne millionbyen kunne finne frem med bil til Placa Sant Agusti, nr 3. Hotellet har for øvrig det samme navnet som plassen det ligger på. 
Nei vi må for all del sørge for at leiebilen fortsatt må være uavhentet her til søndag for det er da vi har planlagt å reise videre innover og nordover mot Andorra. Det viser seg at dette ikke er noe problem. 
Terje, som er vant til å ferdes på de skrå bredder og er en usedvanlig beleven herremann, konverserer rolig og behersket med damen i skranken. Kort etter så er han tilbake der jeg står noen meter bak og ser med store og forundrede øyne på alt det nye som åpenbarer seg for mine store blå.

Ute praier vi en drosje, spanjolen som tar oss med åpner bagasjelokket og stuer vekk en hel haug med privat utstyr, og ser noe betuttet ut når han får øye på den heller store kofferten til Terje. Med den i bagasjerommet pluss hans eget, så er det rommet fullt. Terje og jeg setter oss inn i baksetet, foran i passasjersetet troner min svarte koffert. Han foran får adressen og svinger ut i trafikken. 

 

 

Fartsgrenser?

Noe jeg lurer på er hva slags fartsgrenser det egentlig er i disse storbyene, nå verserer det jo en del skrekkhistorier om hvordan spanjoler og andre sydeuropeere oppfører seg i trafikken, dette er sikkert overdrevet som slike historier gjerne er.
 
Ute på hovedveien mot sentrum, er det formelig så vi kjenner G-kreftene presser oss bakover. Denne bilen må være rene ulven i fåreklær. Hadde enda vår gode sjåfør bare holdt begge hendene på rattet og sett rett frem for seg, nei da, han har tydeligvis en hel haug med viktige beskjeder og samtaler han må ha unna akkurat nå, ja kanskje er det slik støtt. Det må være slik at gassen har satt seg fast i gulvet, og har han først lagt fra seg mikrofonen, så roter han rundt nede under dashbordet etter noe og griper med et fast grep igjen rundt mikrofonen og prater ufortrødent videre.

Inn til byen kommer vi, og ikke lenge etter så svinger han opp foran hotellet. Vi to bak tumler svette ut. Inne på hotellet ser vi at dette ikke er noe vanlig herberge, dette er det klasse over, jeg tør ikke spørre Terje hvor meget det koster for natta her. Vi har fått et dobbeltværelse i 4. etasje. Stort fint bad er det men det lukter veldig av klor, det må vi nok regne med her nede i Spania, alt vann her nede må klores, så dette kan ikke drikkes går jeg ut i fra. Heldigvis har vi våre øl med fra København, så vi skal ikke tørste i hjel med det første. Vi steller oss litt, retter på sveisen og smiler inn i speilet, du verden for noen kjekke karer. Borte ved vinduet ser jeg ned på plassen foran hotellet, kastanjetrærne står frodige og grønne, fulle av kastanjer. 

Vårt hotell er bygd opp til veggen av noe som ser ut til å være en svært gammel kirke, så vårt rom er nærmeste nabo til kirken. Borte ved speilet, er den brave 'Fremdenführer' ennå ikke helt ferdig med frisyren, litt etter orienterer han med saklig og fyldig røst : "Ja nå er vi endelig ankommet Madrid og nå skal vi ut i byen og se oss om"…
(Dette gjør seg ennå bedre på film, jeg har tatt det opp). Han retter det fort opp til "ja denne byen da", vi bor jo rett i hjertet av Barcelona.

Rett borte i gata utenfor, kommer vi inn på "La Rambla" som er det arabiske ordet for foss eller sterk strøm, og akkurat dette navnet er meget passende for denne gaten. Menneskemylderet her kan nok til tider se ut som en fossende elv. Hva gjør vi nå? Skal vi gå på oppdagelsesferd i gatene sånn rent på måfå, eller skal vi følge "elven" nedover mot sjøen. Vi bestemmer oss for å krysse "La Rambla" og begi oss inn i de trange gatene. Her høres smektende musikk fra gitarer og kastanjetter. Her er det mange som tjener sitt levebrød ved å underholde i gatene, noen er det virkelig klasse over andre er det bare trist å se på, her er det nok en god del fattigdom, mulig er det også "et spill for kulissene". 

 ...

(fortsettes neste uke)

 

 

Del 2


Tips:

Dersom du vil ha større eller mindre skrift i teksten, venstreklikker du på dette ikonet i verktøylinja og velger ønsket skriftstørrelse:

Dersom dette ikonet ikke finnes i verktøylinja, kan du venstreklikke på "Vis" og deretter "Tekststørrelse" - du får da de samme valgmulighetene.