www.links4students.com

 

www.otta2000.com

 

www.norwegen1.com

 

Gran Canaria 

 

Med Terje og Dag på tur.
"
Med den Norske Amerikalinjen til USA og de Vestindiske øyer i 1965"

Del 2

v/ Dag Haugaløkken 


"Bryggen"  høsten 1965
Et kort opphold i Bergen før overfarten til USA

(Web: G. Neverdal)


 

Andre turer med Terje og Dag

 
               

           
 

En ny dag i "skrubben"?

Dagen etter, opp kl. 06.30. 
Det er til å få svettetokter av, ”skrubben” venter. Først er det morgenmat. Hvordan været er ute, vel, det spiller i grunnen ikke noen rolle, her inne er det alltid det samme. 
Lukta fra skipets indre er ikke noe særlig for den som ikke har vært ute på bøljan blå så altfor ofte, ja, ja det går helt sikkert bra. 
Du verden hvor feil jeg tok, hadde jeg visst hva jeg hadde i vente om noen dager, så hadde jeg tatt tannbørsten og løpt rett i land.

Sånn ca. kl. 12.00. ( antar jeg), ser jeg noe betenkt på sakens utvikling, ja en eller annen må jo nødvendigvis skrubbe kjeler og frenetisk spa størknet matfett vekk, men hvorfor måtte det akkurat bli meg ? 
Han med forkleet fra i går kommer inn til meg der jeg står i all min elendighet. ”Snakker du flere språk flytende ?”…”Hæ ?” svarer jeg intelligent. ”Gå ut i byssa, det er en fyr fra de øvre dekk, som er på jakt etter språkmektige førstereisgutter”. Ikke skjønte jeg hva det var snakk om, derimot så kom dette som et behagelig avbrekk fra min innestengte tilværelse.

 


 

 
Lysere tider?

Han som sto der i byssa, hadde hvit jakke og sorte bukser med knivskarp press. De andre guttene fra i går, sto der og fulgte nøye med på hva han sa, slik jeg også gjorde umiddelbart etter at jeg sluttet meg til dem. ”Er det noen av dere som snakker engelsk og tysk”? Et unisont JA var svaret, ”Som jeg tenkte”, sa han og smilte. ”Kom her, den av dere som ikke  kan snakke engelsk og tysk, er raskere tilbake her igjen enn han kan si ”Hva skjedde egentlig”?.

”Dere andre kan se frem til lysere tider”. 
Han ledet an ut døra, om litt var vi oppe på A-dekket, der en mann med oppbrettete skjorteermer så kritisk på oss, ikke vet jeg om han ble positivt overveldet av hva han så. Vi var vel en 6 – 7 karer som sto der. 
Han pekte på en av oss, og viftet mot kontordøra, hvor det på et skilt sto ”Chief steward”, - den første forsvant inn.

Han kom med et fårete uttrykk ut igjen litt senere og forsvant, vi andre avløste hverandre. 
Da det var min tur, glemte jeg å lukke døra på vei inn: 

- ”If you don't mind my young friend, please close the door after you”. 
- ”Oh I`m so sorry Sir, it shall not be forgotten next time”. 
- ”Greit, du har nettopp fått deg jobb som pikkolo. Vi trenger en som kan snakke med passasjerene, og det er tydelig at du ikke så lett blir satt ut over sidelinja, hvis du forstår hva jeg mener”

Helt ærlig, så visste jeg ikke helt hva han mente, og ikke skjønte jeg hvordan jeg så lett hadde kommet på hva jeg skulle svare heller.  Hans navn var for øvrig Henriksen, og han var spisesalstuert med ansvar blant annet for all betjeningen på 1.Klasse.

 

 
 

Heispikkolo, på 1. Klasse

Min jobb heretter var vel en av de beste jeg kunne få her om bord, og jeg var i grunnen ikke klar over der og da hvor heldig jeg egentlig hadde vært. Det viste seg nemlig at jeg skulle være heispikkolo, på 1. Klasse. Noe senere var jeg nede på C-dekket.

Til orientering for deg var det 8 dekk om bord, som jeg senere ble kjent med. Nemlig på bunnen D-dekket, hvor det bl.a. var swimmingpool, dekket over var C-dekket (kun for mannskapet), over der B-dekket med passasjerlugarer, barberer og skjønnhetssalong, samt en spisesal som bar navnet ”Norse dining room”. Dekket over der var A-dekket, med lugarer og Purser`s office.  
Så var det promenadedekket, her var det hovedsalong, cocktail bar, dansesal, bibliotek og vinterhave (Garden lounge). Over dette igjen var soldekket, her var det en stor foajé og en salong som ble kalt ”Club Oslo” , samt de finere suiter og  store toaletter, - store og sikkert meget kostbare suiter. Derover så var øvre soldekk  og helt øverst sportsdekket.

Nede på C-dekket møtte jeg de fra Otta igjen, de jobbet i dag i vaskeriet, hvor alle slags uniformer og klær ble levert ut i fra. ”Jeg skal bare levere jakka og forkleet mitt jeg gutter”…

”Skal du mønstre av allerede nå? Vi har jo ikke lagt fra land ennå!  Stadig husker jeg ansiktsuttrykket til han jeg pratet med da jeg fortalte at nå fikk andre ta seg av grytene, heisen var mitt revir fra nå av.
 
”Du skal vel ha en hvit jakke du nå da, og ikke en slik mer ubestemmelig grå som oss andre, og så sånne blanke knapper som du kan flytte over på skiftet”. ”Mulig det” sa jeg, litt senere var jeg på vei mot baugen av skipet der ”min” lugar var skjult i et sammensurium av korridorer. Ikke skjønte jeg hvorfor alt var så innviklet her. 

Nå ja, nå har jeg allerede avansert tenkte jeg, for en herlig tanke. 
Med i bagasjen min hadde jeg heldigvis en sort bukse, hvit skjorte og svart slips. 
Snakk om flaks, hvis jeg ikke hadde hatt disse plaggene med meg, ja da måtte jeg vel faktisk ha kjøpt det da, for dette var en del av den uniformen jeg måtte ha for å fungere i pikkolojobben. 
De fire sølvblanke knappene som for øvrig var festet til noen litt større nøkkelringer gjorde utslaget, i speilet så det hele ikke så verst ut. 

Til overmål hadde jeg tatt med meg svarte sko med de spissene, ja hadde jeg gått med de i dag snart 40 år senere, hadde jeg garantert fått modelljobb i et større motehus

 
 
  Min nye sjef
 
 
Så vandret jeg da av gårde mot min nye tilværelse som pikkolo, og fant tilbake uten å ha fått panikk. 
Oppe på a - dekket sto det en lang tynn fyr, ja faktisk lengre enn meg, som raget 193 cm over dørken. 

Han målte oss nye opp og ned med sitt skarpe blikk, bak mørke hornbriller: Han måtte jo helt sikkert være en med fartstid lengre enn oss,  
- det skulle det ikke 

  mye til for å ha, vi hadde jo ennå ikke lagt fra land.

Han presenterte seg som Terje Floberg Nilsen. , dette var første gang jeg så dette mennesket. Floberg skulle være vår nærmeste overordnete i de nærmeste dagene. Han så på hver og en av oss og spurte om navn osv. Så var vi i gang da med våre første oppdrag, - vi fikk beskjed om å bli med inn på land der vi inni et stort lagerhus hentet hver vår store haug med tunge grønne gardiner som skulle henges opp i ”Club Oslo”. 

Senere fikk jeg høre at Terje, som i alle år siden har vært min beste kamerat, hadde vært ute med ”Bergensfjord” og var en ”bereist” ung mann. Han hadde også en maskinutdannelse fra før, og hadde arbeidet nede på maskindørken. Her var det fire hjelpemaskiner som produserte elektrisk kraft.  

 

 

 

Hans arbeid der, varierte noe men en av hovedoppgavene var å peile drivstoffoljen på tankene, til dette brukte han enten lange staver av tre eller snorer meg peilestaver i enden.  Han fortalte meg senere at han måtte føre nøye journal, om hvor meget oljestanden til en hver tid hadde forandret seg. For øvrig drev han på  med pussing av messing og maling av rør, en jobb han senere fortalte at han likte veldig godt. Hans lønn for dette arbeidet her nede på maskindørken var mye høyere enn det han senere fikk der oppe blant oss reservemenn. 

Han hadde imidlertid et ønske om å få se noe av hva vi reiste forbi, og derfor gikk han opp til stuerten, ja han Henriksen, hvor han spurte om han kunne få en eller annen jobb, ja der oppe i gangene. Henriksen hadde da sett grunnende på denne unge mannen, som kom slentrende rett opp fra de lavere gemakker med dette spørsmålet.
Han måtte først spørre sjefen til Terje der nede i maskinen hvordan dette hang sammen. Sjefen der nede sa at han var svært lite interessert i å miste Floberg, for han var så flink og nøye med alt han gjorde. Han hadde en utpreget evne til å velge de rette fargene på rør  og flater, alt var satt mer i system enn fra før, med andre ord en uunnværlig ung mann. Henriksen skjønte med en gang at slike karer som Floberg var det ikke mange av, så han fikk overtalt sjefen der nede til å ”gi” ham Floberg.  

Til Terje sa han visstnok litt før vi møtte ham for første gang: ”Du Terje, du får ”bosse” disse nykommerne en stund du”. Sant og si så skjønte også jeg ganske raskt at denne Floberg virkelig kunne dette med å bosse folk. Ikke nok med at han bosset oss, han hadde også mye finere uniform enn oss andre, svarte bukser med blanke striper på sidene. Det tok for øvrig ikke lange stunden før vi fant tonen, og denne har vi faktisk bevart i disse snart 40 årene som har gått siden den gang.  
 
 

 

Først til København og så til Stavanger og Bergen

Fra mine første dager her på ”Oslofjord”, er det vel ikke så mye mer å fortelle, bortsett fra at det var mye som måtte være i orden før passasjerene kom om bord. Båten skulle legge fra allerede dagen etter, vår første anløpshavn var København. Der skulle vi ta med oss flere passasjerer, så videre til Stavanger og deretter til Bergen. I Bergen skulle vi ligge i ett døgn.

Mens vi ennå lå i Oslo, gjaldt det å gjøre seg mest mulig kjent med forholdene og hvor alt var om bord. Det var ingen lett sak, men det var nødvendig for vi skulle jo på mange måter være skipets ”ansikt” utad ovenfor passasjerene. Onsdag da vi kastet fortøyningene, sto det mange familiemedlemmer og andre venner og vinket farvel til oss som skulle ut til de fjerne strender.

Det er sant å si ikke så mye jeg husker verken fra København eller Stavanger, muligens på grunn av at bossen holdt oss nye i ånde. 
Å bevege seg mer eller mindre innaskjærs, byr heller ikke på de store utfordringene for kropp og sjel, riktignok var det september, så noe mer urolig sjø måtte man nok regne med etter hvert.  

 
 


 

  Bergen - her kunne reisen ha tatt slutt

Bergen, en skjønn by med mange attraksjoner for den som har tid til å se seg om. Merkelig nok ga bossen meg landlov her. 
Her holdt faktisk hele sjømannslivet på å ende for mitt vedkommende, her bodde det en dame som var en god venn av min mor og i særdeleshet ”onkel” Marcello. 
Mor hadde gitt meg streng beskjed om å besøke henne når vi ankom Bergen, og da var det vel best det da. 
Denne damen eide en av de større skomagasinene i den gamle delen av Bergen, en stor flott forretning, hvor hun nå bodde alene i andre etasje. 
Det var lett å komme inn der, verre var det å komme ut på båten igjen. 

Med en gang jeg kom inn av døren der, var det om å gjøre å få meg til å ta toget hjem til Oslo igjen, for Borghild, - min mor - var jo redd for meg, det hadde hun sagt i telefonen til henne. 
Min mors venninne var en stor og myndig dame, som var vant til å styre og bestemme. Hun sa for øvrig at var det penger jeg var ute etter så kunne jeg få dem av henne. 
Det var vanskelig å få henne til å forstå at det ikke var penger men helt andre årsaker som gjorde at jeg ville ut på de åpne hav. 

Hun selv hadde en datter som var gift med en styrmann og de var begge ute til sjøs, det likte hun ikke. Ettersom min mor ikke ville ta noen avgjørelse mot min vilje, som da var ganske åpenbar, ringte damen til ”onkel” Marcello. Hun la ut om sjølivets farer og fristelser for unge menn. 
Heldigvis hadde onkel M., de samme følelser for det å reise som jeg selv, og han sa til henne, at hun bare skulle la meg reise og ønske meg god tur i tillegg. Turen ville etter hans mening gi meg god trening i å greie meg utenfor mors moderlige armer. 
Gudskjelov, turen var reddet, det ble tur over til New York, cruise i Karibia, innom Sør-Amerika og vise versa. 

Vel om bord på båten igjen, sendte jeg onkel M. de varmeste tanker. 

... ...

  

 

Del 1 - Del 2 - Del 3 - Del 4 - Del 5 - Del 6 - Del 7 - Del 8 - Del 9 

Her kan du lese om 
Andre turer med Terje og Dag

(Web: G. Neverdal)

Bilder © Terje Floberg og Dag Haugaløkken
  

Bergen 1965

     
     
         


  

                   
               


Tips:

Dersom du vil ha større eller mindre skrift i teksten, venstreklikker du på dette ikonet i verktøylinja og velger ønsket skriftstørrelse:

Dersom dette ikonet ikke finnes i verktøylinja, kan du venstreklikke på "Vis" og deretter "Tekststørrelse" - du får da de samme valgmulighetene.

 

Bedrifter 

Kommunikasjon (Buss/Tog etc.)

Sport/Idrett/Foreninger/Lag

Forretninger

Reiseliv/Turisme

Stat/Fylke

Helsetjeneste/Legekontor

Sel Kommune

Utenlandske sider 

Hjemmesider

Skoler/Undervisning

Diverse (art. etc.)

 

 

www.norwegen1.com
www.links4students.com
www.grancanaria2000.com
www.otta2000.com
  
www.grytting.com

 

(Dette nettstedet har ikke ansvar for innholdet på de sidene det lenkes til)

© 

Start