www.links4students.com

 

www.otta2000.com

 

www.norwegen1.com

 

Gran Canaria 

 

Med Terje og Dag på tur.
"
Med den Norske Amerikalinjen til USA og de Vestindiske øyer i 1965"

Del 4

v/ Dag Haugaløkken 


New York  høsten 1965
- utsikten fra toppen av RCA-bygningen

(Web: Geir Neverdal)
 


 

Andre turer med Terje og Dag

 
               

           
 


Mandag - landlov - og noen plikter

Jevne slag mot skipsskroget vekker meg til en ny morgen. 
Mandag, disse dagene vi ligger ved kai, har vi landlov så å si hver dag. 

Noe må dog gjøres, og en av disse pliktene, er å pusse messing- gelenderet og noen lister i trappene fra nederst til øverst på 1. Klasse. Vi er to pikkoloer som får denne jobben. Sjefen vår ( ikke bossen ) skal kontrollere underveis. 
Vi to starter på hver vår ende, den ene opp og den andre nederst, det blir frenetisk tempo. Merkelig nok så er sjefen fornøyd. 
Når jeg endelig får fri og kan gå i land er det allerede langt på dag, og det verker i hendene etter all den gnikkinga. Alle de jeg kjenner ombord er for lengst borte, så da bestemmer jeg meg for å prøve meg litt på egenhånd i dag. 


”Rockefeller Center” og ”Empire State Building”

Om bord på båten hadde jeg kvelden før lest en del i folderen jeg fikk av ekspeditøren i våpenforretningen, fine bilder. Så hadde jeg sett litt på kart over byen og bestemte meg for at jeg neste dag ville prøve og nå frem til ”Rockefeller Center” og ”Empire State Building” (dette var to av datidens høyeste bygninger i verden ). Det gikk an å ta heisen helt opp i Empire State Building via flere heiser, dette virket som et fint valg.

Vel snart er jeg ute på fortauskanten og vipper med skotuppene, før jeg tar steget ut i det uvisse. Oppe på Sheridan Square går jeg ned til subwayen, herfra tar jeg ”Irt lines” dette sporet er merket med blå farge, (samme farge returnerte vi på i går kveld ). 
Times Square  går jeg av og kommer opp i dagen igjen. Medbrakt har jeg en liten kartbok, på dette virker det ikke som om det er så langt å gå til Rockefeller Center (hvor feil går det egentlig an å ta). 

 
 

En buss av det gamle slaget

 

 

En gave til mor - men hva?

Etter mye trasking - og ett avbrekk med en tigger som jeg ikke tør å avfeie, demrer det i mitt sinn at hjemme i moderlandet så venter familien på den enbårne sønn. - Mor må få en gave herfra, hva skal det bli og hvor skal jeg kjøpe den, vel det er spørsmålet. På veien mot Rockefeller Plaza som er en av New York store severdigheter velger jeg en gate som for meg selvfølgelig virker uendelig og totalt ukjent, dette er E. – 42ND St. 
Der jeg går så skuer med ett mine lyse blå en stor forretning som virker fasjonabel,
”GOLD” lyser det mot meg, - hva navnet er fatter jeg ikke men her går jeg inn i den tro at her kan jeg nok finne noe passende til moderen. 
I glassmontrene som opplyste står etter hverandre, som stjerner, er det bare å velge. Ganske snart skjønner jeg at her kommer jeg ikke langt med min reisekasse selv om jeg går til glassmonteren nærmest døra - der pleier de billigste varene å stå - har jeg erfart hjemme på berget.


Artikkelnummer eller pris?

- Jeg lurte nesten på om det var artikkelnr. som står på prislappen og ikke selve prisen. Allikevel går jeg litt nølende bort til en ekspeditrise som ikke er av de helt yngste, hun virker for meg som den mest forståelsesfulle i motsetning til de unge modellene som står rundt om. Etter å ha stotret frem at jeg er sjømann og gjerne ville kjøpe noe til min mor (det var nesten så en kunne begynne å grine av mindre enn dette) i hjemlandet, blir hun stående litt å se på meg med uttrykksløst ansikt. 

Så virker det som hun får en ide, og ber meg vente litt. Hun kommer tilbake med ett lite skrin, der inne ligger det et gult kjede i  noe jeg senere får greie på er rav, hun spør smilende om dette kan være passende. Selv hadde jeg ikke den ringeste anelse. Lurende spør jeg hvor mye det koster, hun kaster ett blikk på meg å sier at jeg kan få kjøpe det for 30 dollar, det er vel litt i overkant av hva jeg har råd til, - damen virker som en oppriktig og snill  person, jeg tror ikke hun vill jukse meg og forretningen som sådan oser av eksklusivitet. 
Hun pakker skrinet inn og gir meg et stempel på kvitteringen, etter at jeg  takker ja til tilbudet. 


Bob Dylan, P. J. Proby og Tom Paxton

Litt senere står jeg ute på fortauet igjen med gaven godt nede i lommen, glad for at mor hjemme skulle få dette flotte kjedet. Snart kommer jeg frem til hjørnet og langt der borte til venstre og på den andre siden av den kolossalt brede avenyen ser jeg bygningen jeg skal til. 
En kan nesten få kink bare ved å se opp mot toppen langt der oppe, hvordan man kunne bygge så høye bygninger virker for meg helt sinnsykt. Avenue of the Americas er navnet på stredet. Borte ved Rockefellersenteret virker det helt kolossalt.  Her ligger også Radio City Music Hall. Motsatt vei lenger enn langt mot syd/øst  skimter jeg silhuetten av Empire State Building. Jeg belager meg på en lang spasertur. 

Omsider, langt om lenge -  men med mye minner oppe i hjernen - orker jeg ikke mer. Nå må jeg hvile på en eller annen måte, litt lenger framme ser jeg at det er en forretning som selger plater. ”SALE”, ordet lokker som vann for en uttørret ørkenvandrer. Inne i det til dels skyggefulle lokalet er det paller med plater fra gulv til tak. 
Hjemme på berget har jeg for en tid siden hørt ett par låter med Bob Dylan, en av dem han synger så vent er ”Street legal”, - den blir sikret i forbifarten - og der fremme smiler P. J. Proby mot meg på ett stort bilde, ja den plata må jeg simpelthen  sikre meg, - Tom Paxton har jeg også hørt om før, han har en fin låt som heter ”Last thing on my mind”, det er mange flere som også frister, men veien frem til Empire State Building er fortsatt drøy og turen hjem til båten mye lengre, så jeg får greie meg med de tre jeg har nå. 
Prisen på alle tre er nærmest en vits sammenlignet med hva jeg sannsynligvis må betale for dem hjemme. 


Empire State Building - til topps? - En skuffelse kommer sjelden alene.

Ute på gata igjen trasker jeg videre og smått om senn  nærmer jeg meg målet. Som alt annet i denne kjempebyen, så er også denne kolossen enorm. Selv har jeg tenkt meg opp til toppen…det blir det ikke noe av, til min store skuffelse. Grunnet oppussing av diverse heiser og lignende. 
Hva skal jeg gjøre nå ? Det blir til at jeg vill prøve å komme inn på showet langt der borte hvor jeg kommer fra, - jeg kaprer en drosje. Turen dit går unna på noen få minutter. Før forestillingen skal det være ett kjempeshow med kjente artister. -  Det lyser en stor rød lampe over billettlukene, under griner følgende mot meg ”UTSOLGT”. For en skuffelse , ja, ja kanskje senere en gang da, tenker jeg der jeg litt senere står ute på fortauet igjen. 
Det er best å komme seg tilbake mot båten. Fra Sheridan Square vil jeg ikke gå alene, herfra bestemmer jeg meg for å ta taxi.  

 
 



New York "by night"

 

 


En litt spesiell - og kostbar - drosjetur 

Det er riktignok bare rett ned Cristopher Street men det er mørkt og jeg føler meg ikke sikker på omgivelsene. Dette blir en trist affære, ett pluss er allikevel at jeg får se nedre Manhattan og dokkområdet "by night". 
Den drosjen som jeg kapret, har tydeligvis ikke hatt altfor mye å gjøre den siste tiden. Sjåføren som er en lang, tynn neger med en cap bak frem, er temmelig påståelig da jeg sier til ham at dette umulig kan være rette veien til pier 42. 
Han har nok på et tidlig tidspunkt skjønt at jeg ikke er fra distriktet, og ant at han her kunne tjene en hel del mer penger enn den korte turen jeg hadde bestilt. Det blir kjøring på kryss og tvers før vi seiler ned en rampe fra highwayen over NAL. 
Han snur seg og forlanger en ganske drøy sum, jeg betaler nølende, og bestemmer meg der og da at dette skal være den andre og siste drosja jeg tar i denne byen. 


Det ordner seg til slutt - på Charley's Bar

Vel om bord på båten treffer jeg en bekjent og forteller ham om rundturen med drosja. Han blir forbannet på mine vegne, han er kjent i området og da spesielt på drosjekafeen, ja den som de lokale sjåførene brukte. Dagen etter ville han ta meg med dit en tur, kanskje kunne vi finne den overivrige sjåføren.

Tirsdag morgen, etter noen småjobber om bord møtte jeg han fra kvelden før, og snart etter sto vi utenfor kafeen som viste seg å være ”Charley`s Bar”.

Min følgesvenn kjente bareieren og vekslet noen ord med ham, han hadde for øvrig et godt øye til nordmenn, det var mange av dem innom baren hans. Min bekjente fortalte om 'cap'en til sjåføren, den var nok ikke så vanlig, for ganske snart forsvant barkeeperen vekk fra disken, han tok sikte på ett bord innerst i lokalet og der satt jammen sjåføren.
Etter en liten stund kom begge to bort til oss der vi sto, - han med 'cap'en forsikret oss om at han grunnet språkbarrieren ikke hadde forstått hva jeg sa med en gang kvelden før. Og da han omsider gjorde det sa han så, var vi langt fra NAL. 
Trodde han virkelig jeg gikk på den der, uansett så beklaget han hele "misforståelsen" og ga meg nesten alle pengene tilbake. Barkeeperen brummet og så fikk jeg hele beløpet tilbake. Sjåføren forsvant inn i mengden av gjester, jeg var veldig fornøyd og kjøpte meg en Pepsi cola. Det ble en del prating om ditt og datt, det kom fram at det var en del sjøfolk som hadde trøbbel med enkelte av de lokale sjåførene.  

 
 
     
     
         
     
     

Gjennom New Yorks gater på dagtid

 
 


Radiokjøp 

En stund senere var vi tilbake på Oslofjord, der jeg takket min reisefelle for hjelpen. 
Omsider traff jeg ”bossen”, han hadde travet rundt på byen selv, hadde visst vært i sjømannskirken og andre oppbyggelige steder. Vi ble enige om å ta en tur på byen sammen i dag. Vi tok sikte på Wall Street, det skulle bli artig å se strøket der de rike tjente sine dollar.

Wall Street ligger lengst nede på Manhattan, og frem dit kom vi aldri, det ble dessverre altfor langt. 
Terje (”bossen”) og jeg fikk allikevel sett oss grundig om denne dagen i storbyen. 
Borte i en større gate, jeg husker egentlig ikke hva gata heter, gikk vi forbi en liten sjappe der de solgte bl.a. reiseradioer, der stanset vi og så på prisene. I forhold til i Norge var det røverkjøp på de fleste. En snerten liten radio i skinnfutteral vekket vår oppmerksomhet, den kostet 21 dollar, vi sto og vurderte prisen en stund men bestemte oss for å gå videre, kanskje var det billigere lenger borte i gata. 
Etter en del andre sammenligninger fant vi ut at den første butikken hadde de billigste prisene. Vi gikk tilbake og inn i forretningen, min venn Terje skulle prøve seg i prutekunnskapen. Der inne holdt jeg meg i ro, pruting er ikke min greie. Omsider kom prisen ned i 14 dollar for to radioer pr. stk. Vi følte at ekspeditøren ønsket oss dit pepper`n grodde. Ut kom vi, lykkelige over det gode kjøpet. 
Vi vandret videre, noen kvartaler lenger borte kom vi til en ny sjappe merkelig lik den vi kjøpte radioene i. Der hang forsyne meg de samme radioene under taket, der var prisen en helt annen 12 dollar…… 

Der gjorde vi jammen ett ”super” kjøp…

Resten av denne dagen trålet vi rundt på kryss og tvers, her var det så mye flott og høyt, nakken kjentes stiv ut. Vi fikk sett bedre på omgivelsene rundt Rockefellersenteret på 5th Avenue at 50th St.  


Central Park frister ikke - men i det fjerne lokker FN-bygningen

Central Park fikk vi ikke sett nøyere på, skau har vi nok av hjemme. 
- Her i byen setter nok innbyggerne mer pris på parken. 
Vi passerte New York Public Library på 5th Avenue at 42nd St. 
Langt der borte så vi den umiskjennelige FN bygningen rage opp ved East River. 
Vi bestemte oss for å komme inn der, ikke i dag men kanskje i morgen, Onsdag. 
Vi dro hjem til båten igjen og var enige om at det tross alt hadde vært en fin dag, selv om det var vanskelig å få stilt inn radioen på en hørbar kanal.

 

 

 

... ...

Del 1 - Del 2 - Del 3 - Del 4 - Del 5 - Del 6 - Del 7 - Del 8 - Del 9 

Her kan du lese om 
Andre turer med Terje og Dag

(Web: G. Neverdal)

Bilder © Terje Floberg og Dag Haugaløkken
 

 

 

     
     
         


  

                   
               


Tips:

Dersom du vil ha større eller mindre skrift i teksten, venstreklikker du på dette ikonet i verktøylinja og velger ønsket skriftstørrelse:

Dersom dette ikonet ikke finnes i verktøylinja, kan du venstreklikke på "Vis" og deretter "Tekststørrelse" - du får da de samme valgmulighetene.

 

Bedrifter 

Kommunikasjon (Buss/Tog etc.)

Sport/Idrett/Foreninger/Lag

Forretninger

Reiseliv/Turisme

Stat/Fylke

Helsetjeneste/Legekontor

Sel Kommune

Utenlandske sider 

Hjemmesider

Skoler/Undervisning

Diverse (art. etc.)

 

 

www.norwegen1.com
www.links4students.com
www.grancanaria2000.com
www.otta2000.com
  
www.grytting.com

 

(Dette nettstedet har ikke ansvar for innholdet på de sidene det lenkes til)

© 

Start