|
|
Terje og Dag
på tur.
Europatur
nr.3
Høsten 2001
|
|
Høsten
2001 reiste Dag Haugaløkken og Terje Floberg til
Nord-Spania, Andorra og Sør-Frankrike - hvor de blant
annet tok for seg severdighetene i Barcelona - besøkte
gamle ridderborger med forbindelser til Katharene
i Sør-Frankrike og Nord-Spania
og sjekket handlemulighetene i Andorra.
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Barcelona,
Andorra,
Rene le Chateau,
Calpe. |
Ønsker
du større
eller
mindre
skrifttyper
i teksten?
Klikk
her.
|
|
|
|
|
|
|
|
Første
etappe |
|
|
|
Planlegging
På vår forrige
Europatur - i 2000, - til Nord-Frankrike med Paris som hovedmål, gikk
turen fra Nederland via Tyskland og Luxemburg, denne turen var som den
første en stor opplevelse. Når opplevelsene er mange og positive, så
får man lett lyst til å planlegge nye reisemål. Terje og jeg har reist
mange hundre mil rundt om i Europa sammen og våre opplevelser har på
hver tur gitt oss et vell av inntrykk, og vår reiselyst har så absolutt
ikke avtatt.
Av praktiske årsaker så har det blitt slik at de tre turene vi har reist
sammen på i Europa, har falt til månedene oktober / november. Disse
månedene har flere fordeler, da er det ikke så mye turisme og derfor
blir det lettere å nå de ønskede mål, uten å måtte stå i lange
køer. Selvfølgelig er det høst også nedover i Europa men det setter
bare en spiss på det hele med frisk klar luft og flotte naturopplevelser.
I etterkant av vår forrige tur ønsket vi at vi kunne ta en ny reise
også dette året, - men hvor vi ville reise, vel det ble ikke planlagt. Etter
som vinteren gikk og våren nærmet seg, så begynte også tankene å svirre omkring dette temaet. Terje hadde slik lyst til å reise til Svalbard,
der hadde han aldri vært, det hadde heller ikke jeg. Imidlertid er det
unektelig kaldt nok her i Sør-Norge senhøstes om vi ikke skulle reise
til isødet der nord, så da ble dette bokstavelig talt lagt på is inntil
videre, kanskje senere en gang og hvis mulig kanskje på en varmere
årstid.
Så var det Romania da, dette landet som kanskje ikke alltid er det
første man har i tankene når man skal ut på feriereise men kanskje
akkurat derfor, dessuten så er jo Romania fødelandet til Victoria, og
Terje har knyttet bånd i dette landet, så Romania var så absolutt ikke
noe dårlig forslag, men så er det vel litt kaldt der og, så da slo
Terje til med en knakende god idé, Spania og Sør-Frankrike.
Ja dette var midt i blinken, vi kunne bade hvis været tillot det, og vi
kunne dra på oppdagelsesferd til gamle ridderborger (noe som iallfall jeg
setter stor pris på).
Sør Frankrike er jo og arnestedet for veldig mye av Kathar-tradisjonene
og historiene er mange om korstogene. Andorra ligger jo midt i leia, så
denne turen måtte vi bare ha med oss.
Utover forsommeren tilbragte jeg mange kvelder i dyp konsentrasjon og med
lupe over kartverk over Spania og kanskje da spesielt over Catalonia, samt
Pyreneene med Andorra, her er det mye billig hadde jeg fått høre. Hele
Languedoc-området i Sør-Frankrike med Carcassonne, ja alle de perlene
ligger etter hverandre der nede.
En dag ringte Terje til meg og kunne fortelle at nå var vi booket inn med
flybilletter til Barcelona via København, med avreise fra Oslo lufthavn
den 19. oktober, og retur 28. oktober, en tur som fikk dagene og ukene til
å gå uendelig langsomt frem mot avreise.
|
|
|
Avreise
Det har blitt
merkbart kaldere i været her på Otta nå, - denne dagen den 18. oktober,
er det ganske kaldt, faktisk, man burde iallfall ha på en genser utenpå
skjorta. Det har unektelig blitt høst……. Hurra i morgen er det
avreise fra Otta, nå kan genseren skiftes ut med shorts og solbriller,
tror jeg.
Torsdag ettermiddag ankommer Turi, Gaia, Rikke og jeg Ljanskollen, Turi
blir her mens jeg senere den kvelden blir hentet av Marius, som kjører
meg ut til Terje og Anita på Hvalstad. Etter en hyggelig kveldstund der
hos Anita, Daphne, Victoria og Terje, blir det stille i huset.
Tidlig, tidlig fredag morgen, klokka er vel ca. 04.00, hører jeg Terje
kommer ned trappene til kjellerstua. Merkelig hvor lett man sover første
natta hjemmefra. Etter en rask morgenvask, inntar Terje og jeg, en god
start på dagen med cornflakes og melk.
Tore ankommer sånn ca. 04.40. , han vil kjøre oss opp til Gardermoen, og
det er virkelig snilt av ham, nå gjelder det bare at ikke det skjer noe
på veien opp til flyplassen, de første trauste arbeidsfolka er på vei
til sine respektive arbeidsplasser, noen er muligens enda trettere enn
oss. Det blir mer og mer kø oppover, nå gjelder det at det ikke blir
bilkork eller noe annet, slik at vi ikke rekker innsjekkingstidspunktet,
helst 2 timer før fly avgang. Plutselig stopper bilkøen opp, sikten
fremover avslører uendelig lang bilkø, masse trailere, og helt stopp.
Typisk ikke sant ? Vel, vel heldigvis, litt etter litt løsner det opp,
det var noe veiarbeid som var utført om natten, nå blir visst dette
avsluttet, Tore står på igjen og snart er vi fremme.
Ca. 06.05. Det holdt, flyet vi skal reise med går kl. 07.55. Jeg har
regnet med en meget grundig sikkerhetskontroll, grunnet alt det
forferdelige som nylig har skjedd (New
York - 11 september),
men det er ikke så mye folk foran passkontrollen og innsjekkingen, og
dermed er vi innenfor "gjerdet". Der inne er det til gjengjeld
masse mennesker, - jeg har den siste tiden til stadighet hørt at flere og
flere avbestiller sine flybilletter, og heller tar andre befordringsmidler
til og fra. Det ser ikke slik ut i det hele tatt, her myldrer det over det
hele, og et av de stedene det virkelig er mange og lange køer er i
taxfree-butikkene. Terje og jeg har heller ikke regnet med å handle noe
der, vi regner med at prisene dit vi senere kommer til, er minst like
billige som her. Etter litt trasking fremover dit, og så direkte tilbake
dit vi kommer fra, for noe senere etter en del hodekløing og en ny tur
fremover, riktignok til venstre så langt det overhodet går, så er vi
endelig fremme ved den riktige "gaten". Gudskjelov så er det
mange bagasjetraller her, - vi har selvfølgelig fått den ene som
fronthjulet er i stykker på. |
|
|
Men
nå er det ferie, hurra….. Det ser ut til at Terje og jeg har fått de
samme plassene som vi har hatt de to siste årene vi har vært ute og fløyet. Riktignok med forskjellige flyselskaper, men i disse datatider
så er vel det meste mulig, ja det ser sannelig slik ut, men selvfølgelig
stemmer ikke dette helt da. Det har seg midlertidig slik at vi i fjor
også hadde vindusplass og den ved siden av, Terje lar meg sitte ved
vinduet, jeg som kommer fra landsbygda og ikke har sett så mye ennå av
livet utenfor bygdas grenser. Snart setter vi nesa oppover og fedrelandet
forsvinner under oss. Flyvertinnene på SK 455 som er "flightnavnet"
på dette flyet, går gjennom sikkerhetsrutinene som er obligatoriske på
alle fly, vi to borte ved vinduet som er så verdensvante følger sånn
noenlunde med, vi har jo sett dette så ofte før. Etter noen minutter så
kommer kaffe og Cognac, samt et rundstykke til hver. De stakkarene sliter
jaggu for sine surt ervervede penger, alltid like blide og opplagte virker
de, det kan ikke være lett med alle de forskjellige mennesketypene som
frekventerer disse himmelens fugler (jeg skulle så absolutt blitt lyriker
på heltid, det skjønner jeg nå mer og mer).
Kl. 09.15, i rute selvfølgelig, mellomlander vi i København, her skal vi
vente på neste flyavgang 1 time og 5 minutter senere som skal bringe oss
ned til Barcelona. Vi må selvfølgelig se oss om her, gjøre oss mer
kjent og kanskje kjøpe noe småsnop til reisen videre. Vi iler inn på
den største taxfreeforretningen og kjøper noe proviant, madeirablommer
og øl, den riktige kombinasjonen for en vellykket tur.
Vel inne i det nye flyet så sitter vi igjen i noen seter som ligner
mistenkelig på de setene vi satt i for noe over 1 time siden, her er det
riktignok noe bedre plass mellom seterekkene, dette skyldes at vi sitter
ved en nødutgang, prima, først inn og først ut, så å si. Snart er det
den samme prosedyren som i sted, deretter så er det igjen full
oppvartning. Nå blir det virkelig ikke spart på maten, øl eller vin,
juice eller kaffe ja te eller også mineralvann, alt etter behag til maten
som er riktig utsøkt, for min del så blir valget lett. Til salaten så
blir det øl, til kjøttet og grønnsakene så blir det øl og til kaffe
og dessert så blir det whisky, flott ikke sant ? De andre i nærheten som
jeg kan se, har et like raffinert utvalg foran seg.
Det er vidunderlig å bli oppvartet, og så av slike fortryllende blide
damer da.
Utenfor vinduet kan vi dypt der nede se Europas fjell og daler gli vekk
under oss, det er klarvær ute, noe mer skyet over Danmark og Tyskland.
|
|
|
|
Barcelona
Vi nærmer oss
Barcelona, det har gått ca. 2 ½ timer, ute skinner sola og under oss er
havet nesten turkis, vi tar en stor bue utover middelhavet før vi svever
innover Barcelonas strender. Nå er det ferie, vi er spente - og nå
gjelder det å disponere tiden fornuftig, vi har planlagt i hovedtrekk hva
vi skal ut på, riktignok er mange ting overlatt til tilfeldighetene og
det er jo i seg selv en opplevelse.
Ute skinner sola og når vi hybler ut av flyet og inn i terminalbygget,
kjenner vi at her er det sommer, ikke slik guffen høst som der vi var for
noen timer siden.
Etter en stund ved bagasjebåndet ser jeg min svarte koffert blant mange
andre. Den er lett å kjenne igjen, det er nemlig festet et skotskrutet silkebånd til håndtaket og dette lyser opp
i tunnelen.
Båndet var det Turi som festet der for et par år siden, og
dette var lurt for nå trenger jeg ikke lenger å fundere på om jeg har
tatt bagasjen til noen andre.
Terje sin trillekoffert som han har anskaffet seg på Hawaii for et par
år siden er jo så egenartet i seg selv med de prangende gule båndene
rundt at ingen tar feil av denne og sin egen.
Ute i ankomsthallen er det et yrende liv, det surrer i stemmer av et mer
internasjonalt preg enn i Norge. Her avtaler Terje at vi skal hente den
bilen vi har leid, søndag den 21. Det er visst blitt en
kommunikasjonssvikt et eller annet sted for det er visst slik at bilen
skulle vært hentet i dag, det passer jo svært dårlig, - for verken Terje eller jeg har nevneverdig lyst til å kjøre inn i de ukjente egner
for å lete på måfå etter det hotellet vi har booket oss inn på. For
hvem er det som for første gang, i denne millionbyen kunne finne frem med
bil til Placa Sant Agusti, nr 3. Hotellet har for øvrig det samme navnet
som plassen det ligger på.
Nei vi må for all del sørge for at leiebilen fortsatt må være
uavhentet her til søndag for det er da vi har planlagt å reise videre
innover og nordover mot Andorra. Det viser seg at dette ikke er noe
problem.
Terje, som er vant til å ferdes på de skrå bredder og er en usedvanlig
beleven herremann, konverserer rolig og behersket med damen i skranken.
Kort etter så er han tilbake der jeg står noen meter bak og ser med
store og forundrede øyne på alt det nye som åpenbarer seg for mine
store blå.
Ute praier vi en drosje, spanjolen som tar oss med åpner bagasjelokket og
stuer vekk en hel haug med privat utstyr, og ser noe betuttet ut når han
får øye på den heller store kofferten til Terje. Med den i
bagasjerommet pluss hans eget, så er det rommet fullt. Terje og jeg
setter oss inn i baksetet, foran i passasjersetet troner min svarte
koffert. Han foran får adressen og svinger ut i trafikken.
|
|
|
Fartsgrenser?
Noe jeg lurer på
er hva slags fartsgrenser det egentlig er i disse storbyene, nå verserer
det jo en del skrekkhistorier om hvordan spanjoler og andre sydeuropeere oppfører seg i trafikken, dette er sikkert
overdrevet som slike
historier gjerne er.
Ute på hovedveien mot sentrum, er det formelig så vi kjenner G-kreftene
presser oss bakover. Denne bilen må være rene ulven i fåreklær. Hadde
enda vår gode sjåfør bare holdt begge hendene på rattet og sett rett
frem for seg, nei da, han har tydeligvis en hel haug med viktige beskjeder
og samtaler han må ha unna akkurat nå, ja kanskje er det slik støtt.
Det må være slik at gassen har satt seg fast i gulvet, og har han først
lagt fra seg mikrofonen, så roter han rundt nede under dashbordet etter
noe og griper med et fast grep igjen rundt mikrofonen og prater
ufortrødent videre.
Inn til byen kommer vi, og ikke lenge etter så svinger han opp foran
hotellet. Vi to bak tumler svette ut. Inne på hotellet ser vi at dette
ikke er noe vanlig herberge, dette er det klasse over, jeg tør ikke
spørre Terje hvor meget det koster for natta her. Vi har fått et
dobbeltværelse i 4. etasje. Stort fint bad er det men det lukter veldig av
klor, det må vi nok regne med her nede i Spania, alt vann her nede må
klores, så dette kan ikke drikkes går jeg ut i fra. Heldigvis har vi
våre øl med fra København, så vi skal ikke tørste i hjel med det
første. Vi steller oss litt, retter på sveisen og smiler inn i speilet,
du verden for noen kjekke karer. Borte ved vinduet ser jeg ned på plassen
foran hotellet, kastanjetrærne står frodige og grønne, fulle av
kastanjer.
Vårt hotell er bygd opp til veggen av noe som ser ut til å være en
svært gammel kirke, så vårt rom er nærmeste nabo til kirken. Borte ved
speilet, er den brave 'Fremdenführer' ennå ikke helt ferdig med
frisyren, litt etter orienterer han med saklig og fyldig røst : "Ja
nå er vi endelig ankommet Madrid og nå skal vi ut i byen og se
oss om"…(Dette gjør seg ennå bedre på film, jeg har tatt det
opp). Han retter det fort opp til "ja denne byen da", vi bor jo
rett i hjertet av Barcelona.
Rett borte i gata utenfor, kommer vi inn på "La Rambla" som er
det arabiske ordet for foss eller sterk strøm, og akkurat dette navnet er
meget passende for denne gaten. Menneskemylderet her kan nok til tider se
ut som en fossende elv. Hva gjør vi nå? Skal vi gå på oppdagelsesferd
i gatene sånn rent på måfå, eller skal vi følge "elven"
nedover mot sjøen. Vi bestemmer oss for å krysse "La Rambla"
og begi oss inn i de trange gatene. Her høres smektende musikk fra
gitarer og kastanjetter. Her er det mange som tjener sitt levebrød ved å
underholde i gatene, noen er det virkelig klasse over andre er det bare
trist å se på, her er det nok en god del fattigdom, mulig er det også
"et spill for kulissene".
...
(fortsettes
neste uke)
|
|
|
Del
2
|
|
|
Tips:
|
|
|
Dersom
du vil ha større
eller mindre
skrift i teksten, venstreklikker du på dette ikonet
i verktøylinja og velger ønsket skriftstørrelse:
Dersom
dette ikonet ikke finnes i verktøylinja, kan du venstreklikke på
"Vis" og deretter "Tekststørrelse" -
du får da de samme valgmulighetene.
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|